Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
I perioden 2017–2025 har vannkvaliteten i brønnene i masselageret ved Rv. 4 Gran–Jaren vært relativ stabil, med noen tydelige endringer knyttet til kraftige nedbørsepisoder. B2 hadde markerte topper av ammonium i 2021, 2024 og 2025, mens B1 viste en mindre økning i 2025. B3 hadde forhøyet sulfat i 2024, men nivået normaliserte seg i 2025. Sulfatkonsentrasjonene i B1 og B2 har gradvis avtatt, men ligger fortsatt over terskelverdier for grunnvann. pH målt i vannprøver har hovedsakelig holdt seg mellom 7,3–8,0. Den laveste verdien for pH ble målt i B1 i 2025 etter en lengre periode med tørke og synkende grunnvannstand. B3 har hatt høyest pH. Alkaliteten har også økt noe i alle tre brønner. Urankonsentrasjoner målt i B1 og B2 har ligget over WHOs anbefalte grense på 30 μg/l, mens de i B3 har ligget under. Konsentrasjonene av tungmetallene bly, kadmium og arsen har vært lave og stabile. I brønnene oppstrøms (B05, B06) har nivåene av næringsstoffer i hovedsak vært lave, vist lave nivåer av næringsstoffer og tungmetaller, med enkelte unntak, bl.a. for nitrat i B05 i 2019–2020 og for ammonium i B06 i 2017 og 2020. Over tid har B06 vist noe avtagende ammoniumkonsentrasjoner og lavere alkalitet. I B13 har det vært konsekvent høye nivåer av ammonium og sulfat, men nikkel og sink har vært avtagende siste årene. Urankonsentrasjonene har økt noe siden 2021. Nedstrøms masselageret, i brønnene B01–B04, har det vært større variasjon. I B01 ble det registrert høye klorid- og jernkonsentrasjoner i 2023, men konsentrasjonene har avtatt i ettertid. B02 viste tydelig nedgang i nitrat etter 2022, mens flere metaller steg midlertidig i 2022. Mangan har vært forhøyet siden 2023. I B03 har det vært vedvarende høyt innhold av ammonium, og urankonsentrasjonene har vært over grenseverdi. Blant brønnene nedstrøms har B04 hatt de høyeste konsentrasjonene av uran, sulfat og sink, men det var ingen store endringer i 2025. I resipientene viste Vøyenbekken og TUN UT varierende verdier av blant annet uran, nikkel, sulfat og sink, med generelt høyere nivåer nedstrøms tunnelutløpet. Sink var i «god» tilstand ved TUN UT i 2023–2025. I Vigga var variasjonene størst i næringsstoffer; ammonium var generelt høyere oppstrøms. Tungmetallene var stort sett innenfor «god» eller «svært god» tilstand, men én oppstrømsprøve i 2025 viste økte nivåer av nikkel, sink og uran. Horgenbekken viste påvirkning både fra geologi og jordbruk, med svært høyt nitrat i 2019–2020 og gjennomgående høye nivåer av flere tungmetaller. Nortangenbekken hadde høyere nivåer av sulfat, nikkel, mangan og uran nedstrøms, med tydelige topper i 2022, 2023 og 2025. Bunndyranalysene viste stort sett god eller svært god økologisk tilstand i 2020, 2023 og 2025. Stasjonene NOR N og NOR O hadde lavere tilstand, men viste forbedring i 2025, spesielt i vårprøvene. Sesongforskjeller var i hovedsak knyttet til perioder med lav vannføring.
Forfattere
Julia Szulecka Ingrid Nesheim Federica Monaco Anne-Grete Buseth Blankenberg Veronika Čápová Natalja Čerkasova Jovita Mėžinė Joana Eichenberger Kinga Farkas-Iványi Marie Anne Eurie Forio Petr Fučík Martyn N. Futter Marek Giełczewski Wiesława Kasperska-Wołowicz Piroska Kassai Gregor Kramberger Dominika Krzeminska Tatenda Lemann Michael Strauch Brigitta Szabó Artūrs Škute Felix Witing Antonín ZajíčekSammendrag
There is strong evidence that ecosystem-based approaches, such as Natural/Small Water Retention Measures (NSWRMs) can be an important solution to problems associated with managing water quality and quantity, soil erosion, and nutrient loss. Moreover, they deliver multiple co-benefits such as increased biodiversity, climate change adaptation and mitigation, alongside aesthetic and recreational functions. However, despite their apparent advantages and significant political momentum for their expanded deployment, implementation of NSWRMs remains slow. This study asks why this is the case and employs a methodologically rigorous variant of the SWOT framework combining qualitative and quantitative (scoring and cluster analysis) elements to assess the exact barriers and potentials for increasing the NSWRMs’ implementation across Europe. The empirical analysis draws on case studies of fourteen small watersheds distributed across twelve European countries to explore the factors affecting the NSWRMs adoption, evaluate their relative importance, and identify necessary intervention areas for their better uptake. Our findings indicate that the main drivers for NSWRMs implementation are high knowledge availability through formal and informal networks, as well as support through advisory services. On the other hand, the main hindrances are inadequate financing schemes but also uncertain societal attitudes and perceptions. Financing schemes rarely account for indirect costs, and bureaucratic procedures further discourage practitioners from pursuing these measures. Negative attitudes are linked to mismatched time horizons as well as the gap between theoretical benefits and practical implementation challenges.
