Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Heilårs grøngjødsel er ei viktig nitrogenkjelde til økologisk korn i eit omlaup utan tilgang på husdyrgjødsel. Dagens praksis med fleire gongars slått og grønmasse som vert liggjande på stubben for å rotne medfører stor risiko for nitrogentap. I feltforsøk på næringsrik jord vart det funne at grønmassen i svært liten grad bidrog til byggavlinga året etter.
Forfattere
Hugh Riley Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun PommerescheSammendrag
Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling, men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner, hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngås i dypere jordlag. En metode for å vurdere dette ble nylig lansert på internett i Danmark.
Sammendrag
Ved økologisk kornproduksjon med et godt vekstskifte er det i hovedsak de frøoverførte sjukdommene som kan være problematiske. Ikke all såkornsmitte gir angrep på planter. Veksthusforsøk med smitteterskler viste at grønngjødsling og høyt innhold av organisk materiale i jorda ga redusert primærangrep av byggbrunflekk.
Sammendrag
Karnal bunt er en karanteneskadegjører som forårsaker sotsykdom i hveteaks. Sykdommen er ikke etablert i Norge eller andre europeiske land, men finnes i land som vi importerer hvete ifra. Resultater fra et internasjonalt prosjekt viser at soppens sporer kan overleve i minst tre år i jord, inkludert under norske forhold, og at vanlige hvetesorter er mottagelige for sjukdommen.
Sammendrag
VIPS-varslene har i de fleste tilfellene kommet til omtrent riktig tid til tross for at det også var andre sjukdommer enn hveteaksprikk til stede i noen tilfeller.
Sammendrag
Sterke sjukdomsangrep i hveteåkrene kan redusere avling og kvalitet. I tillegg til det tap redusert avling medfører, kan redusert kornstørrelse føre til at hveten blir klassifisert som fôrkorn selv om kvalitet for øvrig er god nok. Viktige forhold i strategiene for bekjempelse av sjukdommer er derfor å ivareta avling og kvalitet, å forebygge resistens eller nedsatt følsomhet mot ulike middelgrupper og å få best mulig effekt av så lav dose som mulig.
Faglig kapittel – Forekomst av sjukdommer i hvete 2007
Oleif Elen, Jafar Razzaghian, Unni Abrahamsen
Sammendrag
Bladanalyser av kornsjukdommer på laboratoriet er et viktig hjelpemiddel for å fastslå hvilke sjukdommer som fins ute i felt. I 2007 var hvetebladprikk meget vanlig i høsthvete på Sør-Østlandet og ble registrert i bladprøver fra 64 % av feltene.
Sammendrag
Målet med dette prosjektet er å utvikle metoder som kan bidra til å redusere risikoen for Fusarium-toksiner i norsk korn. I samarbeid med næringa pågår aktiviteter på to hovedområder: 1 Kartlegging av klimatiske og agronomiske forhold som påvirker angrep av Fusarium og utvikling av mykotoksiner (grunnlag for varsling), samt fokus på dyrkingsteknikk, inkludert sprøyting, som kan redusere risikoen for Fusarium-angrep/toksin-utvikling. 2 Komme fram til analysemetodikk som raskt og rimelig kan måle innhold av mykotoksiner i kornprøver (hurtigmetode) for å identifisere kornpartier med uakseptabelt høyt toksinnivå og dermed avverge at slike partier brukes til mat og fôr.
Sammendrag
Ut fra økonomiske hensyn og politiske føringer dyrkes korn i store sammenhengende jordbruksområder med liten grad av vekstskifte, og etterhvert med til dels lite jordarbeiding av hensyn til miljø og vannkvalitet. En slik dyrkningsstrategi kan medføre høyere risiko for utvikling av mykotoksiner (soppgifter) i kornet i tillegg til å øke behovet for bruk av kjemiske plantevernmidler mot ugras og kornsjukdommer.
Sammendrag
Redusert jordarbeiding til høstkorn gir ofte like bra avling som pløying. Avlingsnedgang kan imidlertid forekomme. Avhengig av forutsetninger kan man akseptere en avlingsnedgang på 5-10%, fordi etableringskostnaden ved redusert jordarbeiding er lavere enn ved pløying. Kritiske faktorer er halmbehandling og ugrasbekjempelse. Dersom dette gjøres riktig, vil etableringen lykkes. Vanligvis vil da avlingen bli like bra som ved pløying. Av og til kan man imidlertid se avlingsnedgang selv om etableringen har gått bra. Jordstruktur eller sterkere soppangrep er da de sannsynlige årsakene.