Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Astrid Brekke Skrindo Heidi Solstad Ruben Erik Roos Ida Marielle Mienna Joachim Paul Töpper Odd Egil Stabbetorp Mathias Andreasen Harald Bratli Åshild Hasvik Ragnhild Heimstad Ulrika Jansson Marte Olsen Siri Lie Olsen Daniel Ingvar Jeuderan Skoog Linn Vassvik Marianne EvjuSammendrag
- overvåking - åpen grunnlendt kalkmark - utvalgt naturtype - Oslofjorden - rødlistearter - fremmede arter - Natur i Norge
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2024 utført vegetasjonskartlegging i deler av Lesja kommune, Innlandet fylke. Kartlagt areal er 75 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sau- og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt kortfattede råd om skjøtsel og utnyttelse av beitet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og -24 vegetasjonskartlegging av eit areal på 134 km² i Røros kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe, og barmarksbeite for rein. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjons-typar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Klaus Steenberg Larsen Carl-Fredrik Johannesson Jenni Nordén Holger Lange Hanna Marika SilvennoinenSammendrag
Non-steady-state chambers are widely used for measuring the exchange of greenhouse gases (GHGs) between soils or ecosystems and the atmosphere. It is known that non-steady-state chambers induce a non-linear concentration development inside the chamber after closure, even across short chamber closure periods, and that both linear and non-linear flux estimates are impacted by the chamber closure period itself. However, despite the existence of recommendations on how long to keep the chamber closed, it has been little explored to what extent the length of the chamber closure period affects the estimated flux rates, and which closure periods may provide the most accurate linear and non-linear flux estimates. In the current study, we analyzed how linear regression and Hutchinson and Mosier (1981) modeled flux estimates were affected by the length of the chamber closure period by increasing it in increments of 30 s, with a minimum and maximum chamber closure period of 60 and 300 s, respectively. Across 3,159 individual soil CO2 and CH4 flux measurements, the effect of chamber closure period length varied between 1.4–8.0% for linear regression estimates and between 0.4–17.8% for Hutchinson–Mosier estimates and the largest effect sizes were observed when the measured fluxes were high. Both linear regression and Hutchinson–Mosier based flux estimates decreased as the chamber closure period increased. This effect has been observed previously when using linear regression models, but the observed effect on Hutchinson-Mosier modeled estimates is a novel finding. We observed a clear convergence between the short-period linear regression estimates and the long-period Hutchinson–Mosier estimates, showing that closure periods as short as possible should be used for linear regression flux estimation, while ensuring long-enough closure periods to observe a stabilization of flux estimates over time when using the Hutchinson-Mosier model. Our analysis was based on soil flux measurements, but because the perturbation of the concentration gradient is related to the non-steady-state chamber technique rather than the measured ecosystem component, our results have implications for all flux measurements conducted with non-steady-state chambers. However, optimal chamber closure times may depend on individual chamber designs and analyzer setups, which suggests testing individual chamber/system designs for optimal measurement periods prior to field application
Sammendrag
Dyrking av engvekster til beite og vinterfôr til stor- og småfe er grunnpilaren i norsk husdyrhold. I Norge har timotei vært hovedart i dyrka eng siden midten av 1800-tallet, og er fortsatt den viktigste grasarten i engdyrkinga. På Østlandet blandes timotei vanligvis med engsvingel, og engrapp går ofte inn i mer varige blandinger. I tørkeutsatte områder benyttes i tillegg bladfaks. Timotei og engsvingel har liten rotmasse og er ikke spesielt tørkesterke, mens bladfaks har et dypt og effektivt rotsystem med stor evne til å ta opp vann i tørre perioder. Den har imidlertid dårligere fôrkvalitet enn timotei og engsvingel. Strandsvingel er en forholdsvis ny art i norsk engdyrking. Den har et stort og dypt rotsystem og er regnet for å være et meget tørke- og varmetolerant gras. I tillegg viser den god overvintringsevne, tilfredsstillende fôrkvalitet og et høyt avlingspotensial. Strandsvingel er i liten grad tatt i bruk i praktisk dyrking i Norge, men synes i blanding med timotei å være interessant for utprøving på tørkeutsatt jord på Østlandet både med hensyn til tørketoleranse, overvintringsevne, avlingspotensial og fôrkvalitet. I dette prosjektet er ulike frøblandinger der timotei går inn sammen med enten engsvingel, strandsvingel eller bladfaks og blandinger med flere av disse artene undersøkt. Prosjektets mål var å oppnå høyere avlingsstabilitet i timoteibaserte enger på Østlandet under varierende vekstforhold. Fire forsøksfelt ble anlagt på Sør-Østlandet og i fjell- og dalbygdene på Østlandet. To felt på tørkeutsatt jord, ett på ikke tørkeutsatt jord og ett på flomutsatt jord. Seks ulike frøblandinger med timotei i blanding med engsvingel, strandsvingel eller bladfaks i ulike kombinasjoner ble sammenlignet i forsøkene.
Sammendrag
Chocolate spot (CS), caused by Botrytis fabae, is one of the most destructive fungaldiseases affecting faba bean (Vicia faba L.) globally. This study evaluated 33 fababean cultivars across two locations and over 2 years to assess genetic resistance andthe effect of fungicide application on CS progression. The utility of unmanned aerialvehicle–mounted multispectral camera for disease monitoring was examined. Signif-icant variability was observed in cultivar susceptibility, with Bolivia exhibiting thehighest level of resistance and Louhi, Sampo, Vire, Merlin, Mistral, and GL Sunriseproving highly susceptible. Fungicide application significantly reduced CS severityand improved yield. Analysis of canopy spectral signatures revealed the near-infraredand red edge bands, along with enhanced vegetation index (EVI) and soil adjustedvegetation index, as most sensitive to CS infection, and they had a strong negativecorrelation with CS severity ranging from −0.51 to −0.71. In addition, EVI enabledearly disease detection in the field. Support vector machine accurately classified CSseverity into four classes (resistant, moderately resistant, moderately susceptible, andsusceptible) based on spectral data with higher accuracy after the onset of diseasecompared to later in the season (accuracy 0.75–0.90). This research underscores thevalue of integrating resistant germplasm, sound agronomic practices, and spectralmonitoring for effectively identification and managing CS disease in faba bean
Sammendrag
The timing of migration is fundamental for species exploiting seasonally variable environments. For ungulates, earlier spring migration is expected with earlier vegetation green-up. However, other drivers, such as access to agricultural farmland and variation in local conditions, are also known to affect migration. We investigated the timing of spring migration for 96 male and 201 female red deer (Cervus elaphus) using a long-term dataset (2005–2020). Overall, the timing of migration was mainly characterized by large individual variability between and within years (95% range 6 April to 18 June). The spring migration timing was, as expected, later with colder winter and spring conditions (North Atlantic Oscillation (NAO) winter and April indices) and later peak vegetation green-up (NDVI), with a five-day delay in green-up causing a migration delay of 1.2 days. Timing was also influenced by local conditions in summer and winter home ranges. Red deer with greater access to farmland and a more variable topography (hence variable plant phenology) in winter delayed migration. Similarly, individuals with higher-elevation summer ranges (with delayed onset of plant growth) also delayed migration. Our analyses highlight that the timing of red deer migration is determined by multiple drivers affecting foraging conditions in the landscape, indicative of considerable phenotypic plasticity.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.
Forfattere
Eystein Skjerve Erik Georg Granquist Tone Kristin Bjordal Johansen Ingrid Olsen Truls Nesbakken Amin Sayyari Kristin Opdal Seljetun Morten Tryland Åsa Maria Olofsdotter Espmark Grete H. M. Jørgensen Janicke Nordgreen Ingrid Olesen Sonal Jayesh Patel Sokratis Ptochos Marco A. Vindas Tor Atle MoSammendrag
VKM has assessed the risk of introduction and spread of bovine tuberculosis in Norway and cannot rule out that the disease still exists in Norway. There is a low risk of the disease being reintroduced with imported cattle, but the import of llamas and alpacas poses a greater risk. If the disease were to establish in Norway, there is a high risk of spread both among domestic animals and to wildlife. These are the main conclusions The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment (VKM) has made in a risk assessment commissioned by the Norwegian Food Safety Authority. Background Following the outbreak of bovine tuberculosis in 2022, VKM was asked to investigate the risk of introduction as well as the risk of spread and establishment of the disease in Norway. The disease primarily affects cattle, but other animals and humans can also be affected. Bovine tuberculosis is a chronic disease that is difficult to diagnose. Therefore, it may take months or years before infected animals are detected. This makes it challenging to eradicate the disease. Conclusions With today's very limited import, VKM concludes it is unlikely that bovine tuberculosis will be introduced to Norway with cattle. Since neighboring countries Sweden and Finland are free from the disease, migration of wildlife will not pose a risk of introduction. However, as the source of the 2022 outbreak has not been identified, it cannot be determined if the disease is still present in Norway. “Alpacas and llamas pose a greater risk. These species are particularly susceptible to the disease, and animals have been imported to Norway, also from countries where the bacterium is common in the cattle population. It is therefore likely that the bacterium could be introduced to Norway with these species if imports continue”, says Eystein Skjerve, Scientific leader of the project team. There is significant trade and transportation of live animals (cattle, alpacas, and llamas) within Norway. If bovine tuberculosis were to establish here, such movements would pose a significant risk of spreading the bacterium. Furthermore, manure from infected herds could pose a risk of spreading to livestock and wild animals. Additionally, contact between livestock and wild animals, such as badgers, wild boars, and various deer species, could lead to the spread of the disease to the wild population. If bovine tuberculosis is established in Norway, a control and eradication strategy would require considerable time and resources. If the disease is introduced to-, and established in wild animal populations, experience from other countries indicates that it will be very challenging to eradicate the disease. “The risk of transmission of bovine tuberculosis to humans is generally low. Veterinarians, farmers, and slaughterhouse workers have an increased risk of infection. If the disease is established in Norway, the greatest risk of transmission to humans is through the consumption of both unpasteurised milk and dairy products”, Skjerve says. Risk-Reducing Measures VKM was also asked to identify several measures that could reduce the risk of introduction and establishment of bovine tuberculosis in Norway: Avoid importing animals from countries and regions where bovine tuberculosis is present in livestock. Avoid importing roughage to Norway from countries and regions with bovine tuberculosis. Increase testing requirements for the trade and movement of alpacas and llamas inside Norway. In the event of an outbreak of bovine tuberculosis, reduce contact between livestock and wild animals and routinely test wild animals (badgers, wild boars, and deer species). (...)
2024
Forfattere
Nicolai MunsterhjelmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag