Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Venche Talgø Birgitte Henriksen Anette Sundbye Terje Pundsnes Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
Innan vintergrøne lauvtre er kristtorn den klart største klyppegrøntkulturen. Mykje kristtorn vert i dag tatt ut frå villbestand, særleg i Rogaland. Kristtornproduksjonen i dette fylket har ein årleg førstehandsverdi på om lag 1,2 mill. Stort bladfall er vanlig i villbestand av kristtorn, men førekjem også i klyppegrøntfelt. Ofte vil ein sjå at berre siste års bladverk heng på buskane/trea. Bladfall (og til dels dryssing av bær) i perioden frå hausting til sal er også eit stort problem. Insektet kristtornminerfluge kan gjera stor skade på bladverket, men denne artikkelen presenterar også ei rad ulike soppar som er registrerte på skadd kristtorn her i landet.
Sammendrag
Organic farmers are often advised to plough shallowly (<15 cm) in order to optimise nutrient turnover and to promote the activity of soil biota, but deeper for better control of perennial weeds. Different ploughing depths (13 vs 25 cm) had minor effects on decomposition rate of barley straw and earthworm activity in the decomposing straw when using a light tractor (2 and 4 Mg). However, different burying depths (13 vs 25 cm) of barley straw had some important effects on decomposition and earthworm activity.
Sammendrag
Avlingsskader på eng forårsaket av gåsebeiting er et problem for jordbruket i flere kystområder. Hvordan gåsemøkk påvirker kvalitet og smakelighet på surfôret, ble nærmere undersøkt som en del av et større prosjekt ”Tiltak i eng mot beiting av grågås” (1997-2001). Bakgrunnen for dette delprosjektet var at flere husdyrprodusenter hadde mistanke om at gåseekskrementene reduserte smakeligheten av surfôret – bl.a. gjennom redusert gjæringskvalitet.
Sammendrag
Norsk gartnerinæring bruker anslagsvis 1 000 GWh per år. Planteproduksjon i veksthus her i landet har stort behov for elektrisk energi og avhengig av kultur og produksjonsopplegg varierer andelen elektrisk energi fra 50-80 %.. Naturgass er blitt et supplement til elektrisk energi i Rogaland de siste årene. I arbeidet med å sikre veksthusnæringen tilgang på elektrisk kraft kan kraft/varme-anlegg være et alternativ, ettersom plantene kan nyttiggjøre seg CO2 i avgassen. I utredningen er det skissert et forsøksanlegg for testing av energiløsninger for veksthus basert på naturgass og aktuelt utstyr for produksjon og oppsamling av energi for senere bruk.
Sammendrag
Rovdyrklaver, også kalt gaupeklaver, har vært benyttet på lam som forebyggende tiltak siden starten på 1990-tallet. Mange fylker har vært involvert i slike prosjekt, men det er kun i Buskerud, Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag bruken av gaupeklaver har blitt fulgt opp i mer enn to år. Grunnen til at mange har avsluttet prosjektene sine etter ett til to år er mangel på en klar forebyggende effekt av tiltaket. Variasjonen i lammetap har vært stor både mellom områder og mellom år i samme område. Det samme gjelder variasjon i lammetap med hensyn på hvilken type klave som har blitt benyttet. Til tross for dette viser denne undersøkelsen at de aller fleste forsøkene har ført til at lam med klaver har hatt lavere dødelighet i forhold til lam uten klaver, både i og mellom besetninger.
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Kirsebærfluge er ein av dei viktigaste skadedyra i søtkirsebær i Europa. Dei vaksne flugene legg egg i bæra, og larvene utviklar seg inni bæra. Skadde frukter vert mjuke, rotnar lettare og har ei larve inni. Ved høge temperaturar vil kirsebærfluga vere meir aktiv og gjere større skade, men når temperaturen er under 16 ºC er fluga lite aktiv. I Noreg er arten registrert både på Sørlandet, Austlandet, i Telemark og Indre Hardanger.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Utsatt slipp til utmark om våren og tidlig nedsanking av sau om høsten kan bidra til å redusere tapene av sau og lam til rovvilt. Tiltaket krever god tilgang på inngjerdete beitearealer. Det er viktig at vegetasjonen på de tidlige høstbeitene har vært høstet tidligere i sesongen for å sikre god beitekvalitet. Bruk av kunstgjødsel og mekanisk beitepusser er aktuelle metoder for å sikre tilstrekkelig beite av god kvalitet. Tilsyn av dyra er viktig.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Raske og effektive reduksjoner i fosfortilførsler til ferskvann fra dyrka mark kan oppnås dersom en fokuserer på de arealene som bidrar med de største tapene. Det krever både kunnskap om prosesser som fører til fosfortap, og et verktøy som kan kartlegge arealene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for gårdbrukere, rådgivere og evt. myndigheter. Fosforindeksen er et slikt verktøy som kan brukes til å rangere arealer i relasjon til fosfortap. Den er basert på informasjon for hvert skifte om bl.a. erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda, driftspraksis og avstand til vassdrag. Indeksen er basert på opplysninger som er tilgjengelige for alle bønder i gjødselplan eller fra statistiske kilder. I tiltaksplanlegging på gårdsnivå kan fosforindeksen brukes som hjelpemiddel for å vurdere de mest effektive tiltak.
Sammendrag
Foreløpige resultater fra prosjektet viser: - Hundekvein – Agrostis canina er et alternativ til krypkvein på golfbaner med høyt budsjett og ambisjonsnivå. ’CIS AC1’ (’Villa’) er en lovende sort både i nordlig / kontinental og sørlig / kystnær klimasone. Hundekvein bygger mye filt og må stelles deretter. - Innen krypkvein – Agrostis stoloniferera skiller den norske sorten ’Nordlys’ seg ut med klart best vinterherdighet. Andre sorter med godt helhetsinntrykk er ’Bueno’ og ’Penncross’ i nordlig / kontinental sone og ’Independence’ og ’Penn G1’ i sørlig / kystnær sone. - Av engkvein - Agrostis capillaris, er ’Jorvik’ en lovende sort i begge klimasoner. Frøblandinger av rødsvingel/engkvein til greener i innlandet / nordlig klimasone bør i tillegg inneholde en norsk engkveinsort, for eksempel ‘Leirin’. - Av rødsvingel - Festuca rubra synes ’Kiruna’ (uten utløpere), ’Cezanne’ og ’Baroyal’ (begge korte utløpere) å være gode valg for golfgreener i hele Skandinavia. Av sorter uten utløpere kan disse kompletteres med ’Calliope’ og ’Center’ i sørlig / kystnær klimasone, og ’Soberana’ og ’Bargreen’ i nordlig/ kontinental sone.
Populærvitenskapelig – International Herbage Seed Conference til Norge i juni 2007.
Trygve S. Aamlid
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ledergruppa for "International Herbage Seed Research Group (IHSG)" har bestemt at den neste verdenskonferansen for frøavlsforsking skal finne sted i Norge i dagene 17-20.juni 2007. Møtested er Gjennestad gartnerskole, men det blir også ekskursjoner til frøavlere og forsøksfelter i Vestfold, og til Bioforsk Øst Landvik. Valget av Norge fant sted etter å ha vurdert tilsvarende tilbud fra det viktige frøavlslandet Nederland, samt fra Etiopia som er stor når det gjelder forsking på tropiske gras- og belgvekster. Valget av Norge som konferanseland er en anerkjennelse av norsk frøavl og frøavlsforsking.