Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
In 2021, mean defoliation remained at approximately the same level as in 2020 with no change for broadleaves and only a very slight increase for conifers. Deciduous temperate oaks had the highest increase in mean defoliation (+1.4%), while common beech had the largest decrease (-1.7%). Based on the data of the past 20 years, trends show a considerable increase in defoliation of Austrian pine and evergreen oaks (7.1% and 6.7%, respectively). On the other hand, the increase in defoliation for deciduous temperate oaks (2.6%) and common beech (3.4%) has been relatively low and the trend for Scots pine and Norway spruce shows a moderate increase in defoliation of 4.3 and 3.8%, respectively. No trend was detected for deciduous (sub-) Mediterranean oaks. There was again a decrease in the number of observed damage symptoms compared to last year. As in previous years, the number of recorded damage symptoms per assessed tree was substantially higher for broadleaves than for conifers. Insects, abiotic causes, and fungi were the most common damage agent groups for all species, comprising altogether more than half of all damage records. Tree mortality increased again slightly in 2021, mainly due to abiotic factors.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer endringer i jordbruksdrift og tiltaksgjennomføring i fem delområder i Vannområde Morsa. Studien viser at det er gjennomført omfattende avløpstiltak, både oppgradering av private avløpsanlegg og renovering av kommunalt avløp. I jordbruket har det vært registrert en økning i areal med gras som delvis skyldes økt gjennomføring av grastiltak, bl.a. grasdekte kantsoner og vannveier samt gras på flomutsatt areal. Areal med overvintring i stubb har økt fra tidlig 1990-tall til 2012, men fra 2013 er det registrert en reduksjon i areal med overvintring i stubb. Det har vært størst andel overvintring i stubb i nedbørfeltene til vestre Vansjø og Vansjø-Hobølvassdraget. Areal med direktesådd høstkorn og fangvekstarealet har økt mye de siste 2-3 årene. Siden 1994 er det etablert totalt 110 fangdammer i de fem delnedbørfeltene. Jordas fosforstatus er redusert i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Tiltakene har ført til flere nedadgående trender i konsentrasjon og transport av partikler og fosfor i de fem delområdene i Vannområde Morsa.
Sammendrag
Trender i næringsstoff, partikler, klorofyll a og organisk materiale er undersøkt i elvene Hæra og Rakkestadelva, og innsjøene Isesjø, Lundebyvannet, Tunevannet, Lyseren, Ertevatnet og Skinnerflo. Det ble ikke funnet statistisk signifikante trender i elvene. I innsjøene ble det funnet nedgang i totalfosfor og klorofyll a i Lundebyvannet (2000-2021) og klorofyll a i Isesjø (2000-2021). I Lyseren økte konsentrasjonen av totalfosfor (1983 -2021), og i Skinnerflo økte konsentrasjonen av klorofyll a (2011-2021). Det var høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli særlig i Hæra, og kilder til forurensingen bør identifiseres. Det anbefales en fortsatt høy innsats for miljøtiltak i disse vannforekomstene i Vannområde Glomma Sør.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marian M. Weigel Lars Olav Brandsæter Therese With Berge Jukka Salonen Timo Lötjönen Bärbel GerowittSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaet forandrer seg, og vi vet at stigende temperaturer henger sammen med menneskeskapte utslipp av drivhusgasser til atmosfæren. Plantene tar opp rundt en fjerdedel av det vi slipper ut, men fluksene av drivhusgasser mellom atmosfæren og vegetasjon er komplekse og variable i rom og tid. For å kunne måle dem, må man ha et tårn med spesialutstyr. Siden september 2021 har NIBIO målt CO2-fluks i et tårn som står i skogen i Hurdal.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag