Landsrepresentativ skogovervåking (ICP Forests Level I)
Overvåkingen på de landsrepresentative flatene i Norge (ICP Forests Level I) utføres av Landsskogtakseringen. Nærmere 20.000 trær fordelt på rundt 30 ulike treslag på mer enn 2.500 permanente flater i hele landet sjekkes årlig for skader, og kronetilstanden (kronetetthet og misfarging) registreres på rundt 10.000 gran- og furutrær. Disse dataene gir informasjon om skogens generelle helsetilstand i tid og rom, og om skogens utvikling og sykdommers utbredelse og forekomst både nasjonalt og på europeisk nivå (gjennom ICP Forests). Skogens helsetilstand har blitt overvåket på de landsrepresentative flatene siden 1989 under Overvåkingsprogrammet for skogskader (OPS).
Alle flater i den landsrepresentative skogovervåkingen inngår i Landsskogtakseringens registreringer i skog i et 3x3 km nett med permanente prøveflater som oppsøkes med femårige omdrev. Antall flater vil variere noe fra år til år grunnet Landsskogtakseringens registreringsmetodikk. Flatene representerer et tilfeldig utvalg av Norges skoger og er merket slik at nøyaktig samme areal og trær kan undersøkes hver gang. Dette gjør det mulig å fange opp endringer som har skjedd i skogforholdene over tid. Alle overvåkingsflater har et fast areal på 250 m2.
Kronetilstandsregistreringer fra et utvalg av de nasjonale flatene rapporteres årlig til den internasjonale skogovervåkingsdatabasen ved ICP Forests sammen med andre europeiske lands overvåkingsdata. Flateutvalget er tilpasset ICP Forests’ standard Level I nett (16x16 km) med én flate pr. 256 km2. Kronetilstandsregistreringer utføres tilnærmet likt over hele Europa i henhold til en felles manual som beskriver metodene.
Skogens vekst og helsetilstand bestemmes i stor grad av et samspill mellom jordsmonn, høyde over havet, breddegrad, trærnes alder, klima, skadegjørere og andre naturlige stressfaktorer. Langtransporterte luftforurensninger som sur nedbør og bakkenært ozon kan komme i tillegg til eller virke sammen med de nevnte faktorene. Unaturlig sterkt nåle- eller bladtap og misfarging i trekrona blir vanligvis tolket som et symptom på stress eller ubalanse. Trærnes kronetetthet (og farge) brukes derfor som indikator på skogens helsetilstand. ICP Forests’ standardiserte rapportering av kronetetthetsregistreringer, synlige kroneskader og deres årsaker, vil i kombinasjon bedre kunne forklare variasjoner i trærnes kronetilstand. I tillegg vil registreringer av skader og årsaksforhold over tid kunne gi et bilde av utbredelse, forekomst og skadelige virkninger av insekter, sopp, klimatiske forhold, luftforurensning og andre faktorer som påvirker skogene i Europa.
Kronetilstandsregistreringer i den landsrepresentative overvåkingen omfatter helseparameterne kronetetthet, kronefarge og biotiske og abiotiske skader. Kronetetthet og -farge bedømmes på gran og furu, mens skaderegistreringer utføres på alle treslag som forekommer på overvåkingsflatene. Det registreres bare ett skadetilfelle pr. tre, hvis et tre har flere skader registreres den som har størst betydning for treets tilstand. I tillegg anslås trærnes alder.
Skogens vekst og helsetilstand bestemmes i stor grad av et samspill mellom jordsmonn, høyde over havet, breddegrad, trærnes alder, klima, skadegjørere og andre naturlige stressfaktorer. Langtransporterte luftforurensninger som sur nedbør og bakkenært ozon kan komme i tillegg til eller virke sammen med de nevnte faktorene. Unaturlig sterkt nåle- eller bladtap og misfarging i trekrona blir vanligvis tolket som et symptom på stress eller ubalanse. Trærnes kronetetthet (og farge) brukes derfor som indikator på skogens helsetilstand. ICP Forests’ standardiserte rapportering av kronetetthetsregistreringer, synlige kroneskader og deres årsaker, vil i kombinasjon bedre kunne forklare variasjoner i trærnes kronetilstand. I tillegg vil registreringer av skader og årsaksforhold over tid kunne gi et bilde av utbredelse, forekomst og skadelige virkninger av insekter, sopp, klimatiske forhold, luftforurensning og andre faktorer som påvirker skogene i Europa.
Kronetilstandsregistreringer i den landsrepresentative overvåkingen omfatter helseparameterne kronetetthet, kronefarge og biotiske og abiotiske skader. Kronetetthet og -farge bedømmes på gran og furu, mens skaderegistreringer utføres på alle treslag som forekommer på overvåkingsflatene. Det registreres bare ett skadetilfelle pr. tre, hvis et tre har flere skader registreres den som har størst betydning for treets tilstand. I tillegg anslås trærnes alder.
Publikasjoner
Til dokument
Forfattere
Volkmar Timmermann Henrik Antzée-Hyllseth Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Paal Krokene Christian Kuehne Torstein Kvamme Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Ole Jakob Bae Næss Joyce Machado Nunes Romeiro Sverre Solberg Arvid Svensson Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning. Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer: 1. Landsrepresentativ skogovervåking; 2. Intensiv skogovervåking; 3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder; 4. Overvåking av fremmede trelevende insekter; 5. Almesyken sprer seg til nye områder; 6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke; 7. Andre spesielle skogskader i 2024.
Til dokument
Forfattere
Volkmar Timmermann Nenad Potočić Anne-Katrin Prescher Alexa Michel Katrin Haggenmüller Till KirchnerSammendrag
In 2024, our sample remained stable with 27 participating countries and the largest number of assessed plots since 2019. We witnessed a very slight increase of 0.2 percentage points (%p) in mean defoliation as compared to 2023, mainly due to an increase of 0.5%p for broadleaves, while defoliation of conifers remained almost unchanged (0.1%p decrease). The strongest increase in defoliation occurred in deciduous (sub-) Mediterranean oaks (+2.1%p), while the strongest decrease was recorded in Norway spruce (-0.8%p). Deciduous temperate oaks had the highest (29.7%) and Norway spruce the lowest (22.4%) mean defoliation. Trend analyses show a considerable increase in defoliation of evergreen oaks (7.1%p), common beech (6%p), Norway spruce (5.5%p), and deciduous temperate oaks (5%p) over the past 20 years. The increase in defoliation for Scots pine and Mediterranean lowland pines (3.7 and 3.3%p, respectively) was more moderate. The results of the trend analyses were not significant for deciduous (sub-) Mediterranean oaks and Austrian pine. The percentage of trees with damage symptoms (48.6%) was almost the same as in 2023 (-0.5%p). As in previous years, the number of damage symptoms per assessed tree was substantially higher for broadleaves than for conifers (0.86 vs. 0.55, respectively). Insects, abiotic causes, and fungi were the most common damage agent groups for all species, comprising altogether more than half of all damage records. Tree mortality in 2024 was 1.1% (1 145 trees), i.e. at the same level as in the year before. While mortality rates for the main species and species groups ranged from 0.6 to 1.6%, mortality of Betula spp. and European ash was higher with 2.4% and 7% respectively.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Marco Ferretti Arthur Gessler Nathalie Cools Stefan Fleck Rossella Guerrieri Tamara Jakovljević Manuel Nicolas Tiina M. Nieminen Diana Pitar Nenad Potočić Stephan Raspe Marcus Schaub Kai Schwärzel Volkmar Timmermann Monika Vejpustková Lars Vesterdal Petteri Vanninen Peter Waldner Lothar Zimmermann Tanja GM SandersSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Mladen Ognjenovic Ivan Seletkovic Mia Marušic Mathieu Jonard Pasi Rautio Volkmar Timmermann Melita Percec Tadic Miran Lanšcak Damir Ugarkovic Nenad PotocicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Mladen Ognjenović Ivan Seletković Nenad Potočić Mia Marušić Melita Perčec Tadić Mathieu Jonard Pasi Rautio Volkmar Timmermann Lucija Lovreškov Damir UgarkovićSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nenad Potocic Volkmar Timmermann Mladen Ognjenovic Anne-Katrin Prescher Kai Schwärzel Marco FerrettiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Anita Nussbaumer Peter Waldner Vladislav Apuhtin Fatih Aytar Sue Benham Filippo Bussotti Johannes Eichhorn Nadine Eickenscheidt Petr Fabianek Lutz Falkenried Stefan Leca Martti Lindgren María José Manzano Serrano Stefan Neagu Seppo Nevalainen Jozef Pajtik Nenad Potočić Pasi Rautio Geert Sioen Vidas Stakėnas Celal Tasdemir Iben Margrete Thomsen Volkmar Timmermann Liisa Ukonmaanaho Arne Verstraeten Sören Wulff Arthur GesslerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Anita Nussbaumer Peter Waldner Sophia Etzold Arthur Gessler Sue Benham Iben Margrete Thomsen Bruno Bilde Jørgensen Volkmar Timmermann Arne Verstraeten Geert Sioen Pasi Rautio Liisa Ukonmaanaho Mitja Skudnik Vladislav Apuhtin Sabine Braun Alexandra WauerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag