Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Instationarities in runoff time series are ubiquitous. However, simple trend analyses are often obscured by the presence of long-term correlations, and some instationarities are not simply changes in the mean or periodicities. Thus, wherever feasible, instationarities should be based on the full frequency distribution, or the cumulative distribution function (cdf), of the series. In this paper, we investigate the time-dependence of the empirical cdfs of 97 runoff datasets from the upper Danube basin applying a new pairwise test statistic, KSSUM, based on integrated differences of the cdfs. This is an improvement to the Kolmogorov-Smirnov (KS) test and was applied on different time scales, i.e. windows of varying size. If desired, the influence of drifts in the mean as well as heteroscedasticity can be excluded via z-transformations. The resulting time series of the KSSUM variable, either within a runoff series for different windows, or across series for the same period, is then subjected to the detection of spatiotemporal patterns with different methods. For most of the time series the underlying distributions move towards higher values in the long run. We also observed a periodic drift in the mean across all analysed gauges. It is furthermore possible to separate exceedingly variable runoff series from those with intermediate or small changes in value distribution on a regional basis, and thus to separate overall trends from local deviations at individual gauges. It is demonstrated that KSSUM is a sensitive method to investigate instationarities in sets of time series based on pairwise comparisons. An extension to a proper multivariate comparison is a possible further development. http://www.cosis.net/abstracts/EGU05/04198/EGU05-J-04198.pdf
Sammendrag
Dette er første utkast til instruks for kulturminneregistrering ved utmarkskartlegging. Denne er prøvd ut i feltsesongen i 2005. Formålet er å utarbeide forventningsrett statistikk for kulturminner i utmark. Nøkkelord:KulturminnerSkog og utmarkArealstatistikk
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
I den siste handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) har integrert plantevern fått bred plass som et viktig tiltak for å nå målene i planen. I det nye lærestoffet til autorisasjonsordningen som skal brukes fra og med 2005 ved fornying av autorisasjonsbeviset for handtering og bruk av plantevernmidler, står også integrert plantevern sentralt. Bøkene som omhandler forskjellige kulturer, omtaler biologi og bekjempelse av viktige skadegjørere og gir forslag til retningslinjer for integrert bekjempelse som kan videreutvikles og tilpasses lokalt bruk.
Sammendrag
I 2004 ble 8 flater i Norge intensivt overvåket for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosytemet. Resultater fra overvåkingen i 2004 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok noe på flatene på Sørvestlandet mens den økte i Nord-Norge. Gjennomsnittet viste derfor ingen endring i kronetetthet for Level 2 flatene. Kronefarge for gran er imidlertid blitt noe dårligere over hele landet siden 2003 med en større andel misfargede trær. Med unntak av Hurdal og Osen ser det ut til at grantrærne på flatene i Sør-Norge har noe redusert helsetilstand. Denne tendensen ble bare observert for Østlandet på skogoppsynets flater. De høyeste avsetningene av syre, svovel- og nitrogenforbindelser er fortsatt lengst sør i landet. Konsentrasjonen av svovelforbindelser i luft og nedbør har avtatt med 60– 90 % de siste 20 årene, og dette samsvarer med endringer av utslipp i Europa. Mengden av nitrogenforbindelser i nedbør har ikke endret seg like tydelig, men også her er det en nedgang de siste ti åra. Ozonkonsentrasjonene påvirkes antagelig mest av meteorologiske forhold, og her har vi ikke klart å påvise noen klare trender. Det ble ikke observert overskridelser av grenseverdien for ozoneksponering av vegetasjonen i 2004. Graset smyle har økt i mengde på alle tre overvåkingsfeltene på Østlandet de siste fem åra. På Kårvatn i Møre og Romsdal var det en tilbakegang. Smylemengden øker vanligvis med økt nitrogendeposisjon, og er derfor en viktig indikatorart. Vi har ikke klare beviser på at skogen i Norge er direkte eller indirekte skadet av langtransporterte luftforurensninger. I Norge er luftforurensninger og aluminiumsforbindelser i jordvann observert med lavere konsentrasjoner enn grenseverdier for skadelige effekter. Sulfatkonsentrasjoner i jordvann er betydelig påvirket av langtransportert svoveltilførsel, men foreløpig tyder det ikke på at skogen er blitt merkbart skadet. Nitrogendeposisjon har trolig ført til økt tilvekst i skog i Norge mens redusert tilvekst grunnet sulfatdeposisjon er vanskelig å påvise i Norge. Virkningen av Nitrogen- og Sulfatdeposisjon på trærs tilvekst motvirker hverandre, slik at en negativ effekt av sulfatdeposisjon på tilvekst likevel ikke kan utelukkes. Det er likevel betydelige forskjeller i observerte målinger mellom flatene, og disse forskjellene kan også tilskrives geologiske, klimatiske, topografiske og skoglige forhold i tillegg til de langtransporterte forurensninger.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Ei feltforsøk med intensive plantesystem med plommesortane `Edda", "Opal" og "Mallard" (Prunus domestica L.) poda på grunnstamma St. Julien A vart planta i 1993 ved Bioforsk Ullensvang. Fire ulike plantesystem (vertikal akse, fri spindel, hekk og Y-forma og tre plantetettleikar (0.5, 1.0, 1.5 x 4 m ) for dei Y- og hekk- forma trea og 2.0 x 4 m for dei to andre treformene vart prøvde. Trea hadde god tilvekst med tidleg avling. Stammearealet på trea auka proporsjonalt med planteavstanden og avlinga med plantetettleiken. Etter ni år var avlinga størt hjå dei Y-forma trea med tettaste planteavstand. Det var ikkje funne skilnad i fruktstorleiken hjå dei ulike soratene mellom dei ulike treformene eller plantetettleikane. Innhaldet av oppløyst tørrstoff i fruktene var generelt høgt. Sorten "Opal " hadde dei minste fruktene og lågare innhald av oppløyst tørrstoff enn dei andre sortane.
Forfattere
Christian Guido Bruckner Peter, G. KrothSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Basert på m.a. det som vart presentert på det internasjonale plommesymposiet på Lofthus i september 2004, vert trendane i internasjonal og norsk plommedyrking samanlikna. Det vert arbeidd for å heva statusen for plommene, og ein legg om til produksjon av storfrukta plommer med høg kvalitet omsette i friskfruktmarknaden. Av nye sortar har ein stor tru på kanadiske "Valor". Sorten er kanskje for seint mogen for oss. Det er stor interesse for nye veiktveksande grunnstammer som kan gjera plommeplantingane meir intensive og effektive. Sharka er hovudproblemet på plantevernsida, og her vert det arbeidd med å finna resistente eller tolerante sortar. Total utrydding, slik ein satsar på i Norge, er uaktuelt ute i Europa.
Forfattere
Claire Sansford Håkon A. MagnusSammendrag
Gjennom et åttedelt internasjonalt forskningsprosjekt har ulike sider ved plantehelserisikoen ved sykdommen Karnal bunt på hvete blitt studert. Deltagere fra forskningsmiljøer i Australia, Danmark, Irland, Italia, Norge, UK og USA har sammen utført felles undersøkelser over overlevelse av soppen under europeiske forhold, mottakelighet hos europeiske hvetesorter, økonomiske implikasjoner i tilfelle etablering i Europa samt bekjempelsestiltak-
Sammendrag
The purpose of the report is to provide an overview of international guidelines dealing with the application of equivalence and mutual recognition as trade facilitating tools, focusing on the main aspects and application areas of these guidelines. The aim is furthermore to get a better understanding of both existing relevant guidelines and the possible need for development of further guidance in this area. The report focuses in particular on the potential for applying equivalence and mutual recognition in relation to food trade, and relates this to discussions taking place in the WTO and the Codex Alimentarius Commission (CAC). The report seeks to increase the knowledge about relevant guidelines and thus provide a better basis for decisions on whether to move the work on these issues further in the relevant international forums dealing with trade facilitation.