Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Arne Steffenrem

Sammendrag

Wood based products come from a renewable resource playing an important part of the carbon cycle and are therefore regarded environmentally friendly compared to many other alternatives. We might therefore expect a more intensive use of the timber resource in the future. An increase in the supply and net value of timber products from a given area requires more intensive and cost efficient forest management. However, a faster growth rate in general and an increase in the juvenile wood proportion specifically, might come in conflict with the desirable wood quality. Tree breeding programs for Norway spruce (Picea abies L. Karst.) aim to follow up the general demands by providing forestry with plant materials that have superior growth and high wood quality. It is therefore important to establish a better knowledge of the potential of improving wood quality characters in this species through breeding. Characteristics important for structural strength and dimensional stability in conifers are wood density, spiral grain, microfibril angle (MfA) in the S2 layer in the secondary cell wall, branch characteristics and stem straightness. We have studied the genetic variation and correlation patterns for these traits and the direct end-use performance of clearwood samples in terms of stiffness (MOE) and strength (MOR) in four studies of Norway spruce (Paper I-IV). Wood quality traits of defect free wood were studied in Paper I and II. The materials used were 28 and 29 year old progeny trials planted in South East Norway on fertile soils. Significant genetic variation was found for wood density, MfA and spiral grain in both studies (p < 0.05). MOE and MOR, measured by static bending, were studied in one of the materials and the genetic variation was found to be highly significant (p < 0.01). There was also significant genetic variation (p < 0.05) in MOE estimated (MOEest) from wood density and the x-ray diffractometry pattern from the S2 layer obtained by SilviScan®-3. Genetic parameters were estimated in Paper II with large standard errors. The parameters must therefore be used with caution and preferably with support from other studies. We could confirm earlier studies of high genetic variation and low genotype by environment interactions (GxE) for wood density and spiral grain. Parameter estimates for MfA and MOEest, from one site, suggest that these are under moderate to strong genetic control in Norway spruce. Phenotypic correlations between growth traits (height and diameter growth) and wood quality traits were negative for wood density, positive for MfA and negative for MOEest. Genetic relationships showed the same trends for diameter growth, but not for height growth. The genetic and environmental variation in branch characteristics (Paper III and IV) were studied in three sets of progeny trials that were 22, 28 and 29 years old from planting. Stem straightness was studied in the 22-year old trial only. The branch diameter was highly influenced by site index and spacing. Number of branches formed and stem straightness seems to be under stronger genetic control. Individual tree heritabilities for growth traits, branch diameter and stem straightness were estimated in the 22-year old progeny trial planted at two sites. The trials were planted with different spacing, which allowed us to study genotype by spacing interactions. Heritability for growth traits and branch diameter across sites were moderate (0.14 - 0.19) compared to the higher values found for stem straightness (0.28). GxE, and thereby genotype by spacing interactions were not important for any of the traits. Heritability for number of branches, estimated from one of the sites, was 0.24. There was a strong and positive genetic correlation between growth traits and branch diameter. The presence of genetic variation for most wood quality traits suggests that these can be improved by tree breeding. However, genetic correlations with growth traits indicate that selection solely for growth might have adverse effects on wood quality. It is therefore important to balance the gain in growth and wood quality. Implementation of several adversely correlated traits in a breeding program reduces its efficiency. It is therefore essential that tree breeding, silvicultural practices and forest industrial needs interact when developing tree breeding programs to obtain an optimal strategy for selection and utilization of improved plant materials.

Forfattere

Martin E. Smith Hans Geir Eiken Leif Ollila Camilla Tobiassen Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Ingvild Wartiainen

Sammendrag

Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).

Forfattere

Erlend Nybakk Terje Birkeland Per Otto Flæte Knut Finstad

Sammendrag

A bucking-to-value optimization system has traditionally been used by applying price matrices in bucking control to maximize the value of single stems and thereby the income of Norwegian forest owners. This system improved the possibilities of customization of sawlog supply, but the differences between the demand and the output sawlog distribution are still significant. Hence, a new bucking system, called bucking-to-demand, was developed in Sweden in the late 80s and was also introduced in Finland. To better meet the demand of single sawmills, the harvesters use a new demand matrix in addition to the price matrix. The main objective of this case study was to evaluate the potential of achieving a more market-oriented sawlog production in Norway by utilizing the bucking-to-demand system in bucking optimization. The results showed that a bucking-to-demand system gave a higher apportionment degree than a traditional bucking-to-value system. Bucking-to-demand had a larger effect (apportionment degree) than bucking-to-value in forests with high site indexes compared with forests with low site indexes. Additionally, the value discrepancy between the two bucking systems tended to be smaller on low-productivity forest sites than on highproductivity sites. The results imply that the bucking-to-demand system can be an effective tool for achieving a more customized log production in Norway, which in turn will increase the added value in the Norwegian forest products value chain.

Forfattere

Martin E. Smith Hans Geir Eiken Leif Ollila Camilla Tobiassen Siv Grete Aarnes Paul Eric Aspholm Ingvild Wartiainen

Sammendrag

Hårfeller ble brukt til å kartlegge aktivitet av brunbjørn(Ursus arctos) i Pasvikdalen, Finnmark i august/september 2008 i to ulike områder: 1) i et område I nærheten av sparsom bebyggelse med hus, hytter og flere aktive gårdsbruk; og 2) i et område som var ubebodd. Studien hadde som målsetting å videreutvikle hårfeller som en ikke-forstyrende overvåkningsmetode. Rutenettet av hårfeller var i forsøket delt i to områder, hver med 10 ruter á 2,5 km x 2,5 km (totalt 125 km2). Hver felle ble besøkt en gang per uke med kontroll for hår og fornying av luktestoff. Fra 13. august til 10. september samlet vi inn 85 hårprøver på 12 av de 20 hårfellene. Denne nye og mer intensive hårfellermetoden som ble brukt her (små ruter og ukentlig besøk og luktstoff påfyll) var mer effektiv enn andre tidligere rapporterte hårfelle prosjekter. I denne studien ble det samlet 4,25 hårprøver per felle per måned sammenlignet med 1,75 hårprøver/felle/måned fra samme område under i vårt mindre intensive forsøk i 2007, og med 0,3-1,0 prøver/felle/måned rapportert i et stort prosjekt i Glacier National Park, Montana in 1998/2000. Genetiske analyser av våre prøver påviste bjørne-DNA i 74 prøver (87 %), og fullstendige DNA-profiler ble etablert for 67 av disse prøvene (79 % av prøvene, og 90 % av de DNA positiv prøvene). DNA profilene identifiserte 13 ulike individer, der 7 var hunndyr, 6 var hanndyr, og dette gav en bjørnetetthet på 1.04 bjørner / 10 km2. Tidligere ikke-forstyrende innsamlings prosjekter fra same område har vist en mulig overvekt av hanndyr med mer tilfeldig innsamling av ekskrementer. Hårfellemetoden ser ut til å være bedre til å fange opp prøver fra begge kjønn. Det ble påvist mer aktivitet fra bjørn i det ubebodde område (Område 2: 63 prøver fra minst 10 ulike bjørn på 8 av 10 feller) enn nær det spredt bebodde område (Område 1: 22 prøver fra 5 ulike bjørn på 4 av 10 feller). Bare 1 bjørn var lokalisert i begge områder. Brunbjørn aktiviteten i området nær bebyggelse var høyere i de to første to innsamlingsperiodene (4 bjørn observert i august) enn i de to siste innsamlingsperiodene (1 bjørn observert i september). Bjørnaktiviteten var konsekvent høyere og økende fra august til september i det ubebodde området (6 ulike bjørn i august og 8 ulike bjørn i september).

Forfattere

Erlend Ystrøm Haartveit Per Otto Flæte

Sammendrag

Wood from different tree species is commonly similar in visual appearance but still have considerable differences in machining and wood properties. Even heartwood and sapwood from the same tree species may be difficult to separate visually, but the wood properties important for the quality of the final products may differ. Hence, within the forest products industry there is a great need to non-destructively evaluate wood quality prior to and during manufacturing in order to ensure effective allocation of raw material, and to obtain consistent and well defined quality of the end products. Near infrared spectroscopy is a promising technique because it requires minimal, if any, sample preparation and provides results rapidly, even when used on intact, opaque biological samples. In this paper we use near infrared spectroscopy combined with multivariate statistical analyses for classification of wood types. Case I considers heartwood and sapwood from Scots pine. On freshly cut wood heartwood and sapwood are visually similar, but the wood properties differ. Case II considers wood from tree different species of spruce, Norway spruce, Sitka spruce and Lutz spruce. The species have differences mechanical and machining properties. NIR spectra were recorded directly on solid wood surfaces. The multivariate statistical analyses were based on partial least squares methodology and resulted in successful classification of wood types in both cases. All models were validated using test set validation. In both cases the result showed that near infrared spectroscopy and multivariate statistics can be used to develop well-performing prediction models for classification of visually similar wood types.

