Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Bakgrunnen for prøvingene med gjødsling og delgjødsling i kålrot med insektsnett på Toten og Hedmark sommeren 2007, er den nye situasjonen som kommer når kjemiske midler mot kålflue faller bort. Kan det være aktuelt å dekke helt fra oppspiring og frem til høsting for å unngå angrep av kålfluer? Dersom en ikke skal ta av insektduken i vekstperioden, hvordan bør en da gjødsle for å få optimal kvalitet?

Sammendrag

Kålbladskimmel har de siste årene ført til problemer for dyrkere av korsblomstra grønnsaker, spesielt ruccola og brokkoli. I 2007 har det vært gjennomført et forprosjekt hvor en blant annet har kartlagt sjukdommen i sesongen, sett på effekten av ulike fungicider og gjennomført et litteraturstudium.

Sammendrag

Bioforsk gjennomførte i samarbeid med Lier og omegn forsøksring en kartlegging av planteparasittære nematoder i Lier. Dette p.g.a. at det i 2006 ble påvist skader av nematoder i stilkselleri hos en dyrker i Lier. I vekstsesongen 2007 ble det gjort undersøkelser i 37 prøver fra grønnsakfelt fra 7 produsenter, hvor det ble dyrket blomkål, brokkoli, kinakål, isberg salat, stangselleri, og fra felter som var brakk/pløyd/frest. Det ble funnet stuntnematoder (Tylenchorhynchus sp.) i 27 prøver (72,9 %), Kålcystenematoder (Heterodera cruciferae) og cystenematoder (Heterodera spp.) i 25 prøver (67,5 %), rotsårnematoder (Pratylenchus spp.) i 20 prøver (54 %), pin-nematoder (Paratylenchus spp.) i 11 prøver (29,7 %), og spiralnematoder i 3 prøver (8,1 %).

Sammendrag

Fra 1. januar 2008 er ingen effektive skadedyrmidler godkjent for bruk mot kålfluer i Norge. Det har siden 2004 vært en stor innsats ved Bioforsk i samarbeid med Landbrukets forsøksringer og med næringen til å finne frem til metoder og midler som vil beskytte korsblomstrede vekster mot kålfluer. Det er spesielt to prosjekter som har støttet mye av dette arbeid, ett brukerstyrt fra kålrotdyrkerne og ett fra Forskningsfondet. Resultatene viser at både nye midler og andre bekjempelsesmetoder kan gi tilfredsstillende beskyttelse. Men det er mye arbeid som gjenstår før all den nye viten kan tas i bruk.

Sammendrag

Eng som ble gjødslet med husdyrgjødsel fikk tilført P-mengder som var til dels betydelig over anbefalt P til oppnådd avling. Dessuten ble P i husdyrgjødsla ikke fullt ut tatt hensyn til ved tilførsel av supplerende mineralgjødsel, og gårdens spredeareal ble ikke utnyttet optimalt i forhold til en best mulig utnyttelse av P ressursene i husdyrgjødsla.

Sammendrag

Erosjon og næringsstofftap forårsaker problemer for vannkvaliteten i områder med jordbruksdrift og det blir satt inn omfattende tiltak for å redusere disse tapene. Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) har dokumentert tiltaksgjennomføringen i et utvalg av jordbruksområder fra Bodø i Nord til Grimstad i sør.

Sammendrag

Transport av pesticider bundet til jordpartikler til dypere jordlag og videre til vannveier er dokumentert i norske og utenlandske undersøkelser. Betingelsene for slik transport varierer med jordsmonn, jordbruksdrift og klima, og studier av prosessene under norske forhold med henblikk på avbøtende tiltak er igangsatt.

Sammendrag

Bioforsk Jord og miljø (BJM) fikk i 2007 en ekstra bevilgning til overvåking av grunnvann for å kartlegge ”de viktigste grunnvannsressursene i Norge som potensielt kan være påvirket av sprøytemidler”. BJM har i tillegg ansvaret for JOVA-programmet, som har en overvåking av pesticider hovedsakelig rettet mot overflatevann, men også noe grunnvannsovervåking på risikoutsatte arealer.

Sammendrag

De senere år har det vært mye fokus på redusert jordarbeiding i norsk landbruk. Noe som kan ha bidratt til økt bruk av plantevernmiddelet glyfosat. Her gis en oversikt over viktig nasjonal og internasjonal forskning knyttet til dette temaet, samt noen konklusjoner knyttet til muligheter og begrensninger ved redusert bruk av glyfosat.