Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Seaweeds have potentials as alternative feed for ruminants, but there is a limited knowledge on their nutritive value. Seven seaweed species collected along the coast above the Arctic circle of Norway, both in spring and autumn, were assessed for nutrients and total polyphenols (TEP) content, gas production kinetics and in vitro rumen fermentation in batch cultures of ruminal microorganisms. The seaweeds were three red species (Mastocarpus stellatus, Palmaria palmata and Porphyra sp.), three brown species (Alaria esculenta, Laminaria digitata and Pelvetia canaliculata) and one green species (Acrosiphonia sp.). Additionally, the abundance and diversity of total bacteria, protozoa and archaea in the cultures with the three red seaweeds collected in spring were analyzed by quantitative PCR and PCR-DGGE, respectively. The crude protein (CP) content varied widely. Pelvetia had the greatest (P < 0.001) ether extract (EE) content. Non-structural carbohydrates (NSC) content varied from 135 to 541 g/kg DM with brown seaweeds having the greatest values. Ash and CP contents were higher in spring than in autumn (P = 0.020 and 0.003, respectively), whereas concentrations of EE and NSC were not affected by collecting season (P = 0.208–0.341). The TEP values ranged from 1.46 to 50.3 mg/g dry matter (DM), and differed (P < 0.001) among seaweed species and collecting season, being greater in autumn than in spring. The DM effective degradability (DMED), estimated from gas production parameters for a rumen passage rate of 3.0% per h, ranged from 424 to 652 g/kg, the highest values were recorded for Mastocarpus stellatus and Porphyra sp. The lowest DMED values were registered for Pelvetia canaliculata and Acrosiphonia sp. In 24-h incubations (500 mg DM), Palmaria palmata had the highest (P < 0.05) volatile fatty acids (VFA) and methane production (4.34 and 0.761 mmol, respectively) and the lowest (P < 0.05) final pH values and acetate to propionate ratios (6.57 and 2.34, respectively). There were no differences (P > 0.05) among the other seaweeds in VFA production, but Porphyra sp. had the second highest methane production (P < 0.05; 0.491 mmol) compared with the other seaweeds (0.361 mmol; averaged value). The methane/total VFA ratio was not affected (P > 0.05) by either seaweed species or the collection season. Higher final pH (P < 0.05) and lower (P < 0.05) methane and VFA production, ammonia-N concentrations and DMED values were promoted by the fermentation of seaweed collected in autumn compared with those from spring. Among the red seaweeds, there were no species-specific differences (P > 0.05) in the abundance or the diversity of total bacteria, protozoa and archaea. In the PCR-DGGE analysis, samples were separated by the incubation run for all microbial populations analyzed, but not by seaweed species. The results indicate that seaweed species differ markedly in their in vitro rumen degradation, and that samples collected in autumn had lower rumen degradability than those collected in spring.

Sammendrag

The moisture status of the upper 10cm of the soil profile is a key variable for the prediction of a catchment's hydrological response to precipitation, and of pivotal importance to the estimation of trafficability. Prediction, and even mapping, of topsoil water content is complicated, not in the least because of its large spatial heterogeneity. In IRIDA, an EU/JPI project, measurements, models and weather predictions will be applied to estimate the soil moisture status at the sub-field scale in near-real time. The project is in its early stages, during which the relevant parameters will be selected that will allow for soil moisture mapping on agricultural fields at a 10 m resolution.

Til dokument

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.

Sammendrag

«Kulturbetinget utvikling av biomangfold i grasmark i Aust-Agder» er et delprosjekt av det fireårige hovedprosjektet «Fra grasmark til blomstereng». Dette delprosjektet har som formål å undersøke egetasjonsutvikling i enger over lengre tid enn det som er mulig innenfor hovedposjektperioden på fire år. I 2003 ble 33 gamle enger i Aust-Agder kartlagt og beskrevet med hensyn på skjøtsel og forekomst av karplanter. Tolv av disse engene ble re-registrert i 2017. Dette var enger som de siste 14 årene hadde hatt endringer i skjøtselen mht gjødsling, slått, beiting. I denne rapporten presenteres ti av engene fra re-registreringen. Kartleggingen i 2003 var ikke tenkt for re-registrering. Reregistreringen i 2017 har derfor hatt visse utfordringer.

Sammendrag

Forbruket av økologisk mat har økt jevnt i Norge fra 2011 til 2016, mens det økologiske arealet har blitt redusert i samme periode. NIBIO som er en viktig leverandør for kunnskap om økologisk landbruk fikk i Statsbudsjettet for 2016 tildelt kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet som var øremerka til å "videreutvikle forskningsbasert kunnskap om økologisk landbruk". Arbeidet med å kartlegge status, flaskehalser og kunnskapsbehovet i de ulike produksjonene er basert på en gjennomgang av relevante prosjekter, rapporter og intervjuer med fagpersoner. De foreslåtte temaene for FoU-aktiviteter må anses som veiledende, og er ment som inspirasjon ved utvikling av nye prosjekter innen økologisk landbruk......

Til dokument

Sammendrag

This work focuses on modelling soil water reserves using an Artificial Neural Net-work (ANN). Four model variants were established based on 843 records (verifiedthrough 268 measurements) of soil water content (SWC) measured at full-scale fieldsites located in Southwest Poland. It is revealed that commonly recorded climaticdata (precipitation and temperature) linked with SWC and field water capacity(FWC) are applicable in the ANN modelling. The basic model (utilising the meteoro-logical data) was the most suitable for soil profiles with thicknesses of 0–25 cm,while in profiles with thicknesses of 0–50 cm and 0–100 cm the comprehensiveANN model (linking climatic data, FWC and SWC) was the most appropriate. Fur-thermore, comparative studies of the measured and modelled data indicated theirstatistical convergence, thus providing support for the practical implementation ofthe proposed ANN modelling.

Sammendrag

On September 6th – 11th in 2015, the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) organized The 12th International Christmas Tree Research and Extension Conference (CTREC) at Honne, Norway. Around 40 participants from Australia, Austria, Canada, Denmark, France, Greece, Hungary, Iceland, Norway, UK, and USA gathered to share skills and recent research related to Christmas tree production and marketing. Nearly 50 presentations (oral and poster) were given during the conference covering the following topics; Breeding & genetic, Insects, Tree health, Physiology, Growth conditions & integrated pest management, Postharvest, and Market & economy. Abstracts, extended abstracts or papers from all presentations are available in this proceedings.

Sammendrag

Valderås i Melhus kommune er en gammel gård med kulturminner som synliggjør en driftshistorikk som strekker seg over flere tusen år. Kulturminnene ligger i naturbeitemarker, som ble kartlagt og verdisatt til Verdi B. I nyere tid hadde denne også partier med ljåslått fram til 1930, men slåttemarksstrukturen er i dag utgått. Naturbeitemarka har fra gammelt av en skjøtsel hvor enkelte bjørketrær får etablere seg og fungere som ly for dyra, for så å hogges ut ved vindfall/skader, noe som gir tendenser til Hagemark. Enga er i dag utsatt for økende trussel i form av gjengroing der stadig flere individer med bjørk og gran etablerer seg i beitemarka. Dette nødvendiggjør restaurering i form av hogst for å kunne bevare kulturminnene og naturtypen. Naturbeitemarka på Valderås framstår som en veldig viktig lokalitet i Melhus grunnet de mange fredete kulturminnene som er registrert i enga. Dette medfører at enga har høy verdi både når det gjelder arkeologi og kulturminner, rødlistet naturtype og kulturlandskap.

Sammendrag

Sør-Gjæslingan er et fiskevær med nasjonal verdi. Det fredete området består av mer enn 80 små øyer og holmer og er et eksempel på mange hundre års fiskeværhistorie langs kysten. Øygruppen var i sin tid ett av de største og viktigste fiskeværene sør for Lofoten. Arbeidet med denne rapporten er utført i forbindelse med forvaltnings- og skjøtselsplan for kulturlandskapet på Sør-Gjæslingan, og inneholder skjøtselsplan for Heimværet. Øya har i dag kystlynghei og slåttemarker, men dette kulturlandskapet er nå truet av gjengroing som følge av manglende skjøtsel i form av slått, beite og lyngsviing. Skjøtselsplanen inneholder skjøtselsråd for restaurering og hevd av naturtypene på Heimværet. Sør-Gjæslingan er i dag et fredet kulturmiljø med nasjonal verdi som også inkluderer kulturlandskapet på øyene. Skjøtsel er avgjørende for å holde de kulturbetingede naturtypene levende. Faller bruken bort endrer naturtypen seg, og man kan vente seg en endring i vegetasjonssammensettingen og til slutt gjengroing med busk- og tresjikt.

Sammendrag

Konservering av mat har til alle tider vært en nødvendighet for å ta vare på råvarene og sikre mattilgangen. Både fisk, kjøtt, bær, korn, melk og egg var av naturlige grunner tilgjengelig i relativt store mengder i spesielle sesonger. Man utviklet derfor en rekke metoder for å ta vare på næringsstoffene i maten, og beskytte den mot nedbrytende elementer (mikroorganismer og enzymer). I denne artikkelen skal vi først og fremst se på den eldste konserveringsmetoden, tørking, med utgangspunkt i råstoffet torsk. Videre skal vi komme inn på en foredlingsprosess knyttet til tørrfisk, til spesialiteten lutefisk. Artikkelen kommer også inn på en mer moderne konserveringsmetode,salting, og dermed også klippfisk.