Forfattere

Alemayehu Chala May Bente Brurberg Anne Marte Tronsmo

Sammendrag

Sorghum anthracnose caused by Colletotrichum sublineolum is one of the most destructive diseases of sorghum around the world. Owing to the production of sorghum in a wide range of agro-ecological zones with different farming systems since earlier times, diverse sorghum land races exist in Ethiopia that may be creating favorable conditions for the presence of diverse pathogen races. It is for the time being not possible to exploit the variations in the landraces to develop sustainable and affordable disease management strategies because information on the genetic diversity of both the plant and the pathogen are little or lacking in Ethiopian condition. Therefore the current project was developed with the objectives of studying the reaction of Ethiopian adapted sorghum germplasm to anthracnose infection and investigating the morphological and genetic variations among isolates of C. sublineolum from Ethiopia. Two separate experiments are being conducted to achieve these objectives. The first experiment deals with field screening of sorghum germplasm for resistance to anthracnose. More than 100 sorghum lines were screened in 2006 and 2007 cropping seasons at Alaba and Wolayta, Southern Ethiopia. Anthracnose severity at 140 days post planting, measured as the proportion of leaves covered by the disease, ranged from 11% to more than 50% over the 2 years. Results of this experiment revealed the existence of variations in the reaction of the tested lines to natural infection by anthracnose. Some of the lines appeared to possess a good level of stable resistance while others show differential reactions across experimental locations and years. This suggests not only the potential of Ethiopian adapted sorghum germplasm in serving as sources of resistance to anthracnose but also the impact environmental conditions may have on the genotype response to the disease. Furthermore this may suggest the presence of different pathogen pathotypes in the two experimental sites. The second experiment is aimed at investigating the morphological, pathogenic and genetic variations among C. sublineolum isolates from Ethiopia. To achieve this objective more than 90 leaf samples were collected from different parts of Ethiopia and brought to Norway for laboratory analysis. Single spore isolates are being grown on culture media and the genetic variations among the isolates will be analyzed using AFLP. Besides, the isolates will be characterized morphologically. In addition, selected isolates representing different genetic and morphological groups will be inoculated to sets of differential cultivars obtained from Texas, USA in a green house. The experiment will be arranged in CRD (completely randomized design) with 3 replications, and data will be recorded on the presence or absence of anthracnose and severity of the disease will be measured at a week interval to determine the pathogenecity and aggressiveness of the isolates.

Forfattere

Gunn Mari Strømeng

Sammendrag

Gråskimmel er en soppsjukdom som forårsakes av plantepatogenet Botrytis cinerea Pers. ex Fr. Denne skadegjøreren fører til store avlingstap i jordbær (Fragaria x ananassa), og det brukes mye kjemiske plantevernmidler for å bekjempe den. Dette arbeidet har i hovedsak omfattet undersøkelser knyttet til to alternative bekjempelsesstrategier; reduksjon av smittepresset i jordbærfelt om høsten og om våren før blomstring, og biologisk bekjempelse i blomstringen med bruk av nyttesopp (antagonistisk sopp). Den viktigste kilden til danning av konidier om våren var dødt og visnende plantemateriale av jordbær. Overvintrede sklerotier var i gjennomsnitt like viktige for produksjon av konidier som overvintret mycel i plantemateriale, men det var en sterk tendens til at enten sklerotier eller mycel sto for størstedelen av konidieproduksjonen innen et felt og år. Smitte i halm, ugras og jord var av liten betydning for konidiedanning om våren. Feltforsøk ble gjennomført i jordbærfelt i forskjellige fylker i Sør-Norge med sprøyting av fungicider og antagonistene Trichoderma og Clonostachys om høsten og om våren før blomstring. Behandlingene ga i de fleste tilfeller ingen effekt på gråskimmelangrep, men i ett tilfelle var det mindre gråskimmel når det ble sprøytet med fenheksamid høst og vår. Sprøyting med sporesuspensjoner av kommersielle preparater av Trichoderma eller uformulerte antagonister (Trichoderma og Clonostachys) i blomstringen, eller tilførsel av Trichoderma-sporer til jordbærblomstene ved hjelp av pollinerende insekter ga ingen reduksjon av gråskimmel i feltforsøk. Vi undersøkte ulike metoder for deteksjon av latente B. cinerea-infeksjoner i jordbærblomster for å se om dette kunne brukes til å teste potensielle antagonisters evne til å hemme blomsterinfeksjoner. Kvantitativ real-time PCR var den mest sensitive av metodene vi testet, og detekterte B. cinerea DNA 24 timer etter inokulering. Innvirkningen av ulike fuktighetsforhold gjennom blomstring og høsting på blomsterinfeksjon og symptomutvikling ble undersøkt. Kontinuerlig fuktige bladoverflater og høy relativ luftfuktighet (RH) resulterte i et betydelig avlingstap fordi B. cinerea forårsaket visning av blomster. Jordbærblomster som ble gitt ulike kombinasjoner av perioder med høy og lav RH etter inokulering utviklet begernekroser etter 96 timer ved høy RH, uavhengig av om det var kontinuerlig høy RH, eller avbrudd med tørre perioder etter 24 til 72 timer. Resultatene indikerer at fuktighetsforhold etter blomsterinfeksjon er avgjørende for når i bærutviklingen symptomene kommer til syne.

Forfattere

Anders Lunnan Lelde Vilkriste Gunnar Wilhelmsen Diana Mizaraite Antti Asikainen Dominik Röser

Sammendrag

Bioenergy projects must be economically viable for the different actors in the value chain. Economic studies can contribute to the understanding of the competitive situation of bioenergy. Sustainability aspects, supply and demand aspects, regional cooperation and impacts and external effects are discussed. Recommendations for bioenergy policy to promote a more integrated market for biofuels in the Baltic Sea region is given

Forfattere

Maria Herrero Arthur de Cock Sonja Klemsdal Brita Toppe

Sammendrag

In 2006, a survey of root diseases in greenhouse pot plants started in Norway. During this survey an unknown Phytophthora sp. was isolated several times. The ITSrDNA region of these isolates were sequenced and compared to the GenBank database. The determined ITS sequences of the isolates matched the sequence of Phythophthora taxon niederhauserii.The diseased plants originated from 5 different greenhouse sites. Isolates were obtained from ivy (Hedera helix), begonia-hybrids (Begonia × hiemalis and Begonais × cheimantha), gloxinia (Sinninga speciosa) and kalanchoë (Kalanchoë blossfeldiana). Symptoms on begonia, gloxinia and ivy included necrotic roots and stems with the necrosis advancing to the leaves via the petioles. In the case of ivy and gloxinia, wilting of the whole plant was observed. In kalanchoë only discoloration of roots and reduced plant growth was seen. Koch postulates have been completed for ivy and gloxinia. The pathogen caused aggressive root-rot in 22 different ivy-cultivars.

Forfattere

H Dupré de Boulois Erik Joner C Leyval I Jakobsen B.D. Chen P Roos Y Thiry G Rufyikiri B Delvaux S Declerck

Sammendrag

This review summarizes current knowledge on the contribution of mycorrhizal fungi to radiocesium immobilization and plant accumulation. These root symbionts develop extended hyphae in soils and readily contribute to the soil-to-plant transfer of some nutrients. Available data show that ecto-mycorrhizal (ECM) fungi can accumulate high concentration of radiocesium in their extraradical phase while radiocesium uptake and accumulation by arbuscular mycorrhizal (AM) fungi is limited. Yet, both ECM and AM fungi can transport radiocesium to their host plants, but this transport is low. In addition, mycorrhizal fungi could thus either store radiocesium in their intraradical phase or limit its root-to-shoot translocation. The review discusses the impact of soil characteristics, and fungal and plant transporters on radiocesium uptake and accumulation in plants, as well as the potential role of mycorrhizal fungi in phytoremediation strategies.