Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Ved Planteklinikken ved Bioforsk Plantehelse på Ås kan yrkes- og hobbydyrkere få identifisert skadegjørere som finnes på jord- og hagebruksvekster i Norge; insekter, midd, nematoder, sopp, bakterier og virus. I tillegg kan ugras og andre planter identifiseres.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Bioforsk tar i dette prosjektet initiativ til å utvikle vekstmedier som er mer klimanøytrale, basert på resirkulerte næringsstoffer og anriket med mykorrhizasopp og andre mikroorganismer. Framtidige bruksområdene spenner fra oppal av planter i økologiske og konvensjonelle gartnerier og planteskoler, via grøntanleggssektoren til hobbybrukere.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Sandbaserte vekstmedier krever presis gjødsling. Skal gressplanten bli sterk må næringsstoff som påvirker fotosyntesen aldri bli minimumsfaktor. Næringtilgangen gjennom sesongen bør tilpasses gressartens vekstpotenisal og porsjoneres ut i forhold til de viktigste vekstfaktorene: temperatur, lys og fuktighet. Gjødsling sent om høsten gir bedre gjenvekst om våren, og ikke mer vinterskade.
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
Sektormodeller brukes for å studere effekter av endringer i økonomiske virkemidler. Økt politisk fokus på klimaendringer har ført til at modeller har blitt utvidet for å beregne økonomiske effekter av klimatiltak. Usikkerheten om hvordan endringer i teknologi og virkemiddelbruk påvirker klimautslipp er betydelig, og krever økt samspill mellom naturvitere og samfunnsvitere. Først da vil modellene kunne brukes som kvalifiserte bidrag til politiske prosesser om politikkutforming.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Grasfrøeng angripes av rust og brunflekk, ikke bare om våren/forsommeren, men også om høsten. Sju forsøk med sprøyting om høsten er gjennomført, fire i engrapp, ett i rødsvingel og to fjelltimotei. Til tross for god virkning på soppangrepet om høsten gav Delaro en avlingsauke på bare 4 og 8 % i frøeng av henholdsvis engrapp og rødsvingel. I fjelltimotei førte Amistar Duo til avlingsauke på Landvik, men hadde ingen effekt i Telemark.
Forfattere
Abdelhameed Elameen DenisTourvieille de Labrouhe Emmanuelle Mestries Sonja Klemsdal Sophia Ahmed François DelmotteSammendrag
Plasmopara halstedii is a diploid oomycete plant pathogen causing downy mildew on sunflower (Helianthus annuus). Due to changes in cultural systems and the introduction of new exotic cultivars, the pathogen developed many races and have now become a serious problem affecting sunflower growing fields in Europe. The yield losses in sunflower crop caused by P. halstedii can be up to 85 %.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
I feltforsøk har direkte tresking i to omganger, som er den vanligste høstemetoden for timoteifrø i Norge, kommet noe bedre ut avlingsmessig enn ruter som har vært skårlagt før høsting. Skårlegging øker imidlertid treskekapasiteten og gir tørrere frø (mindre tørkekostnader) og er derfor aktuell i praktisk timoteifrøavl. I rødkløver er det så langt ikke aktuelt å skårlegge frøenga før tresking.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Anleggsjord som består av moldholdig siltig mellomsand, sandig lettleire eller lettleire er godt egnet til planting av busker og trær. Ved å bruke ulike typer kompost som organisk materiale, kan en slik jordblanding inneholde passende mengder næringsstoffer i forhold til grøntanleggets normale levetid. En bør unngå organiske avfallsmaterialer som inneholder eller frigir mye mineralsk nitrogen utover høsten i planteåret.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag