Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2012, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Resultatene fra foryngelseskontrollen er basert på 990 foryngelsesfelt. Arealmessig er det små endringer med hensyn på valgt foryngelsesmetode sammenlignet med kontrollen i 2011. Andelen der foryngelsesmetoden var planting var i 2012 på 53,5 %, mens naturlig foryngelse utgjorde 27,1 % av det totale foryngelsesarealet. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse ble anvendt på 7,6 % av det kontrollerte arealet. Det ble ikke registrert sådde arealer blant de utvalgte feltene i 2012. Arealer der det ikke var gjennomført tiltak for å legge til rette for foryngelse utgjorde 11,8 % av det kontrollerte foryngelsesarealet. Kontrollen i 2012 synes dermed å bekrefte en positiv tendens fra de seneste årene, ved at arealene som ikke er tilplantet eller tilrettelagt for naturlig foryngelse, er blitt noe mindre. Resultatene viser imidlertid fremdeles et betydelig behov for oppfølgingstiltak, som omfattet 44 % av arealene. Det er først og fremst behov for suppleringsplanting og ugress-/vegetasjonskontroll som oppgis av kontrollørene. I årets rapport har vi foretatt en gjennomgang av sentrale miljøhensynsparametere i foryngelseskontrollen, for å belyse utviklingstrekk over tid. Resultatene tyder på en positiv utvikling for noen parametere, bl.a. omfang av miljøregistreringer før hogst og overholdelse av livsløpstrær på foryngelsesfeltene. For andre parametere er det vanskelig å peke på tydelige endringer. Dette gjelder for eksempel omfanget av bruk av lukkede hogster der registreringene ikke viser noen økning i den perioden registreringene dekker. [...]
Sammendrag
Den første rapporten i denne serien ga en landsdekkende oversikt over alle eiendommer og enkeltteiger som er større enn 5 dekar. Rapporten viste at det finnes 372 000 slike enheter fordelt på 311,7 millioner dekar. Dette utgjør 96 prosent av Norges landareal. Formålet med denne rapporten er å lage en oversikt over eiendommer og enkeltteiger større enn 1000 dekar som ikke er registrert i Landbruksregisteret. Det foreligger ganske mye informasjon om eiendommene i Landbruksregisteret. Med denne rapporten får man også en bedre oversikt over de enhetene som ikke er registrert der. Datagrunnlaget viser at det finnes 5 400 slike eiendommer og enkeltteiger i Norge og at disse har et samlet areal på 58,2 millioner dekar, hvorav nesten 96 prosent er utmarksareal i form av snaumark, myr, uproduktiv skog, vann eller breer. Hovedtyngden av eiendommene og enkeltteigene og hovedtyngden av arealet finnes på Vestlandet (Hordaland og Sogn og Fjordane) og i Nord-Norge (Nordland og Troms)....
Sammendrag
The aim of this study was to determine whether forest clear-cuts during 2000–2011 could be detected as a decrease in surface height by combining Digital Surface Models (DSMs) from the Shuttle Radar Topography Mission (SRTM) and Tandem-X, and to evaluate the performance of this method using SRTM X- and C-band data as references representing the heights before logging. The study area was located in a Norway spruce-dominated forest estate in southeastern Norway. We interpolated 11-year DSM changes into a 10 m × 10 m raster, and averaged these changes per forest stand. Based on threshold values for DSM decreases we classified the pixels and stands into the categories “clear-cut” and “not clear-cut”, and compared this to a complete record of logged stands during 2000–2011. The classification accuracy was moderate or fairly good. A correct detection was achieved for 59%–67% of the clear-cut stands. Omission errors were most common, occurring in 33%–42% of the stands. Commission errors were found in 13%–21% of the clear-cut stands. The results obtained for X-band SRTM were only marginally better than for C-band. In conclusion, the combination of SRTM and Tandem-X has the potential of providing near global data sets for the recent 12 years’ logging, which should be particularly valuable for deforestation mapping.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roman Gebauer Daniel Volařík Josef Urban Isabella Børja Nina Elisabeth Nagy Toril Drabløs Eldhuset Paal KrokeneSammendrag
Trees must respond to many environmental factors during their development, and light is one of the main stimuli regulating tree growth. Thinning of forest stands by selective tree removal is a common tool in forest management that increases light intensity. However, morphological and anatomical adaptations of individual shoots to the new environmental conditions created by thinning are still poorly understood. In this study, we evaluated shoot morphology (shoot length, needle number, projected leaf area) and anatomy (tracheid lumen area, tracheid number, tracheid dimensions, xylem area, potential hydraulic conductivity) in three Norway spruce (Picea abies/L./Karst.) families exposed to different thinning regimes. We compared shoot characteristics of upper-canopy (i.e. sun-exposed) and lower-canopy (i.e. shaded) current-year shoots in a control plot and a plot thinned to 50 % stand density the previous year. One tree per family was chosen in each treatment, and five shoots were taken per canopy position. We found that upper-canopy shoots in both plots had higher values than lower-canopy shoots for all studied parameters, except lumen roundness and tracheid frequency (i.e. tracheid number per xylem area). Thinning had little effect on shoot morphology and anatomy 1 year after thinning, except for small but significant changes in tracheid dimensions. Needles were more sensitive to altered light conditions, as projected leaf area of shoot, needle number and leaf hydraulic conductivity changed after thinning. Differences between upper- and lower-canopy shoots did not seem to be influenced by thinning and were almost the same in both plots. Our results suggest that lower-canopy shoots require several years to modify their morphology and anatomy to new light conditions following thinning. The slow light adaptation of the lower canopy may be of practical importance in forest management: thinned stands may be predisposed to drought stress because newly exposed shoots experience increased illumination and transpiration after thinning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ofte følger det insekter med fyringsveden. Mange synes det er ubehagelig at veden «lever». Heldigvis er 99% av artene helt ufarlige for hus og innbo, men noen få arter bør vi tenke på. Hva kan vi gjøre for å unngå dem?
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Ikke alle artene som kan følge med fyringsved er vanlige. Av og til dukker det opp insektarter som bare forkommer lokalt i mindre områder av landet og som derfor må betraktes som sjeldne.