Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I 2000 vart dei norske sortane "Norild" engsvingel og "Knut" engrapp godkjende, etter verdiprøving med 2-3 gongers slått. Føremålet med forsøka som er presentert her var å undersøkje kva ulike sortar av engrapp og engsvingel yter under hausteopplegg med fleire slåttar. Eit opplegg med simulert beite vart samanlikna med eit slåtteregime i same forsøksfelt. Engrapp produserte mindre avling i første eng- og beiteår enn engsvingel på grunn av sein etablering, medan det var små skilnader i seinare år. Det er vanskeleg å konkludere med omsyn til avlingskvalitet fordi det var mykje usådde artar, særleg på engrapp-rutene, i det året det vart analysert prøver for fôrkvalitet.
Forfattere
Migel de Cara M Santos Maria Luz Herrero May Bente Brurberg J.C. Tello MarquinaSammendrag
P.delinese ble funnet for første gang i jord i Honduras og Guatemale. Et smitteforsøk bekreftet at P.deliense er patogen på melon
Sammendrag
Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) har blitt funnet i fire gartnerier i Norge i 2007. Avlingstall fra et gartneri indikerer at CGMMV kan forårsake avlingstap opp mot 40-50 % i salgbar avling. Kartleggingsdata fra 2007 tilsier at CGMMV er en skadegjører som kan anses å være av begrenset utbredelse i veksthusagurk. CGMMV har trolig ikke vært til stede i norsk agurk produksjon siden 1983 og tilfellene som har blitt funnet i 2007 kan ansees for å være nye introduksjoner inn i PRA området. På grunn av potensielt høye avlingstap i moderne agurkproduksjon, rask spredning og vanskelighetene og kostnadene forbundet med å bekjempe viruset, må CGMMV ansees for å være en trussel for moderne, intensiv agurkdyrking i Norge. Den potensielle skaden består av avlingstap, direkte kostnader forbundet med bekjempelse (arbeid, kjemikalier, opphold i dyrkinga) og indirekte kostnader knyttet til vanskeliggjort samarbeid med andre dyrkere og usikkerhet i markedssituasjonen.
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Fokus på kunnskap om biologi for høymole og hundekjeks for å kunne kontrollere artene
Forfattere
Peter Simon Erik JonerSammendrag
In this paper, we made an attempt to assess the conceivable interactions of insoluble, persistent nanoparticles with food matrix and living systems following from their physicochemical properties and to outline the analytical methods for the nanoparticles determination in food matrix. It is reasoned that adsorption of species and agglomeration and ageing of nanoparticles are phenomena originating in the relaxation of surface free energy. Further it has been deduced that nanoscale materials have a unique aility to interact with proteins and other biopolymers. The deductions also underline the catalytic activity of nanoparticles, primarily in oxodative reactions which may lead to the formation of reactive oxygen species and to the oxidative stress. The ability of nanoparticles to act as nuclei or germs in the induced heterogeneous crystallization is also considered.
Forfattere
H Dupré de Boulois Erik Joner C Leyval I Jakobsen B.D. Chen P Roos Y Thiry G Rufyikiri B Delvaux S DeclerckSammendrag
This review summarizes current knowledge on the contribution of mycorrhizal fungi to radiocesium immobilization and plant accumulation. These root symbionts develop extended hyphae in soils and readily contribute to the soil-to-plant transfer of some nutrients. Available data show that ecto-mycorrhizal (ECM) fungi can accumulate high concentration of radiocesium in their extraradical phase while radiocesium uptake and accumulation by arbuscular mycorrhizal (AM) fungi is limited. Yet, both ECM and AM fungi can transport radiocesium to their host plants, but this transport is low. In addition, mycorrhizal fungi could thus either store radiocesium in their intraradical phase or limit its root-to-shoot translocation. The review discusses the impact of soil characteristics, and fungal and plant transporters on radiocesium uptake and accumulation in plants, as well as the potential role of mycorrhizal fungi in phytoremediation strategies.
