Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. Aamlid Frank Enger Anne A. Steensohn Åge SusortSammendrag
From 2003 to 2006, three varieties of velvet bentgrass (Agrostis canina), thirteen varieties of creeping bentgrass, nine varieties of colonial bentgrass (Agrostis capillaris), four varieties of slender creeping red fescue Festuca rubra var. trichophylla): thirteen varieties of chewings fescue (Festuca rubra var. commutata), and one variety of annual bluegrass (Poa annua var. reptans) were evaluated for establishment rate, overall turf quality (visual merit), tiller density, color, leaf fineness, per cent living plant cover, winter injury, disease resistance, spring green-up, daily height growth, and thatch accumulation in trials on USGA-spec. putting greens at the Bioforsk research stations Landvik (58°N, 12 m a.s.l.) and Apelsvoll (61°N, 250 m a.s.l.) in south-east Norway. These experimental sites are considered representative for the southern/coastal and the northern/ continental zone of Scandinavia, respectively. The trials were mowed three times per week to 3 mm for bentgrass species and annual bluegrass and to 4-5-5.0 mm for red fescues; fertilized with easily soluble, small-grain mineral fertilizer every second week, and otherwise managed as putting greens with respect to irrigation, vertical mowing, aeration and topdressing. The greens were not open to regular play, but articifial wear was imposed by rolling friction-drums with golf-spikes over the trials three timers per week. On average for varieties within each species, velvet bentgrass had the highest visual merit scores at both experimental sites. Velvet bentgrass had higher density and finer leaves than any other species in the study. Along with colonial bentgrass, it also had better winter survival than creeping bentgrass, red fescue and annual bluegrass. The main disadvantage of velvet bentgrass is its rapid formation of thatch; this problem must be resolved before a general recommendation for use of velvet bentgrass on Scandinavian putting greens can be given. Next to velvet bentgrass, colonial bentgrass and creeping bentgrass were ranked as the most suitable species for golf courses in the northern/continental and southern/coastal zone, respectively. Red fescues should be preferred on golf courses not using fungicides and with limited maintenance budgets. While annual bluegrass `True Putt" cannot be recommended for putting greens in any part of Scandinavia, the ranking of varieties within each species depended, for the most part, on climatic zone. Based on overall performance in this project, a list of recommended varieties are presented for the Scandinavian putting greens.
Sammendrag
Prosjektets mål er å bidra til at vannkraft som energibærer forvaltes bedre og mer balansert enn tilfellet er i dag når fremtidig norsk kraftproduksjon vurderes og vannressursforvaltningen optimaliseres.
Forfattere
Johannes Andre Folkestad Samson ØpstadSammendrag
I perioden 1999-2008 har det i regi av Bioforsk Vest Fureneset vore lagt ut fem forsøksfelt på ulike jordartar med moderat kaliuminnhald. Målet med forsøka har vore å klarleggje trongen for ekstra kaliumtilførsle ved økologisk produksjon av grovfôr på jordtypar med avgrensa K-forsyning. Resultata frå torvjord på Vestlandet syner at det er trong for årleg K-tilførsel utover det som vert tilført i 3t gylle om ein skal halde oppe god avling og plantesetnad. Mineraljord har svært ulik evne til å frigje kalium. Jord med høge verdiar av syreløyseleg-K (K-HNO3) frigjev kalium (K). Jord rik på mørk glimmer (biotitt) som i område med fyllitt grunn har særskilt god evne til å frigje K sjølv om K-HNO3 verdien er moderat. Felta med mineralske jordartar syner at forsyningsevna av kalium er betre på denne jordtypen trass i moderate måleverdiar for K-HNO3, og ein kan her vente at forsyninga frå jord og gjødsel er tilstrekkeleg til å dekke K-trongen til engvokstrane
Forfattere
Johannes Andre Folkestad Samson ØpstadSammendrag
Forsøk med tilførsle av kalium i økologisk engdyrking på torv- og mineraljord syner at det er svært viktig at ta omsyn til jordtype i tillegg til verdiar av syreløyseleg-K, når trong for ekstra kaliumtilførsle skal vurderast. Hjå engvokstrane våre er kalium (K) det plantenæringsstoffet som krevst i størst mengde ved sida av nitrogen (N). Torv og moldjord er frå naturen si side fattig på kalium. Mineraljord syner større variasjon med omsyn til innhald av K. Kjennskap til jordarten ein driv på er såleis viktig for å sikre god avling, og bevare ynskjeleg plantesetnad i enga.
Forfattere
C Rahn K Zhang R Lillywhite C Ramos J de Paz J Doltra Hugh Riley M Fink C Nendel K Thorup-Kristensen A Pedersen F Piro A Venezia C Firth U Schmutz F RaynsSammendrag
The production of fresh vegetables within Europe relies on intensive rotations, supported by large inputs of nitrogen from fertiliser and organic sources which is required to maintain the yield and quality of produce demanded by the multiple retailers and their customers. Most field vegetable crops use nitrogen inefficiently and often leave large residues of nitrogen (either as unused fertiliser or crop debris) in the soil after harvest, which can potentially cause damage to soil, water and aerial environments. Funding from the EU Commission has enabled the development of a new computer model, EU-Rotate_N, which can be used to investigate the fate of nitrogen supplied to rotations of field vegetable crops. EU-Rotate_N was used to examine the effects of applying existing codes of Good Agricultural Practice (GAP) on the economic and environmental performance of several case study rotations in Europe. In some cases, following GAP, led to significant reductions in N losses without affecting the farmer"s gross margin but in others reduced gross margin without reducing N losses significantly. This paper will briefly describe the development of the model and will present the results of several case studies to show the effects of applying GAP on the performance of horticultural rotations.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Bøen Arne GrønlundSammendrag
Total waste P flows are of such magnitude that they potentially could serve as a P resource in food production. However, neither waste treatment nor applications of WBPs are optimized for high recycling efficiency today. There is a need for methods to evaluate and communicate about nutrient recycling from waste and substitution rate is one interesting option.
Forfattere
Anne Bøen Arne GrønlundSammendrag
Total waste P flows are of such magnitude that they potentially could serve as a P resource in food production. However, neither waste treatment nor applications of WBPs are optimized for high recycling efficiency today. There is a need for methods to evaluate and communicate about nutrient recycling from waste and substitution rate is one interesting option.
Forfattere
Tormod Briseid Anne BøenSammendrag
Hvordan kan man kan få et marked for avfallsbasert biorest.
Sammendrag
Innblanding av avløpsslam og kompost i stedlige mineraljordmasser kan gi bedre etablering av gras og minske erosjonsrisikoen. Regelverket tillater bruk av et inntil 5 cm tykt lag av avfallsbasert produkt når dette blandes med jorda på bruksstedet. Å utnytte tillatt mengde maksimalt kan for enkelte avfallsbaserte produkter gi uønsket stor vekst første sesong. Nye resultater viser at en bør være særlig forsiktig med å legge ut 5 cm tykke lag avløpsslam ved etablering av grasbakke.