Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Med dagens høye priser på kunstgjødsel kan det være penger å spare på å redusere det årlige forbruket av kunstgjødsel.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Flått forårsaker sjodogg hos sau. Bioforsk Økologisk forsker på omfang og mulige forebyggende tiltak.
Sammendrag
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge er laget for bønder som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter i Midt-Norge. Floraen kan også egne seg for skoler som vil gjøre seg bedre kjent med noen av kulturmarksplantene i sitt eget nærområde. I floraen presenteres det ca. 100 plantearter, det vil si bare et lite utvalg av de kulturmarksplantene som finnes i regionen. Noen av disse plantene er vanlige, mens andre er mer sjeldne. Plantene presenteres ved hjelp av fargebilder. Kjennetegn, voksested, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk oppgis for hver av plantene. Floraen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i samarbeid med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, Direktoratet for Naturforvaltning, Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Gjennomgang av følgende punkter: Bakgrunn for usikkerhet om miljøeffekter av nanomaterialer Muligheter for å spore og studere nanopartikler i miljøet Egenskaper ved nanomaterialer som påvirker mobilitet i miljøet og opptak i organismer Økotoksikologi og økotoksikologiske effekter Konklusjoner
Forfattere
Ragnar Samuelsen Hermod NilsenSammendrag
Nyere nordrussiskee sorter av solbær viste i Tromsø svært interssante resultater med hensyn på bærstørrelse og modningstidspunkt. Sortene Murmanschanka og Podarok Zapolyarja er særlig interessant og forotjener en spesiell oppmerksomhet i kommende år.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Egil PrestløkkenSammendrag
Økologisk husdyrproduksjon har som mål å være basert på 100 % økologisk fôr. Mangel på økologiske proteinvekstar til kraftfôrproduksjon i Europa, og eit forbod mot å bruke fiskemjøl til drøvtyggarar i EU har ført til auka behov for økologiske fôrvarer for produksjon av kraftfôr i Norsk økologisk husdyrproduksjon. Erter er den mest vanlege proteinveksten i økologisk produksjon i Noreg. For drøvtyggarar har erter lågt innhald av bypass-protein samanlikna med vanlege proteintilskot som rapsmjøl og soyamjøl. Det er derfor behov for andre høgverdige proteinvekstar med komplementære eigenskapar for å møte fôrkvalitetskrava til drøvtyggarar, gris og fjørfe. Oljevekstar som har høgt innhald av både feitt og protein vil bli av stor betyding dersom utfordringane i forhold til dyrking blir løyst. Vi har førebels få erfaringar med oljevekstar i økologisk landbruk. I eit fireårig prosjekt "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops" vil ein utvide desse erfaringane og i tillegg vurdere fôrkvaliteten til økologisk dyrka proteinvekstar som raps, rybs og Camelina. Prosjektet vil skaffe kunnskap om nedbrytingsgraden av protein, stivelse og NDF (neutral detergent fibre) i vom og nedbrytingsgraden av protein og stivelse i tarm i økologisk dyrka proteinrike vekstar som er nødvendig for produksjon av kraftfôr med optimal fôrkvalitet.
Forfattere
Magnus Halling Lars NesheimSammendrag
I denne artikkelen vert det vist reusltat frå eit EU-prosjekt om sukkerinnhald i raigras. I eitt forsøk i Sverige og eitt i Norge vart det tatt ut prøver til sukkeranalyse i første og andre slått, kvar veke frå tre veker før slått.
Forfattere
Lars Nesheim Anne Kjersti BakkenSammendrag
Avling og kvalitet i gjenvekst vart undersøkt for tre timoteisortar, i samarbeid med fleire forsøksringar. Noreng og Vega hadde betre kvalitet enn Grindstad, noko som i stor grad skuldast at den siste hadde langt fleire frøstenglar i gjenveksten enn dei to andre sortane.