Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Mozetic Vodopivec alena gibalova Eivind VangdalSammendrag
During the picking season in the Norwegian plum production areas, the harvested plums are brought to cold storage in packing houses once or twice a day. Plums picked late in the afternoon may even not be cooled properly until the next day. The average time from picking until the plums are placed in a cold storage is approximately 8 hours. Previous reports have shown that delayed cooling of sweet cherries and apples reduced the fruits’ susceptibility to physiological or fungal decay. An experiment was performed in order to evaluate the impact of different delay-to-cold storage times (0, 5, 10, 15 and 25 hours) on quality and phenolic contents changes of Norwegian ‘Mallard’ plums during cold storage, transport, and retail in normal atmosphere (NA). The fruits (10 fruits in PE tray, n=3) were stored for 14 days at 1°C, followed by 3 days at 7°C and then for 4 days at 20°C. Fruit quality parameters (firmness, colour in CIE L, a*, b* colour space, weight, rot occurrence (%)) and total phenol and anthocyanin content were determined. Samples were analyzed just before cold storage and then after 14 days at 1°C, 3 days at 7°C, or 4 days at 20°C. Evaluation of results has shown that delay of cooling has a retarding effect on rot development during 20°C storage (post cold transport), weight loss and stimulates anthocyanin accumulation and colour changes to some extent. At the end of storage no effect on fruit firmness could be observed.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
The present paper comments on thirty-three of the forty-seven species belonging to six Agromyzidae genera and presently known to occur in Norway. Thirteen species are reported new to the Norwegian fauna belonging to the family Agromyzidae. The species are: Amauromyza (Cephalomyza) chenopodivora Spencer, 1971, Amauromyza (Cephalomyza) monfalconensis (Strobl, 1909), Cerodontha (Butomomyza) rohdendorfi Nowakowski, 1967, Cerodontha (Butomomyza) scutellaris (Roser, 1840), Cerodontha (Cerodontha) fulvipes (Meigen, 1830), Cerodontha (Cerodontha) stackelbergi Nowakowski, 1972, Cerodontha (Dizygomyza) caricicola (Hering, 1926), Cerodontha (Icteromyza) capitata (Zetterstedt, 1848), Cerodontha (Poemyza) pygmina (Hendel, 1931), Metopomyza flavonotata (Haliday, 1833), Metopomyza scutellata (Fallen, 1823), Metopomyza xanthaspioides (Frey, 1946) and Aulenagromyza buhri (de Meijere, 1938). In addition new regional data is given for twenty species previously reported from Norway. The biology of the larva, when known, and the distribution in Norway and Europe are commented on for each of the species.
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Tall fra Landbrukstellinga 2010 viser at 840 000 daa av det fulldyrka arealet i Norge er dårlig drenert. økt andel leiejord, usikre og korte leieavtaler kombinert med høye kostnader på arbeidet er tre av de største utfordringene for dreneringsaktiviteten. Over 40 prosent av bondens driftsgrunnlag består av leiejord. Beregninger viser at drenering har en kostnad på 4 000 – 10 000 kr per daa. Høye kostnader krever langsiktighet for å investere. Forslag i ny landbruksmelding (Meld. St. 9, 2011-2012) om redusertbindingstid på leiekontrakter fra 10 til 5 år vil i mange tilfelle bidra til å senke motivasjonen for drenering på leiejord. Dårlig drenering gir store agronomiske og miljømessige utfordringer. Til tross for disse utfordringene er kostnaden ved drenering så stor at bonden i mange tilfeller velger å ikke drenere selv om behovet er til stede. Gjeninnføring av tilskudd til drenering vil virke stimulerende og føre til ekstra innsats som kan skrives direkte av på klimaregnskapet. Jord med dårlig drenering gir en lang rekke uheldige konsekvenser, bl.a. reduksjon av avlingsmengde og kvalitet, tap av næringsstoffer og utslipp av klimagasser. Kilder til utslipp av klimagasser fra landbruket er i all hovedsak metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, karbondioksid fra myr og åkerdyrking og lystgass fra jord og gjødsling. Typiske for dårlig drenert jord er store utslipp av lystgass etter gjødsling på grunn av denitrifikasjon. Utslipp av lystgass har alvorlige konsekvenser for global oppvarming, og effekten av lystgass er omtrent300 ganger sterkere enn CO2. Det er ikke forsket på drenering siden 1980, og mange av dem som kan mye om drenering er i ferd med å avslutte sin yrkeskarriere. Det er viktig at kunnskapen blir ivaretatt og formidlet videre. Det er behov for forskning som kan komme opp med ny kunnskap og gode løsninger på de store dreneringsutfordringene Norge har.
Sammendrag
Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kanopptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende.Nettkjølsnegl (tidligere kalt åkersnegl) har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- oghagebruk i Norge. Brunskogsnegl (også kalt Iberiaskogsnegl og brunsnegl) er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsak- og jordbærprodusenter.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Møteleder: Erik J. Joner Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Hva finnes og hva kan havne i avløpsvann?v/Harald Throne-Holst, SIFO Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Human giftighet og eksponeringv/Maria Dusinska, NILU Giftighet av nanopartikler i ferskvann v/Deborah Oughton, UMB Nanopartikler i saltvann. Endrer aggregering giftigheten? v/Jonny Beyer, IRIS Nanoteknologi til rensing av vann v/Christian Vogelsang, NIVA Nanoteknologi til rensing av forurenset grunn v/Erik Joner, Bioforsk Nanoteknologi kan anvendes på mange områder i samfunnet, og en rekke av anvendelsene har berøringspunkter med vann. Dels kan nanoteknologi brukes til å rense drikkevann, avløpsvann og forurenset grunn, og dels slipper økende mengder nanomaterialer ut i miljøet gjennom bruk av produkter. Nanomaterialer er partikler, filmer, membraner eller tredimensjonale strukturer med en dimensjon i området 1-100 nm. Disse er laget fordi de har nye størrelsesbetingete egenskaper som de samme materialene i større skala ikke har. De endrede egenskapene hos materialer på nanometer-nivå kan utnyttes i vannrensing og andre sammenhenger, men kan også ha utilsiktede følger når de slippes ut i miljøet og kommer i kontakt med organismer i jord og vann. Fagtreffet vil ta for seg muligheter og utfordringer i sammenheng med dette.
Forfattere
Liv Guri Velle Vigdis Vandvik Liv S. NilsenSammendrag
Our study demonstrates that old stands do develop characteristic heathland vegetation and structure after fire, and while potential invasives into the system such as trees and rhizomatous species are present, they do not impair Calluna regeneration or vegetation development towards the target heathland community composition and structure. Further, as our young stands are only in their second fire rotation after restoration, we suggest that characteristic dynamics of managed heathlands can re-establish relatively rapidly, even in severely degenerated sites (50 years since last fire). Site-specific factors also need to be considered. We conclude that there is restoration potential in old heaths, despite slow dynamics in the first rotation.
Forfattere
Arne VåbenøSammendrag
For å øke fruktbarheten hos norsk sau ble finsk landrase importert og utprøvd i kryssing med norske raser fra 1967-76. Det er gitt et sammendrag av forsøksresultata og presentert beregninger fra den første tida finsk sau ble kryssa inn i praktisk sauehold. Nors kvit sau (NKS) er ikke tilført finsk blod etter 1992. I rapporten er det vist at 2000-årgangen av avkomsgranska NKS-værer i middel hadde ca. 5,8 % og 2009-årgangen ca. 4,5 % finsk blod. Regresjonsanalyser for avlsverdier (indekser) for ulike egenskaper på andelen finsk blod i værene, viser at finneinnslaget gir økt slaktevekt hos lam, mer fett på slakta (som er uønsket), dårligere melkeevne hos søyene og økt lammetall. Med unntak av dårligere melkeevne, er dette i tråd med de tidligere forsøksresultatene. Mulige årsaker til lavere melkeevne og virkning av finsk innslag på andre egenskaper som kroppsvekt, fôrforbruk m.fl. er drøfta. Finneinnslaget på ca. 4,5 % i NKS i dag gir en økning i lammetallet på ca. 0,10 lam pr. fødsel. Med det høge lammetallet som er oppnådd gjennom avlsarbeidet de siste 10-12 åra er det ikke aktuelt å tilføre NKS nytt finsk blod.
Forfattere
Jon Arne Trollvik Arnt Kristian Gjertsen Kai Sørensen Ragnvald LarsenSammendrag
Sentinel-2 er en viktig del av GMES, EU sitt overvåkningsprogram for miljø og sikkerhet, og vil gi GMES kapasitet til å observere jorda fra rommet. Sentinel-2 skal bli et operasjonelt system bestående av to identiske jordobservasjonssatellitter, som skal gå samtidig i en polar bane, og vil med sitt optiske instrument gi bilder i mange spektrale bånd, inkludert synlig og nær- og mellominfrarødt lys med 10 og 20 meters oppløsning. Den første Sentinel-2 satellitten skal skytes opp i 2014, den andre i 2016. Ved ekvator vil et område bli dekket med data hver 5. dag og over Norges områder vil dekningen bli oftere pga. større overlapp mellom de 290 km brede banesporene. Sentinel-2 data skal være fritt tilgjengelig for nedlastning fra ESAs arkiver. Sentinel-2 bygger på de positive erfaringene med Landsat-programmet til NASA og USGS. NASA skal skyte opp Landsat-8 i 2013 og vil dermed fortsette arven fra tidligere Landsat-satellitter, men Landsat er fremdeles ikke et fullt ut operativt system pga. usikkerhet rundt den videre finansieringen av programmet....
Forfattere
Berit Skoglund SkåtøySammendrag
Det er mange ulike måter å feire jul på. Selv de nordiske land feirer litt forskjellig fra hverandre. Her er det listet opp en kort beskrivelse av hvordan feiringen arter seg i flere ulike land.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Både Norge og EU-landene har ambisiøse mål for økt produksjon av bioenergi. EUs mål er 20 prosent fornybar energi og Norges mål er å øke bioenergiproduksjonen med 14 TWH. Begge mål skal nås innen 2020. Økt uttak av biomasse fra skogen, både i Norge og EU-landene, er nødvendig dersom disse målene skal nås. Men kan skogene levere den biomasse som trengs innen rammen av krav til økologisk og økonomisk bærekraft?