Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Transport av pesticider bundet til jordpartikler til dypere jordlag og videre til vannveier er dokumentert i norske og utenlandske undersøkelser. Betingelsene for slik transport varierer med jordsmonn, jordbruksdrift og klima, og studier av prosessene under norske forhold med henblikk på avbøtende tiltak er igangsatt.
Sammendrag
VIPS-varslene har i de fleste tilfellene kommet til omtrent riktig tid til tross for at det også var andre sjukdommer enn hveteaksprikk til stede i noen tilfeller.
Sammendrag
Tre års forsøk har vist inkonsistente resultater for sprøyting med Moddus i frøeng ev kvitkløver. I sum for forsøka kan vekstregulering ikke anbefales. Forsøka har bekreftet at frøeng av kvitkløver bør insektsprøytes. Pr. dato er bare pyretroider, for eksempel Fastac i dosen 40 ml/daa, tillatt til denne sprøytinga. Optimal sprøytetid er like før begynnende blomstring.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
I gjennomsnitt for forsøkene disse to årene har Cycocel gitt et noe bedre resultat både på legde og avling enn Cerone. Cycocel har gitt et resultat på nivå med bruk av soppbekjempingsmidlene avlingsmessig, men har gitt et noe bedre resultat mot legda. Dersom det var satt inn en behandling med Cycocel, hadde en ikke noe igjen avlingsmessig for å behandle med Cerone i tillegg. Soppbekjemping ga en meravling, og det er verdt å merke seg soppmidlenes effekt på legden. Kombinasjonen av Cycocel 750 og en soppbekjempelse ga det beste resultatet avlingsmessig, og reduserte risikoen for redusert falltall.
Sammendrag
I middel for to forsøk i frøeng av sauesvingel ble det i 2007 oppnådd 16 % meravling ved sprøyting med en tankblanding av vekstreguleringsmidlet CCC 750 (267 ml/daa) og soppmidlet Amistar Duo (100 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst eller litt seinere. Vi trenger resultater fra minst ett år til før vi kan tilrå off-label godkjenning av noen av disse preparatene i sauesvingel.
Forfattere
Per SteinsholtSammendrag
Det er registret betydelige mengder vekstsprekk i poteter dyrket i 2007. Dette kan ha flere årsaker, ikke bare ujevne vekstforhold. Andre årsaker kan være angrep av virus Y (PVY), skader av plantevernmidler og skader av svartskurv (Rhizoctonia solani).
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vekstsprekker kan skyldes flere ulike faktorer, og er en stor kvalitetsfeil til de fleste potetproduksjoner enten det er konsum-, chips-, skrelle eller pommes frites produksjon. Sortene reagerer forskjellige på vekstforhold som kan gi vekstsprekk.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Fosfor er begrensende næringsstoff for algevekst i de fleste jordbrukspåvirkede innsjøer. Fosfortap fra jordbruksarealer er en viktig kilde for fosfor, men ikke alle arealer har like stor risiko for fosfortap. Fosforindeksen er utviklet for å definere forskjeller i risiko for P tap og for å øke forståelsen for hvilke arealer og hvilke tiltak som bør prioriteres.
Forfattere
Martha Ebbesvik Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Espen Govasmark Håvard SteinshamnSammendrag
Innholdet av råprotein i en stor del av graset fra førsteslåtten på økologiske ku- og sauegårder var lavt. Innholdet i andreslåtten var høyere. Kløverandelen i engavlinga forklarte en stor andel av variasjonen i proteininnholdet.
Sammendrag
Karnal bunt er en karanteneskadegjører som forårsaker sotsykdom i hveteaks. Sykdommen er ikke etablert i Norge eller andre europeiske land, men finnes i land som vi importerer hvete ifra. Resultater fra et internasjonalt prosjekt viser at soppens sporer kan overleve i minst tre år i jord, inkludert under norske forhold, og at vanlige hvetesorter er mottagelige for sjukdommen.