Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Authors
Bolette Bele Hanne Sickel Tor Lunnan Ann Norderhaug Marianne Østerlie Roger K. Abrahamsen Liv Nilsen Mikael OhlsonAbstract
The landscape and the old semi-natural habitats shaped by alpine farming represent important potentials both for local farmers and rural development. The projects referred focus on local food production with "added values", which represent picturesque landscapes, high biodiversity, and demanded food quality. Local food products such as sour cream, brown whey goat"s cheese, cow milk, mutton and beef are analyzed for specific sensory properties, fatty acid composition and the amount of antioxidants. Plant preferences among the livestock, botanical composition of pastures and management effects of grazing are also investigated. Preliminary results show higher levels of ω-3 fatty acids, CLA and antioxidants in milk and meat products with attractive sensory properties. These results are likely caused by distinctive properties of alpine pasture plants. Other Bioforsk projects show that production of high quality food products in addition may maintain high biodiversity and mountain summer farming landscapes, and that these "added values" make it possible to sell the food as labeled products, thus strengthening the farmer"s economy.
Abstract
The aim of organic farming husbandry is to be entirely based on an organically produced diet. Pea is the most commonly cultivated protein rich crop in organic agriculture in Norway. However other high protein crops with complementary properties are needed to meet the nutritional demands in feeds for ruminants, pigs and poultry. An ongoing study in Bioforsk aims to develop cultivation practices on nutrient supply for organic oilseed crops and to establish knowledge on the feed quality of organically grown oilseed crops used as protein feed. It appears that spring turnip rape (Brassica rapa L. var. oleifera) and Camelina (Camelina sativa L.) can both be successfully cultivated with different levels of supplied nitrogen and sulphur. The nutrient value of organic spring turnip rape seems to be equivalent to conventional protein crops. Camelina can be an alternative in organic production, due to fewer problems with harmful pests compared with the traditional oilseed crops rape and turnip rape. Oilseed cake of turnip rape has higher protein and mineral content than the seed, and can be an interesting addition in feed ration for both ruminants and poultry, especially in combination with field pea.
Abstract
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø og dens tilførselselver og – bekker i perioden 16. oktober 2007 – 15. oktober 2008. Det var svært høye vannføringer i perioden, med den høyeste observerte vannføringen i Hobølelva ved Høgfoss siden målingene startet i 1976. I tillegg var det flere store ras i områder. Dette har resultert i forholdsvis store tilførsler i enkelte vassdrag i forhold til tidligere år. Allikevel kan det vises til en klar nedgang i fosfortilførslene til Vestre Vansjø når det korreleres for vannføringsforholdene, noe som tyder på at tiltakene har hatt god effekt. Totalt ble det til Storefjorden tilført 36 tonn fosfor i perioden, mens det til Vestre Vansjø ble tilført 2,9 tonn, med ytterligere 0,4 tonn til Mosseelva. De oppstrøms innsjøene Sætertjernet, Bindingsvannet og Våg ble vurdert til å ha god økologisk tilstand, mens Langen og Mjær ble vurdert til moderat og Sæbyvannet til dårlig økologisk tilstand. Storefjorden og Vanemfjorden er vurderte til å ha moderat økologisk tilstand, mens Grepperødfjorden er vurdert å være i meget dårlig tilstand. Sommeren 2008 var første sommer siden 2001 at det ikke ble utstedt advarsel mot bading i Vestre Vansjø.