Forfattere
Matias Pasquali Erik Lysøe Andrew Breakspear Kyeyong Seong Jon Menke Jin-Rong Xu H. Corby KistlerSammendrag
To understand mycotoxin accumulation and the infection cycle of the wheat head blight pathogen Fusarium graminearum sensu stricto,fungal gene expression profiles were monitored during plant infection. Strains containing mutations in genes for three transcription factors were found to control deoxynivalenol (DON) accumulation in planta and pathogenicity. Expression profiles were compared between wildtype and these mutants during infection of wheat. Mutants deleted for the StuA gene were greatly decreased in sporulation and produced no perithecia in culture. Unlike "stuA mutants in F. oxysporum, F. graminearum "stuA mutants were greatly reduced in pathogenicity. Reduced pathogenicity may be due to decreased DON levels in planta, which in the mutant were
Forfattere
Eivind Vangdal Sigrid Flatland Ingvill Kristine MehlSammendrag
Det er gjennomført forsøk med bladgjødsling i plomme i Vest-Norge. I eit forsøk vart moglege effektar av ekstra magnesium, kalium og kombinasjonen av både magnesium og kalium på avling og fruktkvalitet studert og samanlikna med eit standard bladgjødslingsprogram. I eit anna eksperiment vart verknaden av eit bladgjødslingsprogram samanlikna med berre gjødsling på bakken. Avling, fruktstorleik og viktige fruktkvalitetsfaktorar vart målt. Innhaldet av viktige næringsemne vart analysert i blad og frukter. Ingen sterke effektar av bladgjødsling med magnesium og/eller kalium vart påvist. Bladgjødslingane påverka ikkje innhaldet av næringsemne i blad og frukter så mykje at ein kunne venta signifikante utslag på fruktkvaliteten. Bladgjødslinga syntest å utsetja mogninga sidan det var tenmdensar til at fruktene var grønare og med mindre dekkfarge, var fastare og med mindre oppløyst turrstoff og meir titrerbar syre. Tendensen for kvar einskild faktor var ikkje signifikant. Dei bladgjødsla trea syntest ha høgare innhald av nitrogen og mindre av dei andre næringsemna samanlikna med kontrolltre.
Forfattere
Eivind Vangdal Sigrid FlatlandSammendrag
Norske plommedyrkarar og omsetjarar arbeider for å heva statusen til norske plommer i friskfruktmarknaden. For å sikra at berre plommer med einsarta høg kvalitet vert marknadsførde, har ein teke i bruk sorteringsmaskiner på fruktlagra. Men plommeplukkarane må øvast opp i vurdering av mogningstid ved hausting. Metodar og hjelpemiddel for å gje plukkarar og omsetjarar ei felles forståing av mogningsgrad har vorte prøvd. Ein har utarbeidd fargekart og bilete som viser mogningsgraden i dei viktigaste plommesortane som vert dyrka i Norge. Men for plommesorten "Jubileum" er den beste måten å vurdera rett haustetid fastleik. Den bærbare franske fastleiksmålaren Durofel er nyttig i slik opplæringav plukkarar til å vurdera mogningsgrad i "Jubileum". Grenseverdiar for fastleik (målt med Durofel) for ulike mogningsgrader er fastlagde.
Sammendrag
Søtkirsebærtre vart sprøyta med kalsiumoppløysing ei gong kvar veke frå krunbladfall til to veker før hausting. Frukt frå trea som hadde fått kalsiumtilførsel, hadde høgare innhald av oppløyst turrstoff. Det var ikkje signifikante skilnader i farge, fastleik og syreinnhald. Bladgjødsling med kalsium reduserte utviklinga av kutikulære frakturar på fruktene. Fruktene frå kalsiumsprøyta tre mista meir vekt under lagring enn frukter frå kontrolltre. Hjå kontrollfrukter med mange kutikulære frakturar var vekttapet større enn hjå tilsvarande frukter med få frakturar. Hjå frukter som var tilført kalsium som bladgjødsling, derimot, var det ingen skilnad i vekttapet mellom frukter med mange eller få kutikulære frakturar. Dette indikerer at dei kutikulære frakturane i kalsiumsprøyta frukt var mindre alvorlege (djupe). Innhaldet av fenoliske sambindingar var større i kalsiumsprøyta frukt enn i kontrollfrukt. Færre kutikulære frakturar, mindre alvorlege (djupe) frakturar og auka innhald av fenolar kan vera ulike mekanismar for reduksjonen i risikoen for soppsjukdomar som ein observerer i kalsiumsprøyta søtkirsebær.