Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland Frøseth Gro Skøien Johannessen Liv Solemdal Jorunn Jarp Yngvild Wasteson Liv Marit RørvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf Nestby Philip Lieten David Pivot Christiane Raynal Lacroix Massimo TagliaviniSammendrag
Dette sammendraget er basert delvis på hele artikler og delvis pa sammendrag av artikler. Tre av de 60 artiklene tar for seg totalopptak av elementer i jordbærplantens organer i to ulike dyrkingssystemer. Begge er antatatt å være optimale med hensyn på mengde og balanse mellom næringsstoffene. Virkningen på fruktkvalitet kan være dramatisk om nivået av et næringsstoff er utenfor dette området, men det kan også være virkninger initiert av forskjeller i optimålområdet. De fleste artiklene henviser til produktorientert kvalitet, men noen fokuserer på forbrukerorientert kvalitet, som diskutert av Shewfelt (1999). Diskusjonen her er på general basis, så en skal huske at det er forskjeller mellom sorter og at spesifkasjon av næringstilførsel ideelt sett bør vinkles mot behovet til en emkelt sort, eller en gruppe sorter som opptrer likt. Også, for å få en fullstendig forståelse av emnet skulle sammendraget ha omfavnet et større informasjonomfang om virkningen på planteutvikling av enkeltelementer, for eksempel av kalsium på fruktfasthet som spiller en betydningsfull rolle for strukturen i celleveggene. Imidlertid er intensjonen her å begrense informasjonen til resultater som peker på en direkte forbindelse mellom næringsopptak og fruktkvalitet.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Erik Sørli i Skjeberg, Østfold, har god erfaring med etablering av engrapp i såbed som ikke er pløyd, men der det bare blir harva og laget falskt såbed om våren. I 2003 høsta han 74 kg/daa. I andre engår var avlinga redusert til 30 kg/daa, noe som bl.a. skyldes at frøhalmen i første engår ble kutta i stedet for fjerna. I begge år var frøavlinga så godt som fri for ugrasfrø.
Sammendrag
Kulturlandskapet og de gamle kulturmarkene står stadig i fokus. Og de verdiene (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) vi finner i kulturlandskapet, er og blir en viktig ressurs for det norske landbruket. Forutsetningene for dette er selvsagt at man forvalter disse verdiene på en god og kunnskapsbasert måte, slik at de brukes, men ikke forbrukes.
Forfattere
Padraig O\"Kiely Lars Nesheim Peter Conaghan Frank O\"MaraSammendrag
Sortar med høgt innhald av vasslaøyseleg karbohydrat (WSC) kan vere lettare å ensilere og ha høgare næringsverdi. Aukande N-gjødsling vil normalt føre til minke i innhaldet av WSC. I dette forsøket, som vart gjennomført i Irland (Grange) og i Norge (Særheim) over to år, undersøkte ein korleis N-gjødsel påverka innhaldet av WSC i ein raigrassort med høgt innhald av WSC og i ein sort med normalt innhald av WSC. Innhaldet av WSC var høgare og skilnaden mellom sortane var større i Norge enn i Irland. Den negative påverkinga av N på innhaldet av WSC var om lag lik for dei to raigrssortane.
Forfattere
Magnus Halling Annette Longland Sirwan Martens Lars Nesheim Padraig O\"KielySammendrag
Innhald av vassløyseleg karbohydrat (WSC) i tempererte grasartar er ei viktig kjelde til energi og næring for drøvtyggjarar. Det er vist at för med høgt innhald av WSC har auka husdyrproduksjonen. Dette har ført til foredling av raigrassortar med høgare innhald av WSC. Sortane Aberdart, med høgt WSC innhald og Fennema med normalt innhald, vart dyrka på åtte stader i Europa. Aberdart hadde vanligvis høgast innhald av WSC i førsteslåtten, men skilnadene var ikkje alltid signifikante. Det vart sterkt samspel mellom grassort og stad, særleg i Sverige og i Norge. Resultata viser at det er viktig å prøve sortar på stader med ulike veksevilkår.