Abstract
I 2008 ble det for første gang i det nasjonale overvåkningsprogrammet for brunbjørn (Ursus arctos) samtidig samlet inn hår- og ekskrementprøver fra alle områder der det tidligere er funnet hunnbjørn i Norge. Det ble samlet inn prøver fra Hedmark, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Totalt ble det samlet 865 hår-, ekskrement og vevsprøver; 697 ekskrementprøver, 157 hårprøver, og 11 vevsprøver. Alle prøver ble DNA analysert, og totalt var 460 av de 865 prøvene positive (53 %). Det ble identifisert 120 ulike individer av brunbjørn i Norge i 2008; 40 hunnbjørn og 80 hannbjørn, hvorav 69 individer (58 %) var kjent fra foregående års DNA analyser av hår- og ekskrementprøver. Kjønnsfordelingen viste en overvekt av hannbjørn i alle fylker der begge kjønn var representert. Hunnbjørn ble påvist i følgende fylker: Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. I flere av innsamlingsområdene ble det identifisert flere brunbjørn i 2008 enn ved tidligere års analyser. I disse områdene var også det totale prøveantallet til analyse i 2008 høyere enn ved tidligere års innsamlinger. Rapporten beskriver også analyse av enkeltprøver innsamlet i Sverige og Finland i 2008, samt enkeltprøver samlet inn i Norge i 2007. DNA, brunbjørn, mikrosatellitt, overvåkning, Norge, DNA, brown bear, microsatellite, monitoring, Norway
Abstract
Denne rapporten er gjort på oppdrag for SFT sitt prosjekt Klimakur 2020. Den belyser faktorer som bidrar til redusert N-effektivitet i husdyrproduksjon og risikoen for utslipp av lystgass. Hovedvekt er lagt på muligheter for bedre utnytting av husdyrgjødsel og fokus på å se hele gardsdrifta i sammenheng; økt lagerkapasitet for lokalt å kunne sikre vårspredning av husdyrgjødsel; bedre handtering av husdyrgjødsel og gjødselplanlegging. Da det meste av gjødsla spres om våren og sommeren vil bedre lagerkapasitet i seg selv ikke være nok til å bedre utnyttingen av husdyrgjødsel generelt. Økt fokus på optimale spredetidspunkt og spredemengder for gjødsel og bedre spredeutstyr vil kunne redusere risiko for ammoniakktap betydelig. Det totale N-tapet og risikoen for lystgassutslipp er avhengig av at det tas hensyn til N i husdyrgjødsel i gjødslingsplanlegginga. De fleste melkeproduksjonsgårder i Norge har i dag et netto overskudd av nitrogen. Plantenes mulighet til å utnytte tilført nitrogen og forutsetningene for lystgassutslipp er også påvirket av forholdene i jorda. I våt - dårlig drenert- jord og i pakket jord reduseres utnyttelsen, nitrogeneffektiviteten og faren for tap øker.
Abstract
Two female and two male cultivars have previously been released as a result of clone evaluation at Bioforsk Nord Holt. Selection criteria have been number of pistils or stamens per flower, number of flowers and number of shoots per m2. Currently a new group of clones are evaluated with the aim of finding new cultivars for release. Preliminary results on flowering and berry production show strong variance in these traits. Over three years of registration, number of produced flowers varied from under 100 for the weakest clone to more than 1000 for the best clone. Number of produced berries varied from 9 for the weakest clone to 242 for the best clone. The three clones that produced most flowers all had very low berry production and deviated from the rest of the clones by having high numbers of flowers per harvested berry. New selection criteria will be considered before selection of new cultivars for release.
Abstract
Skjøtselsplanen for Hysvær baserer seg på datagrunnlag fra tidligere registreringer (bl.a. Hatten 2002), og en befaring i september 2008. Under befaringen ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Vegetasjonskartleggingen viser at de fleste av de undersøkte øyene i Hysvær er karakterisert av artsfattige utforminger av tørr, grasrik lynghei og fattig engvegetasjon som ofte opptrer i mosaikk. Innmarka på de tidligere bebodde øyene er mer grasrike, mens lyngheivegetasjon er vanlig på de ytre øyene rundt. På noen av disse finnes det mer kalkpregete og artsrikere vegetasjon, både lynghei og eng. Noen steder ser man tegn etter gjengroing. Der hvor jordsmonnet er skrint er vegetasjonen tørkeutsatt og har ført til erosjon noen plasser, en utvikling som også blir framskyndet av våndaktivitet. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å bevare det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Det er viktig å ha jevn tilsyn med dyrene for å evt. flytte disse til avlastningsarealer når beitegrunnlaget ikke er tilstrekkelig. Det anbefales lyngsviing som tiltak mot gjengroing av einer og moser. Planen støtter ønsket om å utvide slåttarealer f.eks. på Gangerøya, også med tanke på å redusere konflikten med gåsebeite på utsatte områder. Problemarter som veitistel og sitka anbefales fjernet så snart som mulig for å unngå spredning.
Abstract
Skjøtselsplanen for Tåvær baserer seg på datagrunnlag fra to tidligere feltregistreringer, samt intervju med grunneierne på Tåvær. Under befaringene ble vegetasjonen kartlagt på vegetasjonstypenivå etter Fremstad (1997) og vurdert i felt med tanke på skjøtselstiltak og hevd. Tåvær har en tydelig inndeling av det gamle innmarks- og utmarksarealet. Åkerlapper og slåttemark var plassert på den nordlige delen av hovedøya, i nærheten av boliger og fjøs. Den gamle innmarka består i dag av mer eller mindre gjengrodde, men artsrike engvegetasjonstyper. Utmarksbeitet var på sørdelen av hovedøya, sør for det store havstrandskomplekset midt på øya. I tillegg benyttet man Burøya i vest og de mange småholmene øst for hovedøya til felles utmarksbeite for sau. Kystlynghei av rikere utforming dominerer i det gamle utmarksbeitearealet. Tåvær er en botanisk perle som er viktig å skjøtte på best mulig måte. Planen anbefaler å videreføre beiting med sau for å pleie det gamle kulturlandskapet med tilknyttet artsmangfold, ta vare på det åpne landskapspreget og forhindre gjengroing. Av praktiske årsaker har vi anbefalt å beite deler av slåttemarka, mens de flateste partiene bør slås. I tillegg bør det gjerdes inn et felt av den mest verdifulle slåttemarka, som bør slås med to-hjuls slåmaskin eller lignende, skånsomt utstyr.
Abstract
Tidlige og presise prognoser over norsk kornproduksjon er viktig for en god og effektiv regulering av kornmarkedet. Målet med dette prosjektet har vært å utvikle en ny og objektiv metode for å lage tidlige (per 1. august) prognoser på dekaravlinger (kg korn per daa), ved å kombinere historiske sammenhenger mellom vær og avlinger. De værbaserte prognosene for bygg hadde høyst 10 % avvik fra målingene, og avviket var mindre enn 3 % i 2005 og 2006. Dermed var metoden bedre enn dagens metode i to av tre år testet. Avviket i havreprognosene overskred ikke 7 % for den nye metoden, og var som bygg bedre enn dagens metode i to av tre år. For rug var avviket på linje med tilsvarende for havre (<7 %), men her var dagens metode noe bedre i 2006 og 2007. For hvete traff den nye metoden godt i 2005 og 2006 (<7 %), og bedre enn dagens metode i 2005, men marginalt dårligere i 2006. Begge metodene overestimerte hveteavlingene kraftig i 2007.
Authors
Tatsiana EspevigAbstract
One of the major concerns for the use of velvet bentgrass (Agrostis canina) in Scandinavia is whether current cultivars have sufficient winter hardiness. To meet this challenge, velvet bentgrass (VB) cultivars were tested for winter hardiness in controlled environments at UMB during 2006/2007. Hardened and unhardened VB cultivars Avalon, Villa, Greenwich and Legendary were compared with creeping bentgrass (CB, Agrostis stolonifera) cv. Penn A-4 (control) for freezing tolerance. There were no differences in freezing tolerance between velvet and creeping bentgrass, but none of the tested cultivars, whether hardened or not, tolerated freezing to - 9 ºC or lower.That became a background for the collaborative project between the Norwegian Institute of Agricultural and Environmental Research (Bioforsk), Norwegian University of Life Science, Rutgers University and the University of Massachusetts. The objectives of the project would be: (1) to compare freezing tolerance of VB and CB, (2) to quantify carbohydrate changes during the two consecutive phases of cold acclimation in these species, and (3) to compare one direct and two indirect methods for determination of LT50 in turfgrasses.