Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
På oppdrag frå Fylkesmannen i Oppland har Norsk institutt for skog og landskap laga ei utgreiing kring ressursgrunnlaget for utmarksbeite i fjellområdet mellom Valdres og Gausdal. Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført i Skog og landskap sitt landsdekkande nett av prøveflater for prosjektet ”Arealrekneskap for utmark” (AR18x18). Det er vidare nytta arealressurskartet AR50 for å få uttrykk for beitekvalitet ned på beitelagsnivå. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Oppland, og eige feltarbeid i området, har òg vore viktig grunnlag for dette arbeidet. Utgreiinga er for eit landareal på 2022 km², der det meste (89 %) ligg mellom 800 – 1200 moh. 10 % ligg mellom 1200 – 1700 moh. For 11 beitelag er det gjeve nærare omtale av beitetilhøva......
Sammendrag
Several studies have recently reported that common species are more important for species richness patterns than rare species. However, most such studies have been based on broad-scale atlas data. We studied the contribution of different species occupancy, i.e. number of plots occupied, to species richness patterns emerging from species data in 50 by 50 m plots within six 140–200 ha forests in Norway. The study included vascular plants, lichens, bryophytes, and polypore fungi. We addressed the following questions: 1) are common species more correlated with species richness than rare species? 2) How do occupancy classes combine at various levels of species richness? 3) Which occupancy class is best in identifying the overall most species-rich sites (hotspots) by sampling? The results showed that rare species were better correlated with species richness than common species when the information content was accounted for, that high species richness was associated with a higher proportion of less frequent species, and that the best occupancy class for local hotspot identification was species present in 10–30% of the plots within a forest. We argue that the observed correlations between overall richness and sub-assembly richness are primarily structured by the combination of the distributions of species richness and species occupancy. Although these distributions result from general ecological processes, they may also be strongly affected by idiosyncratic elements of the individual datasets caused by the specific environmental composition of a study area. Hence, different datasets collected in different areas may lead to different results regarding the relative importance of common versus rare species, and such effects should be expected on both broad and fine spatial scales. Despite these effects, we suggest that infrequent species will tend to be more strongly correlated to species richness at local scales than at broader scales as a result of more right-skewed species-occupancy distributions.
Forfattere
Alina Danielewska Elena Paoletti Nicholas Clarke Janusz Olejnik Marek Urbaniak Marcin Baran Pawel Siedlecki Karin Hansen Lars Lundin Wim de Vries Teis Nørgaard Mikkelsen Sophie Dillen Richard FischerSammendrag
Aim of study: The main aim of the work was to summarize availability, quality and comparability of on-going European Research and Monitoring Networks (ERMN), based on the results of a COST FP0903 Action questionnaire carried out in September 2010 and May 2012. Area of study: The COST Action FP0903 involves 29 European countries and 4 non-COST institutions from USA, Morocco and Tunisia. In this study, the total of 22 replies to the questionnaire from 18 countries were included. Materials and methods: Based on the feedback from the Action FP0903 countries, the most popular European Networks were identified. Thereafter, the access to the network database, available quality assurance/quality control procedures and publication were described. Finally, the so-called “Supersites” concept, defined as a “highly instrumented research infrastructure, for both research and monitoring of soil-plant-atmosphere interactions” was discussed. Main results: The result of the survey indicate that the vast majority of the Action FP0903 countries participate in the International Cooperative Programme on Assessment and Monitoring of Air Pollution Effects on Forest (ICP Forest). The multi-disciplinary International Cooperative Programme on Integrated Monitoring of Air Pollution Effects on Ecosystems (ICPIM) is the second most widespread forest programme. Research highlights: To fully understand biochemical cycles in forest ecosystems, long-term monitoring is needed. Hence, a network of “Supersites”, is proposed. The application of the above infrastructure can be an effective way to attain a better integration of research and monitoring networks at forest sites in Europe. Key words: supersites; European Research Monitoring Networks; harmonization; forest.
Sammendrag
Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Trøndelag på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetningen i jordbruket i Sør-Trøndelag er beregnet til å være knapt 2,4 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er 67 prosent markedsinntekter og 33 prosent offentlige tilskudd. I Nord-Trøndelag er omsetningen beregnet til 3,7 mrd. kr. Her hentes 76 prosent av inntekten fra markedet, og 24 prosent er offentlige tilskudd. Årsaken til at det er en større andel markedsinntekter i Nord-Trøndelag er at her er det betydelig mer veksthus-, fjørfekjøtt- og grønnsaksproduksjon, og disse produksjonene får lite offentlige tilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) i Sør-Trøndelag er beregnet til 793 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 916 mill. kr i 2007, og 912 mill. kr i 2004. I Nord-Trøndelag er verdiskapingen beregnet til 1 182 mill. kr i 2010, en reduksjon fra 1 307 mill. kr i 2007, og 1 235 mill. kr i 2004. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt er hhv 1 009 mill. kr og 1 510 mill. kr i Sør- og Nord-Trøndelag i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. I Sør-Trøndelag ble sysselsettingen i jordbruket beregnet til 4 434 årsverk a 1845 timer i 2004, det ble redusert til 3 667 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 11 prosent til 3 267 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag var sysselsettingen i jordbruket 5 234 årsverk i 2004, det ble redusert til 4 674 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 7 prosent til 4 326 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være noe høyere enn det NILF har beregnet, spesielt i Sør-Trøndelag. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i 5.1, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. I Sør-Trøndelag har Oppdal kommune et jordbruksareal på 72 100 dekar, mens Osen har et jordbruksareal på 7 400 dekar i 2010. Midtre Gauldal er den kommunen i Sør-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 80 mill. kr i 2010. Midtre Gauldal har også størst sysselsetting i jordbruket med 327 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag har Steinkjer kommune det største jordbruksarealet med 158 900 dekar. Røyrvik har det minste jordbruksarealet med 4 200 dekar. Steinkjer er også den kommunen i Nord-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 204 mill. kr i 2010. Steinkjer har også størst sysselsetting i jordbruket med 752 årsverk i 2010. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i trøndelagsfylkene, både målt ut fra verdiskaping og sysselsetting. I Sør-Trøndelag står melkeproduksjonen for 545 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 077 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 69 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2004. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 102 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 624 årsverk i saueholdet i 2010. I Nord-Trøndelag står melkeproduksjonen for 621 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 292 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 53 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 60 prosent i 2004. Driftsformen korn/svin er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 169 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 494 årsverk i denne driftsformen i 2010.
Forfattere
B.J. Schutte B.J. Tomasek A.S. Davis L. Andersson D.L. Benoit A. Cirujeda J. Dekker F. Forcella J.L. Gonzales-Andujar F. Graziani A.J. Murdoch P. Neve I.A. Rasmussen B. Sera J. Salonen F. Tei Kirsten Tørresen J. M. UrbanoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland Frøseth Anne Kjersti Bakken Marina Azzaroli Bleken Hugh Riley Reidun Pommeresche Kristian Thorup-Kristensen Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag