Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Philipp B. Gannibal Sonja KlemsdalSammendrag
Taxonomy and phylogeny of Alternaria species associated with cereals in Russia.
Forfattere
Gudbrand Lien Ståle Størdal Sjur BaardsenSammendrag
In Norway, as in many other European countries, income from forestry has become marginal to owners? household economies and most employment of forest-owner households is now undertaken off the property. Also, many forest owners have focused increasingly on other revenue-earning activities on their properties, such as providing recreational services. It is a challenge in all kinds of production to find the optimal way of converting inputs into outputs, i.e., to be technically efficient. Extent of financial dependency on income from forestry differs between part-time and full-time forest owners. Since the two groups have different livelihood strategies, it is plausible that full-time forest owners have more professional forest management practices. Data for a cross-section of 3,249 active (i.e., harvesting) forest owners were extracted from the 2004 Sample Survey of Agriculture and Forestry representing the year 2003. A stochastic production frontier analysis was applied to evaluate forest management efficiency impacts of important factors including property and owner characteristics, outfield-related and agricultural activities, off-property income and geographical location in central or remote areas. It was found that many forest owners are technically inefficient, and there exist opportunities for improved performance. Off-property income was found to have an estimated negative impact on technical efficiency, the inefficiency arising (weakly) with increasing share of household incomes from outfield activities, and properties in urban centred areas are less efficient than those in remote areas. One policy implication of the study is that a potentially substantial efficiency increase might be achieved from allowing small inefficient woodlots to merge into larger units of forestry production. Also, providing support for forest management plans may improve efficiency.
Forfattere
Ketil Haarstad Petter JenssenSammendrag
En gjennomgang av verdens vannressurser og -forbruk
Forfattere
Ketil Haarstad Gro Hege LudvigsenSammendrag
Pesticides in Norwegian ground water have been monitored since 1995. Here we report data including 2004. The monitoring has focused on shallow groundwater near agricultural fields (4 locations), farm wells (22 locations) and on public water works (38 locations), 450 samples were analyzed for a total of 62 pesticide compounds and metabolites, and the result was 514 detections of single compounds. Altogether 27 pesticides and metabolites were detected; 2 insecticides, 9 fungicides and 16 herbicides. Herbicides were most frequently detected (in 79% of the samples), followed by fungicides (20%) and insecticides (1%). Pesticide concentration was generally low, although high concentrations also occurred, for example 33 "g/l of metribuzine in shallow ground water near agricultural fields, and 20 "g/l of bentazon in a farm well. Some water soluble pesticides occurred both frequently and with relatively high concentrations in shallow ground water near agricultural fields. The results show that local ground water near farms is vulnerable for contamination of pesticides and needs further monitoring. Efforts should be made to minimize contamination of wells in farming areas through education on pesticide use, monitoring and well positioning. Few pesticides were detected in ground water from water works and the concentrations were low. Monitoring of water works ended in 2002. The data show that there is a continuous need to monitor pesticides as well as selected metabolites in shallow ground water and wells near agricultural fields in Norway.