Forfattere
Durrotun Nashihin Sumarni Sumarni Ratu Mauladaniyati Khoirul Islam Saifudin Yahya Faustine Kasongi EnosSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
High-throughput and reproducible genotyping platforms are critical for advancing genetic research and breeding in horticultural crops. Here, the development and validation of a custom single nucleotide polymorphism (SNP) panel using the Flex-Seq genotyping platform for red raspberry (Rubus idaeus L.) is described. SNPs were derived from existing linkage maps and RNA-seq data, resulting in a panel of 5,639 high-confidence, bi-allelic markers distributed across the seven chromosomes of the R. idaeus ‘Malling Jewel’ reference genome. The panel was used to genotype 457 red raspberry accessions including 161 individuals from a bi-parental mapping population (Paris×486), enabling the construction of high-density linkage maps and the identification of quantitative trait loci (QTL) for fruit size, leaf colour, plant vigour, and thorn density. Genome-wide association studies (GWAS) identified a major QTL for thornlessness on chromosome 4, co-locating with a candidate HOX3 gene, and multiple QTLs associated with anthocyanin biosynthesis genes for leaf colour. The SNP panel demonstrated utility for linkage mapping and trait association analyses, offering a powerful resource for marker-assisted selection and genetic improvement in red raspberry.
Sammendrag
Algal-based wastewater treatment (phycoremediation) relies on microbial interactions within the algal phycosphere that are associated with algal growth and nutrient removal. However, the temporal dynamics of these communities under operational conditions remain poorly resolved. Using 16S and 18S rRNA gene metabarcoding, this study characterized bacterial and eukaryotic communities across alga-attached and free-living size fractions and over time in a raceway-based, pilot-scale phycoremediation system using a filamentous algal co-culture under semicontinuous municipal wastewater flow. Bacterial community composition in the phycosphere overlapped substantially with that observed in a previous laboratory-scale study using the same algal co-culture, with many highly abundant ASVs shared across studies, supporting consistency of key community members across scales. Phycosphere community dynamics were temporally aligned with algal growth, with bacterial alpha diversity in the alga-attached fraction highest during periods of active algal growth and declining with the onset of algal phosphorus limitation. During this high-diversity phase, several orders within Alphaproteobacteria were enriched, followed by declines as the algal culture progressed toward reduced growth. Eukaryotic communities also showed clear successional trends, with Perkinsids (Alveolata) increasing during peak algal biomass before giving way to diverse protists and rotifers. These findings demonstrate coordinated temporal patterns between algal growth dynamics and phycosphere microbial succession in pilot-scale wastewater raceways, providing operational insight into microbial community structure under phosphorus-limited phycoremediation.
Sammendrag
Early detection of lambing is essential for improving animal welfare and farm management, as it enables timely intervention and reduces complications. Wearable inertial sensors have been applied to sheep monitoring, with frequent transitions between standing and lying identified as key behavioral indicators of lambing. However, unlike in larger livestock, no accelerometry-based system currently provides real-time detection for small ruminants, and existing studies remain limited to preliminary approaches. This study monitored 61 ewes using accelerometers sampling at 20 Hz, while lambing was simultaneously recorded on video to establish precise birth times for 113 events. Video analysis also documented litter size and the need for assistance. Data were organized per ewe, supplemented with information such as birth year, previous lambing records, and ultrasound results. A video of one birth was included to illustrate behavior during the process. The dataset provides a valuable foundation for developing algorithms capable of classifying birth-related behaviors, thereby supporting future automated lambing detection systems.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Philip Wallhead Helene Frigstad James Edward Sample Leah Amber Jackson-Blake Andre Staalstrøm Kristina Øie Kvile Ciaran Joseph Murray Paula Ramon Magnus Dahler Norling Eli Rinde Evgeniy Yakushev Kai Håkon Christensen Nils Melsom Kristensen Magne Simonsen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Franziska Fischer Marianne BechmannSammendrag
Miljødirektoratet-rapport M-3141 © Norsk institutt for vannforskning STI og Miljødirektoratet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og under rammeavtale ledet av Aas-Jakobsen Trondheim, har NIBIO undersøkt vannkvalitet fisk, bunndyr og habitatforhold i 13 bekker som kan bli berørt av bygging av ny E14 Austkil – Meråker grense. Undersøkelsene har omfattet elfiske, prøvetaking av bunndyr og alger samt bonitering av stasjoner og bekkeløp. Undersøkelsene har gitt grunnlag for å vurdere anadromt potensial, dvs. lengde bekk som blir tilgjengelig for gyting og oppvekst av sjøørret og laks ved gode kulvertløsninger under ny veg. Økologisk tilstand for hver enkelt bekk er bestemt ut fra undersøkelsene av fisk, bunndyr, begroing og vannkvalitet. Mangfold og forekomst av rødlistede vannlevende organismer er undersøkt gjennom eDNA undersøkelser for fem prioriterte lokaliteter, herunder qPCR for å avdekke forekomst av viktige arter og metastrekkoding for å avdekke mangfold av livsformer og arter. eDNA undersøkelsene er utført i samarbeid med NINAGEN og Frode Fossøy. I tillegg til bekkeundersøkelsene ble det utført befaringer på lokaliteter og strekninger der Stjørdalselva kan bli berørt av anleggsaktivitet, direkte eller indirekte. Rapporten presenterer resultatene for undersøkelsene i bekker og befaring i Stjørdalselva, med tilhørende vurderinger av verdi og mangfold samt nødvendige hensyn og tiltak under anlegg og for ferdig veg.
Sammendrag
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og fører til store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige, og i 2023 ble M. chitwoodi påvist for første gang i Danmark. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg ved en eventuell innførsel, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon. Siden 2019 har NIBIO analysert 2334 prøver av mat- og industripotet, derav 310 prøver i 2025. I 2019 ble det i tillegg tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2025. Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2025 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».