Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Jan Phillipp Geißel Noé Espinosa-Novo Luis Giménez Nicole Aberle Gro Ingleid van der Meeren Ralf Rautenberger Steffen Harzsch Gabriela TorresSammendrag
Aim: This study sets out to understand the variability in larval traits of dispersive life stages of a famous invader, the European shore crab Carcinus maenas, in its native distribution range. Location: North East Atlantic coast from the Norwegian Arctic to the southern European distribution limit of C. maenas in Southern Spain. Taxon: European shore crab Carcinus maenas (Crustacea, Decapoda). Methods: We quantified latitudinal patterns in larval body mass, elemental composition (C and N content), and thermal tolerance of the first larval stage. We collected crabs from four populations spanning 25° of latitude (Vigo in Northern Spain; Bergen, Trondheim, and Bodø in Norway) and reanalysed published and unpublished data of body mass and elemental composition of additional populations from Germany, Wales, France, and Southern Spain. Furthermore, we used two laboratory experiments to test the thermal tolerance limits of the first larval stage from Vigo and the Norwegian populations. In the first experiment, we reared larvae from hatching to Zoea II at seven temperatures (9°C–27°C) and from hatching to LT50 at 6°C. In the second experiment, we exposed freshly hatched larvae acutely to increasing or decreasing temperatures (up to 40°C and down to 3°C). Results: Across the entire European range, we found a substantial increase in dry mass and carbon and nitrogen content of freshly hatched larvae with latitude. Norwegian populations exhibited higher survival at 9°C than the Vigo population. Furthermore, LT50 at 6°C increased from South to North. All populations showed high survival in the range 12°C–24°C but low survival at 27°C.
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de dominerende hogstformene i Norge. Resultatet var store områder med glissent bestokket skog og redusert produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruk dominerende, med snauhogst og etterfølgende planting som den vanligst forekommende metode for høsting av skogressursene. Flatehogstene har påvirket store skogarealer og mengden naturskog vi har i dag. Dette har ført til debatt om omfanget av flatehogst og medførende påvirkning på skogstruktur og naturmangfold. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Resultatet er basert på data fra Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Fylkene på Østlandet ble prioritert i første del av arbeidet, og vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i denne landsdelen, basert på at vi ved utvalgskartlegging har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 95 % av skogarealet på Østlandet. 44 – 49 % av dagens skogareal på Østlandet har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (2 – 6 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 53 – 58 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 85 – 90 % og 83 – 92 % flatehogd, mens på lav bonitet er 21 – 25 % flatehogd. Skog i lavereliggende strøk har vært mer påvirket av flatehogst enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 65 og 70 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd. For høyereliggende produktiv skog (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste ti åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk i heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 100 var frå Rogaland og 56 var frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». I 2023 gjekk jordbruksinntekta ned for alle dei presenterte driftsformene i begge regionane. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta, medan sauebruk i Andre bygder hadde lågast jordbruksinntekt. Nettoinvesteringane auka i Andre bygder medan dei gjekk ned på Jæren, samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder og gjekk ned på Jæren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Camilla BaumannSammendrag
Through the report “Green Knowledge 2024”, the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) presents a small selection of our contributions to sustainable solutions for agriculture, forestry, management, and food production. Through our work in Norway and internationally, we are dedicated to contributing to sustainable value creation and forward-looking management of our shared biological resources.
Redaktører
Camilla BaumannSammendrag
Med rapporten “Grønn kunnskap 2024” presenterer Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) et lite utvalg av våre bidrag til bærekraftige løsninger for jordbruk, skogbruk, forvaltning og matproduksjon. Gjennom vårt arbeid i Norge og internasjonalt, er vi opptatt av å bidra til bærekraftig verdiskapning og fremtidsrettet forvaltning av våre felles biologiske ressurser.
Sammendrag
NIBIO har utredet konsekvenser ved oppfyllelse av visjonene om høy norskandel i mathvete (90 %) og effekten av «mer og bedre grovfôr». Dette er gjort for både dagens kosthold og for de nye norske kostsrådene. Med dagens kosthold og oppfyllelse av 90 % mathvete-visjonen vil det bli utfordrende å få nok hveteareal, da dette må øke fra ca. 800 000 daa til 1 046 000 daa. Dette vil gi utfordringer på fôrsiden, med manglende arealer til bygg og havre. Det er skissert to alternative løsninger for hvordan en skal få nok arealer og det er beregnet endringer i dekningsbidrag for kornprodusenten. Dekningsbidragberegningene viser det er utfordrende å motivere produsentene til å endre vekstskifte mot mer hvete, da dette har høyere risiko og en ofte ikke oppnår høyere dekningsbidrag/dekar enn ved dyrking av bygg. Med unntak av driftsenheter i sone 3 med alternativ 1, vil driftsenhetene få et redusert dekningsbidrag per daa som følge av endret vekstskifte. Aggregert over alle dekar som skal skifte kornsort i sone 1 og 3 blir sum endret dekningsbidrag mellom 6,5 og -6,3 millioner kroner for hhv alternativ 1 og 2.
Forfattere
Berit Marie Blomstrand Stig Milan Thamsborg Håvard Steinshamn Heidi L Enemark Inga Marie Aasen Karl-Christian Mahnert Kristin Sørheim Francesca Sheperd Jos Houdijk Spiridoula AthanasiadouSammendrag
Plant secondary metabolites (PSMs) may improve gastrointestinal health by exerting immunomodulatory, anti-inflammatory and/or antiparasitic effects. Bark extracts from coniferous tree species have previously been shown to reduce the burden of a range of parasite species in the gastrointestinal tract, with condensed tannins as the potential active compounds. In the present study, the impact of an acetone extract of pine bark (Pinus sylvestris) on the resistance, performance and tolerance of genetically diverse mice (Mus musculus) was assessed. Mice able to clear an infection quickly (fast responders, BALB/c) or slowly (slow responders, C57BL/6) were infected orally with 200 infective third-stage larvae (L3) of the parasitic nematode Heligmosomoides bakeri or remained uninfected (dosed with water only). Each infection group of mice was gavaged for 3 consecutive days from day 19 post-infection with either bark extract or dimethyl sulphoxide (5%) as vehicle control. Oral administration of pine bark extract did not have an impact on any of the measured parasitological parameter. It did, however, have a positive impact on the performance of infected, slow-responder mice, through an increase in body weight (BW) and carcase weight and reduced feed intake by BW ratio. Importantly, bark extract administration had a negative impact on the fast responders, by reducing their ability to mediate the impact of parasitism through reducing their performance and tolerance. The results indicate that the impact of PSMs on parasitized hosts is affected by host's genetic susceptibility, with susceptible hosts benefiting more from bark extract administration compared to resistant ones.
Forfattere
Kristian Hansen Håvard Steinshamn Sissel Hansen Matthias Koesling Tommy Dalgaard Bjørn Gunnar HansenSammendrag
To evaluate the environmental impact across multiple dairy farms cost-effectively, the methodological frame- work for environmental assessments may be redefined. This article aims to assess the ability of various statistical tools to predict impact assessment made from a Life Cyle Assessment (LCA). The different models predicted estimates of Greenhouse Gas (GHG) emissions, Energy (E) and Nitrogen (N) intensity. The functional unit in the study was defined as 2.78 MJMM human-edible energy from milk and meat. This amount is equivalent to the edible energy in one kg of energy-corrected milk but includes energy from milk and meat. The GHG emissions (GWP100) were calculated as kg CO2-eq per number of FU delivered, E intensity as fossil and renewable energy used divided by number of FU delivered, and N intensity as kg N imported and produced divided by kg N delivered in milk or meat (kg N/kg N). These predictions were based on 24 independent variables describing farm characteristics, management, use of external inputs, and dairy herd characteristics. All models were able to moderately estimate the results from the LCA calculations. However, their precision was low. Artificial Neural Network (ANN) was best for predicting GHG emissions on the test dataset, (RMSE = 0.50, R2 = 0.86), followed by Multiple Linear Regression (MLR) (RMSE = 0.68, R2 = 0.74). For E intensity, the Supported Vector Machine (SVM) model was performing best, (RMSE = 0.68, R2 = 0.73), followed by ANN (RMSE = 0.55, R2 = 0.71,) and Gradient Boosting Machine (GBM) (RMSE = 0.55, R2 = 0.71). For N intensity predictions the Multiple Linear Regression (MLR) (RMSE = 0.36, R2 = 0.89) and Lasso regression (RMSE = 0.36, R2 = 0.88), followed by the ANN (RMSE = 0.41, R2 = 0.86,). In this study, machine learning provided some benefits in prediction of GHG emission, over simpler models like Multiple Linear Regressions with backward selection. This benefit was limited for N and E intensity. The precision of predictions improved most when including the variables “fertiliser import nitrogen” (kg N/ha) and “proportion of milking cows” (number of dairy cows/number of all cattle) for predicting GHG emission across the different models. The inclusion of “fertiliser import nitrogen” was also important across the different models and prediction of E and N intensity.
Sammendrag
Rapporten er en konseptanalyse knyttet til behovet for å definere presise arealer og dele informasjon om arealers tilstand og bruk i landbruket. Det er lagt bekt på behov, problemformuleringer og mulige overordnede tekniske løsninger for det vi ser på som et digitaliseringstiltak. Rapporten foreslår en videreføring gjennom å utrede en framtidig forvaltnings- og finansieringsmodell i regi av OPS-Landbruk og å teste ut anbefalt konsept gjennom ett eller to Proof of Concept i regi av parter i OPS-Landbruk.