Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2008

Forfattere

Aksel Døving

Sammendrag

Det er venta at klimaet skal verte varmare dei neste tiåra. På Vestlandet er det rekna med ein temperaturauke på om lag 1,0 C til 2050 og 2,6 C til 2100, samanlikna med 1980-2000. Data om jordbæravlingane på friland i Valldal ei fjordbygd på Sunnmøre er innsamla for åra 1970-2000. Dei lange tidsrekkene vart brukt for å utvikle regresjonsmodellar som skal forklare verknaden av klimaendring på modningstida for jordbærsorten "Senga Sengana". Middeltemperaturen i månadane mai, juni og juli er avgjerande for modningstida. Dersom starten på haustinga vert definert som den dagen ein kjem opp i 5% av totalavlinga, vert gjennomsnittleg dato for sesongstart 18. juli dei siste 40 åra. Når ein set prognoserte klimaendringar inn i modellane vil det gi ein sesong som er 6 dagar tidlegare i 2050 og 22 dagar tidlegare i 2100 samanlikna med 1970-2000, dersom sortane er lik "Senga Sengana" og dyrkingsteknikken er om lag som no. Det vert rekna med at haustesesongen vert om lag 4 dagar kortare i 2100 enn i 1970-2000.

Forfattere

Aksel Døving

Sammendrag

I JORDBÆR SER EIN AV OG TIL BLAD SOM ER LITT BUKLETE OG MED BRUNE INNTØRKA BLADSPISSAR. ÅRSAKA ER OFTE EIN FYSIOLOGISK KALSIUMMANGEL SOM SKULDAST DÅRLEG KALSIUMTILFØRSEL TIL DELAR AV PLANTA I EIN PERIODE. FUKTIG LUFT OG VARM JORD GIR GOD KALSIUMTRANSPORT TIL SAMANFOLDA BLAD. DERIMOT ER TØRR LUFT OG STOR FORDAMPING GUNSTIG FOR Å FÅ KALSIUM FRAM TIL UTFOLDA BLAD.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg

Sammendrag

I Bioforsks greenforsøk har rødsvingel gjennomgående overvintret bedre enn krypkvein.  Til en viss grad skyldes dette at disse forsøka ikke sprøytes mot overvintringssopp. I alle arter er det stor variasjon i overvintringsevnen mellom ulike sorter.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Artikkelen viser hvordan latinske navn på ulike grasarter er bygd opp og gir eksempler på hvordan navn på arter kan forandre seg etter hvert som ny kunnskap kommer til.  Rødsvingel til grøntanlegg har tradisjonelt vært inndelt i de underartene Festuca rubra ssp. commutata (uten utløpere), Festuca rubra ssp. trichophylla (med korte utløpere) og Festuca rubra ssp. rubra (med lange utløpere), men Lids flora (2005), den største autoriteten på plantesystematikk i Norden, operer bare med to to underarter , én med og én uten utløpere.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg

Sammendrag

Bioforsk har de siste fem åra gjennomført tre forsøk med ulike grasarter og "sorter til fairway. Resultatene viser at en rein rødsvingelblanding med alle tre underarter representert gir best fairwaykvalitet. Sortsvalget, og dermed vektforholdet mellom de tre underartene, avhenger av vinterklimaet og hvor utsatt fairwayene er for tørke.

Forfattere

Bjørn Frantzen

Sammendrag

Artikkelen er basert på forfatterens egne erfaringer gjennom 20 års arbeid i Russland

Forfattere

Bjørn Frantzen

Sammendrag

Foredrag basert på 92 slides

Forfattere

Bjørn Frantzen

Sammendrag

Foredrag basert på 93 slides

Forfattere

Bjørn Frantzen

Sammendrag

Foredrag på bakgrunn av 106 slides

Forfattere

Ronald Bjøru

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag