Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
We used a survey to investigate the effects of personality, motives, and socioeconomics for drinking hard cider among 3,373 Norwegian respondents in 2023. Wine interest, cultural interest, having a high score on conspicuous attitude, or being female increased the predicted consumption frequencies of hard cider. Scoring high on the taste index, being a conscientious respondent, being older, higher educated, or believing religion is important reduced the predicted frequencies. The estimated effects were compared with the corresponding effects for red, white, and sparkling wines. Cultural interest and wine interest are the main motives for hard cider and all categories of wine.
Sammendrag
Dyrking av engvekster til beite og vinterfôr til stor- og småfe er grunnpilaren i norsk husdyrhold. I Norge har timotei vært hovedart i dyrka eng siden midten av 1800-tallet, og er fortsatt den viktigste grasarten i engdyrkinga. På Østlandet blandes timotei vanligvis med engsvingel, og engrapp går ofte inn i mer varige blandinger. I tørkeutsatte områder benyttes i tillegg bladfaks. Timotei og engsvingel har liten rotmasse og er ikke spesielt tørkesterke, mens bladfaks har et dypt og effektivt rotsystem med stor evne til å ta opp vann i tørre perioder. Den har imidlertid dårligere fôrkvalitet enn timotei og engsvingel. Strandsvingel er en forholdsvis ny art i norsk engdyrking. Den har et stort og dypt rotsystem og er regnet for å være et meget tørke- og varmetolerant gras. I tillegg viser den god overvintringsevne, tilfredsstillende fôrkvalitet og et høyt avlingspotensial. Strandsvingel er i liten grad tatt i bruk i praktisk dyrking i Norge, men synes i blanding med timotei å være interessant for utprøving på tørkeutsatt jord på Østlandet både med hensyn til tørketoleranse, overvintringsevne, avlingspotensial og fôrkvalitet. I dette prosjektet er ulike frøblandinger der timotei går inn sammen med enten engsvingel, strandsvingel eller bladfaks og blandinger med flere av disse artene undersøkt. Prosjektets mål var å oppnå høyere avlingsstabilitet i timoteibaserte enger på Østlandet under varierende vekstforhold. Fire forsøksfelt ble anlagt på Sør-Østlandet og i fjell- og dalbygdene på Østlandet. To felt på tørkeutsatt jord, ett på ikke tørkeutsatt jord og ett på flomutsatt jord. Seks ulike frøblandinger med timotei i blanding med engsvingel, strandsvingel eller bladfaks i ulike kombinasjoner ble sammenlignet i forsøkene.
Forfattere
Lone RossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å undersøke avlingsnivå og fôrkvalitet gjennom en hel vekstsesong, både i ubeita vegetasjon, men også avlingsutvikling og fôrkvalitet ved gjentatte avbeitinger. Tørrstoffavling og fôrkvalitet ble bestemt ved hvert høstingstidspunkt. Et høyt antall kjente beiteplanter i prøvematerialet indikerer at faktisk nyttbar avling er høy. En total tørrstoffproduksjon på 538 kg TS/daa i høgstaudeeng og 188 kg TS/daa i høgstaudeskog tilsier også at med riktig dyreantall, målrettet beite og kontinuerlig foryngelse av plantematerialet, kan dyrene høste betydelige mengder fôr med tilfredsstillende kvalitet gjennom en hel beitesesong.
Sammendrag
Gjennom fokusgrupper med aktive sauebønder er flaskehalser for økt bruk av utmarksbeite i nord kartlagt. Mulige tiltak og virkemidler er foreslått, og utmarksbasert beitebruk er diskutert i en større sammenheng, sett i lys av bl.a. bærekraftig matproduksjon og matberedskap.
Forfattere
Wendy Wuyts Nhat Strøm-Andersen Shumaila Khatri Arild Eriksen Per F. Jørgensen Arild Øvergaard Emil Rygh Angelica Kveen Alexander Mertens Jannicke Stadaas Inger Gamme Veronique Vasseur Anders Q. Nyrud Kristine NoreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This study investigates food neophobia as a potential barrier to the use of unconventional fertilizers, such as fish sludge and human waste, in food production. Using data from Norway, the study estimates consumers’ willingness to pay (WTP) for lettuce grown with these fertilizers. Results from the random effect interval regression model show that, on average, consumers are willing to pay 8 % more for conventional lettuce compared to lettuce grown with fish sludge and 13 % more for lettuce grown with human waste. However, between 40 % and 50 % of respondents accepted lettuce produced with unconventional fertilizers and were not willing to pay more for conventional lettuce compared to these alternatives. Key factors influencing WTP include gender, the presence of children in the household, and food neophobia. These findings suggest that food neophobia and socio-demographic factors can significantly impact consumer acceptance of sustainable agricultural practices. Targeted communication strategies focusing on food safety, environmental sustainability, and the benefits of nutrient recycling are needed to foster broader public acceptance and support for recycled waste in agriculture.
Forfattere
Lisa Fagerli Lunde Tone Birkemoe Anne Sverdrup-Thygeson Johan Asplund Rune Halvorsen O. Janne Kjønaas Jenni Nordén Sundy Maurice Inger Skrede Line Nybakken Håvard KauserudSammendrag
Boreal forests are important carbon sinks and host a diverse array of species that provide important ecosystem functions. Boreal forests have a long history of intensive forestry, in which even-aged management with clear-cutting has been the dominant harvesting practice for the past 50–80 years. As a second cycle of clear-cutting is emerging, there is an urgent need to examine the effects of repeated clear-cutting events on biodiversity. Clear-cutting has led to reduced numbers of old and large trees, decreased volumes of dead wood of varied decay stages and diameters, and altered physical and chemical compositions of soils. The old-growth boreal forest has been fragmented and considerably reduced. Here, we review short- and long-term (≥50 years) effects of clear-cutting on boreal forest biodiversity in four key substrates: living trees, dead wood, ground and soil. We then assess landscape-level changes (habitat fragmentation and edge effects) on this biodiversity. There is evidence for long-term community changes after clear-cutting for several taxa: epiphytic lichens; saproxylic fungi, bryophytes and insects; epigeic bryophytes; and soil snails, bacteria, and ectomycorrhizal fungi. Long-term declines in species richness were found for saproxylic fungi, bryophytes and true flies. However, for the majority of taxa, long-term effects of clear-cutting are not well understood. On the landscape level, reduced connectivity to old-growth forests has negative effects on several species of fungi, lichens, bryophytes and insects, notably among Red-Listed species. Furthermore, altered microclimate near clear-cut edges negatively affects epiphytic lichens and epigeic arthropods, implying complex effects of habitat fragmentation. Repeated cycles of clear-cutting might pose even stronger pressures on boreal forest biodiversity due to continued fragmentation of old-growth forests and accumulation of extinction debts. Examining the broad effects of forestry on biodiversity across the boreal biome is crucial: (i) to increase our knowledge of long-term and landscape-level effects of former clear-cutting; and (ii) to gain a better understanding of how forestry will affect biodiversity and, subsequently, ecosystem functioning, with repeated cycles of clear-cutting.
Intervju – Nibio-forsker mener gjødselregelverk vil skape trøbbel
Åsmund Mikalsen Kvifte, Stian Eide
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag