Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Marina Gamborg Håkon Borch Elisabeth Fossnes Ketil Nord Thepa Kirubahara Hans Martin Hanslin Jørn-Frode Nordhagen Ola Stedje HanserudSammendrag
Lørenskog har en uheldig deling av sentrale sentrumsområdene av Rv 159 som lager en barriere mellom nordre og søndre del. Kommunen har lenge ønsket å forbedre utfordrende situasjonen veien skaper. Dette prosjektet peker på enkle tiltak, og trinnvis utvikling av en løsning. Rapporten ser på grønne forbindelser, utvikling av byrom og parkløsninger som med konseptuelt innhold som understøtter lokalt biologisk mangfold, gir gode møterom og menneskelig trivsel. Prosjektet har pekt på løsninger som bygger på tidligere planer...
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler, bier, sommerfuglar, biller og blomsterfluer nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formere seg.
Sammendrag
Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder. For å lykkes med etablering av en blomstereng og for å holde den i hevd er det viktig å etterligne best mulig de økologiske forholdene som over mange år har skapt de artsrike, kulturbetinga slåtteengene i landbruket.
Sammendrag
Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler og andre villbier, sommarfuglar, biller og blomsterfluger nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formeira seg.
Sammendrag
Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal slås bare en til to ganger i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv vil ei blomstereng være et nyttig bidrag for å øke mangfoldet av insekter og planter. Pollinerende insekter er avhengige av et stort mangfold av blomster for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom hele sesongen. Motsatt er plantene avhengige av humler og andre villbier, sommerfugler, biller og blomsterfluer for at de skal kunne formere seg.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er tilleggsutredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved eventuell etablering av hyttefelt på Myklenesåsen, Senja kommune.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Immigration has changed the United States from having a predominantly white to a more ethnically diverse population. People who move to the U.S. may initially have diets unlike native-born Americans but gradually adopt eating patterns more like them. Using NHANES data and a censored gamma regression model, this study estimated the daily consumption of major food products among groups of immigrants and the corresponding groups born in the U.S. Results show that immigrants had lower consumption of meat and higher consumption of fruits and vegetables, and immigrants’ consumption converged towards a less healthy American diet after five years in the U.S.
Forfattere
Hyung Sik Choi Torbjörn Jansson Alan Matthews Klaus MittenzweiSammendrag
The UK exited the EU on 31 January 2020, with a transition period agreed as part of the Withdrawal Agreement. During this transition period the UK and the EU will decide on their future trading relationship. No matter what form this relationship takes, there will be disturbances to agri‐food markets. This study analyses four different scenarios with increasing barriers to trade, ranging from a very close relationship similar to the European Economic Area to a distant relationship in which the UK and EU trade on Most Favoured Nation terms, using the EU focused global agricultural sector model CAPRI. In the UK, food prices will increase in all scenarios, making consumers in the UK the biggest losers. Only in a free trade agreement scenario does the UK show an unambiguous positive net welfare gain in just the agri‐food sector. In the case of the European Economic Area scenario, which assumes continued access to the single market, the net welfare impact would depend on the size of the UK’s continued contribution to the EU. In the EU, declining food prices would benefit consumers but the sum of the loss in farmers’ incomes and the UK’s EU CAP contribution would be much greater than the consumer’s gain. These impacts in agricultural markets under different future trade arrangements will also be influenced by the UK’s agricultural policy changes in direct payments as well as by possible further UK trade liberalisation after the end of the transition period.