Forfattere
Oddvar Lindholm Sveinn T. Thorolfsson Bent Christen BraskerudSammendrag
Klimaendringene øker faren for fremtidige flommer. Det vil være tjenesteforsømmelse ikke å ta hensyn til dette når nye avløpsanlegg planlegges og bygges. Tiltak for å begrense skade er utviklet internasjonalt, men er i liten grad prøvd og vurdert i Norge. Siden infrastruktur i byer er kostbare og langsiktige investeringer må arbeidet komme i gang snarest! Endret klima og fortetting øker avrenningen Vi lever i rekordenes århundre der nye klimatiske rekorder stadig settes. Forventingene om mer nedbør totalt, og mer intens nedbør har begynt å bekymre ansatte i vann og avløpssektoren i kommunene. Overvannsnettets kapasitet overskrides stadig hyppigere, med stengte veger og fylte kjellere som resultat. Byplanleggerene er i mindre grad oppmerksomme på utviklingen. Byene fortettes kontinuerlig, dvs. en større andel av arealet legges under tak eller asfalt og mindre vann holdes tilbake lokalt. Endringer i klimaet og i byene gir mao. det samme resultatet: Økt intensitet på avrenningen.Kunnskap og handling må til? I Norge har arbeidet med lokale overvannsløsninger så vidt startet, men vi famler fordi løsningene ikke er tilpasset norsk klima og landskap. Korte vekstsesonger, frost, snø og regn i smeltevann kan gi anleggene en annen virkning enn i andre land. Internasjonalt er anvendelsen av LOD-løsninger lagt inn i lovverk og forskrifter. I staten Maryland, USA, må for eksempel alle utbyggere inkludere LOD. Delstatene har laget håndbøker for anlegging og drift er laget på bakgrunn av FoU arbeid. Kommunene har ansvar for at reglene følges. Staten bør lage rammene og følge opp kommuneplanene for å se om en forsvarlig flomplanlegging er utført av kommunene. Det er viktig at den nasjonale myndigheten kan følge opp de kommunale planene, for å sikre liv, helse, infrastruktur og eiendom. Byer for et nytt klima Rom ble ikke bygd på ett år, ei heller våre byer og tettsteder. På sikt skal imidlertid det meste rives og nyanlegges. Med en overordnet plan kan kommunene legge til rette for LOD-løsninger og trygg avrenning når byer og tettsteder skal fornyes. Oslo kommune har for eksempel vedtatt at byvassdraget skal ut av rørene og opp i dagen når muligheten byr seg. Dette er et eksempel på langsiktig tenkning. De avløpsanlegg som planlegges og bygges i dag skal kanskje ligge i 100 år. Det er derfor en tjenesteforsømmelse å ikke ta hensyn til klimaeffekter og byfortettninger som vi nå vet kommer. Selv om vi skulle lykkes i å stabilisere/redusere klimagassutslippene, vil klimasystemene fortsatt endres med økte nedbørsintensiteter over de kommende 100 år. Vi må arbeide på to fronter: Redusert utslipp og tilpassing av samfunnet til en endret klimatisk virkelighet.
Forfattere
John Derome Per Arild Aarrestad Paul Aspholm Vegar Bakkestuen Jarle Werner Bjerke Kjell Einar Erikstad Minna Hartikainen Ludmila Isaeva Martti Lindgren Antti-Jussi Lindroos Tor Myking Jarmo Poikolainen Pasi Rautio Ingvald Røsberg Maija Salemaa Hans Tømmervik Natalya VassilievaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
J. Derome P.A. Aarrestad P. Aspholm V. Bakkestuen J.W. Bjerke K.E. Erikstad M. Hartikainen L. Isaeva M. Lindgren A.-J. Lindroos T. Myking J. Poikolainen P. Rautio I. Røsberg M. Salemaa H. Tømmervik N. VassilievaSammendrag
This report describe the results of the monitoring , research, evaluation and development activities carried out within the Interreg IIIA Kolarctic project "Development and implementation of an environmental monitoring and assessment system in the joint Finnish, Norwegian and Russian border area" during the periode 2003-2006.The results of these activities form a basis for the development of a joint environmental monitoring programme in the border areabetween Norway, Finland and Russia. The report gives an overall view of the environmental condition in the Paz (Pasvik) River basinand of the changes that have taken place over the last decade as a result of emissions from the mining and metallurgical plant at Pechenganikel (Nikel and Zapolyarnyi), located in theimmediate vicinity of the border areas between Russia and Norway and Finland. The primary objectives of this part of the project were to integrate and harmonise the monitoring activities that have already been carried out by Norway, Russia and Finland on the effects of emissions from the Pechenganikel smelter on terrestrial ecosystems in the border area, and to identify relatively sensitive and cost-effective parameters for future monitoring activities in the area. In order to fulfil these objectives, a terrestrial ecosystem monitoring network (TECM) was established in Norway, Russia and Finland on the basis of existing monitoring networks.
Sammendrag
Sigevann fra Bangarvågen deponi er vist å inneholde høye konsentrasjoner av bl.a. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), benzen, toluen, etylbenzen og xylen (BTEX) og hydrokarboner (HC). Bioforsk Jord og miljø ble kontaktet av Norconsult for å teste adsorpsjon og nedbrytning av organiske forurensninger i ulike filtermaterialer ved bruk av kolonnetester. Hensikten med forsøkene var å komme fram til bindningskapasitetene til de ulike jordblandingene under forhold som etterlignet en rensevoll i Bangarvågen. Ulike prøver av sand, mineraljord, myrjord og kompost ble vurdert brukt som filtermaterialer etter måling av kornfordeling og en visuell vurdering av prøvene. Åtte 40 cm høyde og ø 10 cm stålkolonner ble deretter pakket med 0-2 mm maskinsand tilsatt torv i økende volumprosent fra 0, 12,5 til 30 %. I tillegg til effekten av organisk materiale ble effekten av gjødsling med nitrogen og fosfor og lufting av sigevannet undersøkt. Sigevann ble pumpet motstrøms gjennom kolonnene (mettet vannstrøm). Eluater fra kolonnetestene ble analysert for tungmetaller og organiske forbindelser og rensegrad og filterkapasitet ble estimert. Forsøksresultatene gav følgende konklusjoner: 1) 10 volumprosent torvjord må tilsettes til maskinsand 0-2 mm for å oppnå nødvendig sorpsjon av metaller og organiske stoffer; 2) det er ikke nødvendig å gjødsle eller lufte sigevannet for å oppnå tilstrekkelig rensing av sigevannet i barrieren; 3) BTEX ble funnet å være den organiske forurensningen som krever størst filtertykkelse.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. Aamlid Gudni Thorvaldsson Anders Hammarlund Frank Enger Tatsiana Espevig Åge Susort Daniel NordSammendrag
En testing av sorter til bruk på skandinavisk golfgreener startet opp som et nytt prosjekt i 2007. Fire forsøk ble etablert på USGA greeener ved Östra Ljungby Naturgymnasium, Sverige, Bioforsk Landvik and Bioforsk Apelsvoll, Norge og ved en golfbane i Keldnaholt, Island. Totalt 42 sorter innen rødsvingel, engkvein, hundekvein og krypkvein, flerårig raigras og markrapp er med i prosjektet. Sådato for Apelsvoll, Landvik, Keldnaholt og Östra Ljungby var henholdsvis 26. juni, 11, juli, 17. august og 6. september. Feltene har i såingsåret blitt klippet ned til 6 mm i rødsvingel, raigras og rapp og 4 mm i kvein. Mange sorter, spesielt innen raigras og markrapp, men også av kvein og rødsvingel viser lovende resultater. Greenåra 2008, 2009 og 2010 vil fortelle mer om disse sortene.
Forfattere
Svein Solberg Lars Eklundh Arnt Kristian Gjertsen Tomas Johansson Steve Joyce Holger Lange Erik Næsset Håkan Olsson Yong Pang Anne SolbergSammendrag
The REMFOR project evaluates remote sensing data and methods for monitoring forest health using variation in leaf area index (LAI) as a primary measure of defoliation. A large-scale pine sawfly outbreak in Norway serves as a test case. An LAI map of the study area was derived from airborne LIDAR measurements before and after the insect attack to serve as ground truth for satellite image analysis. The method predicts LAI from laser penetration rates through the canopy layer in accordance with the Beer- Lambert law calibrated with point measurements of LAI with LICOR LAI-2000. Comparing two cloud-free SPOT scenes from September 2004 and September 2005 shows obvious visual patterns of defoliation in pine forests from the 2005 outbreak. Preliminary analysis shows that the insect defoliation caused an increase in middle-infrared (SPOT band4) reflectance and a decrease in SPOT NDVI, and both these responses may be used as a reasonable predictor of LAI loss as derived from laser scanning. MODIS NDVI data were gathered for the area over the period 2000-2006, and the Timesat algorithm is used to smooth the seasonal variation. The insect attack is evident from the smoothed NDVI data both as a reduction in the summer mean value, and as an alteration of the seasonal profile during the larvae feeding period in June and July. REMFOR also encompasses a range of other remote sensing data types, including GLAS LIDAR, SAR and hyperspectral data from both airborne and satellite platforms (e.g. Hyspex and Hyperion). Landsat TM is used to generate a tree species map.