Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Berit Nordskog David M. Gadoury May Bente Brurberg Tor Håkon Sivertsen Roy Kennedy Arne HermansenSammendrag
Bladskimmel utgjør noen av de viktigste plantesjukdommene i norske frilandsgrønnsaker. Sjukdomsutbrudd er vanskelige å forutse siden angrepsgrad og tidspunkt for første funn av patogenene kan variere fra sesong til sesong. Som del av et pågående prosjekt har smittekilder for bladskimmel i løk (Peronospora destructor), salat (Bremia lactucae) og agurk (Pseudoperonospora cubensis) blitt undersøkt for å sikre at riktige tiltak for kontroll gjennomføres. Forekomst av oosporer i blad og fordeling av sporer i luft har vært undersøkt. Dette arbeidet fortsettes i 2008 og 2009, og resultatene skal brukes til utvikling av bedre varsling av bladskimmelpatogener i Norge.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
I 2002 ble det beskrevet en ny orden av insekter som ble gitt navnet Mantophasmatodea. Utbredelsen av de 16 nålevende insektene som hittil er funnet, er begrenset til de sørlige deler av det afrikanske kontinent. Disse vingeløse insektene er små rovdyr med mange bygningstrekk som skiller dem fra andre insekter.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Petter MarumSammendrag
What does Cicero (Center for International Climate and Evironmental Reasearch " Oslo) think about the climate change? What will the consequences be for the turf and golf sector? What will the consequences be for the choice of species and varieties? What aims will be important for turf grass breeding in the Nordic countries? Breeding of turf grasses today
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. Aamlid Frank Enger Anne A. Steensohn Åge SusortSammendrag
From 2003 to 2006, three varieties of velvet bentgrass (Agrostis canina), thirteen varieties of creeping bentgrass, nine varieties of colonial bentgrass (Agrostis capillaris), four varieties of slender creeping red fescue Festuca rubra var. trichophylla): thirteen varieties of chewings fescue (Festuca rubra var. commutata), and one variety of annual bluegrass (Poa annua var. reptans) were evaluated for establishment rate, overall turf quality (visual merit), tiller density, color, leaf fineness, per cent living plant cover, winter injury, disease resistance, spring green-up, daily height growth, and thatch accumulation in trials on USGA-spec. putting greens at the Bioforsk research stations Landvik (58°N, 12 m a.s.l.) and Apelsvoll (61°N, 250 m a.s.l.) in south-east Norway. These experimental sites are considered representative for the southern/coastal and the northern/ continental zone of Scandinavia, respectively. The trials were mowed three times per week to 3 mm for bentgrass species and annual bluegrass and to 4-5-5.0 mm for red fescues; fertilized with easily soluble, small-grain mineral fertilizer every second week, and otherwise managed as putting greens with respect to irrigation, vertical mowing, aeration and topdressing. The greens were not open to regular play, but articifial wear was imposed by rolling friction-drums with golf-spikes over the trials three timers per week. On average for varieties within each species, velvet bentgrass had the highest visual merit scores at both experimental sites. Velvet bentgrass had higher density and finer leaves than any other species in the study. Along with colonial bentgrass, it also had better winter survival than creeping bentgrass, red fescue and annual bluegrass. The main disadvantage of velvet bentgrass is its rapid formation of thatch; this problem must be resolved before a general recommendation for use of velvet bentgrass on Scandinavian putting greens can be given. Next to velvet bentgrass, colonial bentgrass and creeping bentgrass were ranked as the most suitable species for golf courses in the northern/continental and southern/coastal zone, respectively. Red fescues should be preferred on golf courses not using fungicides and with limited maintenance budgets. While annual bluegrass `True Putt" cannot be recommended for putting greens in any part of Scandinavia, the ranking of varieties within each species depended, for the most part, on climatic zone. Based on overall performance in this project, a list of recommended varieties are presented for the Scandinavian putting greens.