Forfattere
Anders LunnanSammendrag
Income from non-timber products and services are expected to grow in Norwegian forestry the coming decades. As the forest holdings in Norway are relatively small, formalized cooperation between forest owners is essential to be able to create value from non-timber products and services. Theories of social capital and rural capital are used to create hypothesis on the importance of local networks and business climate. Entrepreneurship theory is used to explain innovation behavior of forest owners. Theories of innovation systems are used to study the importance of institutional factors and actors. We test our theory-based research questions with new survey data on Norwegian forest owner?s experiences with innovation in non-timber products and services. We also present two case-studies from the Agder-Telemark district in Norway where we analyze factors explaining innovation success in non-timber products and services. The forest owners associations play an essential role in facilitating non-timber value-added activities and the article concludes with some recommendations on how these associations could be more effective in promoting innovation in non-timber products and services.
Forfattere
Eivind Vangdal Lars SekseSammendrag
Representantar frå forsking og rådgjeving innan plomme møttest til internasjonalt plommesymposium på Lofthus i september 2004. Sjølv om plomme ikkje er nokon stor kultur samanlikna med andre fruktslag, er verdsproduksjonen av plommer større enn produksjonen av jordbær og søtkirsebær. Sharka er det store problemet i plommedyrkinga. Det vert lagt ned mykje arbeid for å finna tolerante eller resistente sortar. I mange land vert det arbeidd med veiktveksande grunnstammer til plommer. Frøstamma "Wangenheim" og den russiske "VVA 1" stamma viser lovande resultat. Mange ynskjer å selja ein større del til ein betalingsvilig friskfruktmarknad. Det vert satsa på storfrukta kvalitetssortar, og ein legg større vekt på optimal haustetid.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Verknaden av beitetilbod og kraftfôrtildeling på beiteopptak og mjølkeproduksjon er undersøkt i fire beiteforsøk med mjølkekyr i perioden 2002-2004. Forsøka vart gjennomførte på gras/kvitkløverbeiter (12,9- 39,7% kvitkløver) ved Mære landbruksskole, Nord-Trøndelag og Øksnevad landbrukskule, Rogaland. Individuelt beiteopptak vart målt i Forsøk I og II ved hjelp av n-alkanmetoden (Dove & Mayes 1991). Ved å auke beitetilbodet med 6 kg TS frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 auka beiteopptaket mindre enn venta, særleg i Forsøk II (0,6 kg TS dyr-1 dag-1 men også i Forsøk I (1,1 kg TS dyr-1 dag-1). Det var også overraskande at beiteopptaket auka meir ved å auke tilbodet frå 18 til 24 kg TS dyr-1 dag-1, enn frå 12 til 18 kg TS dyr-1 dag-1 i begge forsøka (2,7 og 1,5 kg TS i Forsøk I og II, høvesvis). I Forsøk III og IV vart responsen av beitetilbod og kraftfôrtildeling undersøkt etter eit 2 x 2 faktorielt forsøksdesign. Høgt beitetilbod (18 kg TS dyr-1 dag-1) gav sikkert høgare avdrått (kg mjølk) enn lågt beitetilbod (12 kg TS dyr-1 dag-1) i Forsøk III. Det var også sikker positiv respons på avdråtten av å gje 7 kg Formel 10 samanlikna med 4 kg Formel 10. Verken beitetilbod eller kraftfôrtildeling påverka protein-% i mjølka i Forsøk III, og det vart ikkje funne samspelseffektar mellom beitetilbod og kraftfôrtildeling. Førebelse resultat indikerer at utslaga av både beitetilbod og kraftfôrtildeling var mindre med omsyn til avdråtten i Forsøk IV, samanlikna med Forsøk III. På den andre sida såg det ut til at 8 kg kraftfôr gav høgare innhald av protein og lågare innhald av feitt, samanlikna med frå 4 kg kraftfôr i dette forsøket. Likevel var utbyttet av å gje 7-8 kg kraftfôr samanlikna med 4 kg truleg for lite til at det var økonomisk rekningssvarande i nokon av forsøka.