Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Redaktører
Lars Johan RustadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordhelse og metoder for å vurdere hva som er god jordhelse er i stadig utvikling. Ulike sammensetninger av leire, silt og sand, lokale forhold som vær og produksjonsform setter rammene for hva som er god jordhelse et bestemt sted. Det er et behov for å undersøke om direktesåing og bruk av fangvekster er effektive tiltak for å øke jordhelsa. Formålet med JorNor prosjektet var å dokumentere og demonstrere effekter av direktesåing og fangvekster på jordhelse. For å lykkes med direktesåing var det et behov for å kartlegge hvilke såmaskiner som egner seg til dette. Prosjektet ble gjennomført i et samarbeid mellom gårdbrukere fra Østlandet og Trøndelag, rådgivere fra NLR og forskere (NIBIO). Ulike direktesåingsmaskinene ble testet ut. Resultater viser forholdsvis jevn oppspiring og jevnt antall med planter etter de forskjellige behandlingene på høsten. På våren var plantetettheten tilfredsstillende for alle maskinene. Det ble etablert feltforsøk i Midt-Norge og på Østlandet. Gårdsforsøk ble gjennomført i Stadsbygd (Midt-Norge) og i Ås (Østlandet). I Steinkjer ble det undersøkt effekten av ulike blandinger med fangvekster på jordhelseindikatorer. Erfaringer fra gårdsforsøk og ruteforsøk i Trøndelag og på Østlandet viser fordeler ved bruk av fangvekster for noen fysiske, kjemiske og biologiske jordhelseindikatorer. Ruteforsøket på Tuv viste at en kan lykkes med fangvekster også i Trøndelag dersom fangvekstene sås samtidig med eller kort tid etter såing av vårkorn.
Sammendrag
Tilrettelegging for blomsterrike arealer i hverdagslandskapet er viktig for å sikre mat og habitater til de pollinerende insektene. Det er de gamle og tradisjonelt drevne slåtteengene som er det store og kompliserte forbildet for blomsterengene som vi ønsker å etablere rundt oss. Disse engene er blitt til gjennom generasjoner av skjøtsel uten bruk av kunstgjødsel eller plantevernmidler, og med en gammeldags høyslått ofte i kombinasjon med beiting vår og/eller høst. I dag er det svært få slåttemarker igjen og naturtypen har status som kritisk truet. I 2021 fikk Norsk kompetansesenter for blomstereng og naturfrø ved NIBIO Landvik i oppdrag av Sørlandet sykehus HF om å bistå gartnerne med praktisk rådgivning slik at de kunne tilrettelegge for blomsterenger med stedegne markblomster på deler av sykehustomta. Under den første befaringen i september 2021 ble det avgrensa fem arealer som var ansett som godt egnet for etablering av blomstereng. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med gartnerne Trond Stensland og Pål Skarpeid.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henk MaessenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Linn HykkerudSammendrag
Smaken av norsk sommer fyller nå opp butikkhyllene. For å sikre verdens beste jordbærsmak, samtidig som vi vil at sesongen skal vare lengst mulig, trengs forskning
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag