Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Ove Lindemark Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike strategier for høst- og vårgjødsling i frøeng av "Grindstad" timotei (Phleum pratense L.) i gjenleggsåret og første engår ble prøvd ut i til sammen fem feltforsøk på Sørøstlandet i perioden 2003-2005. I hvert felt var det med ugjødsla ruter og ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 om høsten i gjenleggsåret, enten like etter tresking av dekkveksten (bygg eller vårhvete) eller om lag en måned etter tresking. De tre ulike høstgjødslingsledda ble om våren i første engår kombinert med fire ulike N-strategier ved vekststart + begynnende strekningsvekst i midten av mai (75+0, 0+75, 50 +25 og 25 +50 kg N ha-1). Gjødsla ble tilført i form av kalksalpeter om høsten og fullgjødsel om våren. I et felt hvor skuddtettheten om høsten var lav (112 skudd m-2 ) ble de høyeste frøavlingene, uansett vårgjødslingsstrategi, oppnådd på ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 like etter høsting av dekkveksten. I de fire andre forsøkene, hvor skuddtettheten ved tresking av dekkveksten var høyere (over 300 skudd m-2), var det ikke nødvendig å høstgjødsle for å oppnå høye frøavlinger i første engår. I alle fem felta ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter hvor den totale gjødselmengden på 75 kg N ha-1 om våren i første engår var delt mellom en hovedgjødsling (50 kg N ha-1) ved vekststart og en senere delgjødsling (25 kg N ha-1) ved begynnende strekningsvekst. Det anbefales å gjødsle tynne timoteigjenlegg (
Forfattere
Lars Tørres Havstad Oddbjørn Kval-Engstad Sigbjørn LeidalSammendrag
Tynne timoteigjenlegg (
Sammendrag
Etter tresking av frøeng av sauesvingel bør stubben avpusses dersom den er lengre enn 10 cm. I tjukk frøeng er det best om stubben fjernes, men i tynn førsteårseng kan en la den ligge for å hindre spiring av nytt ugras. Forutsetningen er at den avpussa stubben er jamt spredt i frøenga. I engåra bør høstgjødsling med 4-5 kg N/daa utsettes til månedsskiftet september/oktober.
Forfattere
Jørgen Todnem Astrid JohansenSammendrag
Mange lam er for små til og slaktes rett fra utmarksbeite. De fleste av disse lammene kan gi fine slakt gitt gode høstbeiter. Italiensk raigras har meget god gjenvekst og kvalitet langt utover høsten. Forsøk høsten 2005 viser at lam kan bli fine slakt ved beiting av italiensk raigras, og at lam kan oppnå høyere tilvekst på italiensk raigras enn på god grashå.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre Kobro Trond RafossSammendrag
The presence of multiple phenological forms has previously made adults of Hoplothrips species difficult to identify. We present a set of diagnostic metric characters by which the 8 species recorded from Norway can be recognised.Some biological interpretations are also given.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Foredrag om ugras, biologi og tiltak
Sammendrag
Because light is assumed to suppress sporulation of many downy mildews (DM), it is a common component in forecast models. We evaluated effects of light intensity and quality, temperature, and diurnal periodicity on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce DM. We found that suppression of sporulation by light was strongly dependent upon temperature; with little suppression by light below 10 ºC. The greatest suppression of sporulation occurred at 400-450 nm, although a lesser effect was detected at 450-550 nm. At 15 ºC, a diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. Current forecast models for lettuce DM use sunrise and sunset to delimit the hours during which leaf wetness and high RH can induce sporulation. Our results indicate that effects of short nights and extended twilight conditions, as in Nordic countries, should be incorporated into forecast models. Also, temperature should modify model predictions of sporulation, as the suppression of sporulation by light may be greatly reduced at temperatures below 15-20 ºC. The diurnal rhythm could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures.
Sammendrag
The role of light in control of cyathia abscission and bract discolouration in poinsettia (Euphorbia pulcherrima) is unclear. The aim of this work was to study the involvement of photosynthetic photon flux (PPF) and extended photoperiod from 10 to 13, 16 or 24 hours with supplemental lighting at the end of the culture period on development of bract discoloration at marketing stage of the plants, and the postharvest performance of cyathia abscission in interior climate of two poinsettia cultivars, `Lilo" and `Millenium". The plants were grown at different photoperiods with supplemental PPF of 73 and 146 µmol m-2 s-1 at plant level. The extended supplemental light treatments were given for one, two or three weeks at the final cultivation period before marketing stage. Extended photoperiod from 10 up to 24 h had no influence on discolouration of the bracts as black and greenish areas of the bract in `Millenium". In contrast, `Lilo" developed serious bract discoloration at photoperiods longer than 13 h. The most serious symptom appeared at 24 h and three weeks of exposure time. Extended photoperiods with supplemental lighting enhanced cyathia abscission at the end of the culture time and during the postharvest test in interior climate. `Millenium" had a better ability to retain cyathia than `Lilo". It is concluded that poinsettia plants should be grown in a photoperiod not longer than 13 h in order to maintain a low rate of cyathia abscission at the end of the production period and during the first 2-3 weeks in interior climate.