Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Fangdam rundt overflatekummer gir mindre erosjon og avrenning av næringsstoffer
Atle Hauge
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonssoner langs vannveier for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere kummer midt på jordet. Kummene bringer overflatevannet hurtigst mulig og urenset rett ut i bekken. I tillegg har en ofte erosjon rundt selve kummen. Enkle tiltak rundt kummen kan forhindre dette.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er et paradoks at det anlegges vegetasjonssoner langs vannveier for å hindre avrenning av næringsstoffer og partikler fra landbruksarealene til bekkene, mens en lager en kortslutning av dette systemet ved å plassere kummer midt på jordet. Kummene bringer overflatevannet hurtigst mulig og urenset rett ut i bekken. I tillegg har en ofte erosjon rundt selve kummen. Dersom en lager en enkel fangdam rundt overflatekummen, kan en redusere erosjon og avrenning av næringsstoffer.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
For å dokumentere effekten av fangdammer under forholdene på Jæren, er sedimentene i 7 fangdammer på Jæren oppmålt og analysert for fosforinnhold (Tot-P) og glødetap. Det er bestemt volumvekt, og beregnet oppsamlet mengde av partikler og fosfor. Egenskaper ved dammene og nedbørfeltet er kartlagt. Oppsamling av fosfor var 10,6-93,5 kg pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 58,2 kg, og en oppsamling av 16-61 tonn partikler pr år pr dekar dam, med et gjennomsnitt på 39 tonn. I sedimentasjonskammeret var det grovkornete sedimenter med hovedvekt på sand og lavt næringsinnhold. I vegetasjonsfilterne var det flere dammer med mye silt og finsand, og et leirinnhold som varierte mellom 10-22 %. Fangdamsedimenter fra vegetasjonsfilter er næringsrike jordmasser med en kvalitet som gjør at de kan brukes som matjord. Sedimentene i innløpskammeret er grovere og mindre næringsrike, men er også brukbare som jordmasser for innblanding i matjord.
Forfattere
Marit AlmvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Jeanne Perceval Rudi Yi Xu Marit Almvik Randi Bolli Christophe Moni Christian W. Thorstensen Espen Haugland Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Ole Martin Eklo Mona le Menn Jens Kværner Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kristine Søvik Nina SyversenSammendrag
A lysimeter experiment with drained soil columns has been established in order to study the retention efficiency of particles and nutrients from artificial agricultural runoff in soil from a vegetative buffer zone. The effect of vegetation, grass versus trees and alder versus aspen, high and low runoff as well as different seasons has been examined. It was found that the retention of particles, total P and phosphate was significantly higher in the columns with trees compared to the columns with grass. In general this was the case for organic carbon and the nitrogen compounds as well. Columns with aspen and alder had equal retention efficiency for particles, organic matter and total phosphorus. Again this was in general valid for total nitrogen and nitrate as well. The retention efficiency for the measured parameters followed in general the pattern: particles/organic matter > phosphorus > nitrogen. The retention efficiency of the nutrients was generally better during the summer and early autumn compared to late autumn, for particles and organic carbon less difference between the seasons was observed.
Forfattere
Anne Kristine Søvik Nina SyversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Effects of composting on survival and reproduction of the potato cyst nematode (PCN) Globodera rostochiensis were investigated in 150-liter pilot scale reactors. Small bags containing cysts of PCN were incubated in organic waste and composted for 8, 15 or 29 days. Temperatures in the areas close to the cyst bags were monitored. Survival, measured by hatching, was reduced by 99.9% already after 8 days of composting and at 29 days no hatching was recorded. A few eggs, however, still hatched after being composted for 15 days and exposed to temperatures higher than 60°C for several days. Maximal temperatures and thermal exposure time as such could not explain the hatching pattern of PCN, so other factors are likely to be involved in causing lethality. PCN failed to reproduce after 8 days of composting with temperatures reaching a minimum of 50°C during the period. Hence, eight days of composting where all material have reached a temperature of minimum 50°C during the period, could be regarded as a satisfactory method for sanitation of PCN.