Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøhoder høsta i norske kløverfrøenger i august 2007 viste middels til store forekomster av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og kløversnutenbiller ( Apion sp.) over hele det norske frøavlsområdet for rødkløver unntatt Mjøsbygdene. Det var også en klar negativ sammenheng mellom påviste insekter og frøavlinga. Foran sesongen 2008 vil vi tilrå at alle kløverfrøenger sør for Mjøsa sprøytes med pyretroid minst en gang sesongen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I 2006 fikk Felleskjøpet Agri underkjent seks and femten engrappartier på grunn av dårlig spireevne. En telefonrunde til engrappdyrkerne antyder følgende sammmenhenger: 1. Faren for dårlig sprirevne er størst i tynne, stående førsteårsenger, særlig hvis engene også er sprøyta om våren med Hussar. I slike enger må vi derfor være forsiktig med innstillinga av skurtreskeren, og gjerne kjøre litt fortere enn ellers slik at det kommer inn nok lo til treskeapparatet. 2. Kombinajsonen av vekstreguelring med Moddus og sprøyting med Amistar Duo forsinker frømodninga av engrapp med 2-5 dager. Dette er viktig å ta hensyn til ved valg av tresketidspunkt. 3. Oversvømmelsne av enkelte frøenger sommeren 2007 gikk ikke ut over spireevnen. 4. Det er behov for flere undersøkelser om optimalt vanninnhold og maskininnstilling ved hamsing av engrappfrø.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen gir en skjematisk oversikt over optimal høstbehandling i gjenlegg og frøeng av ulike arter basert på norske forsøksresultater
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Nye danske forsøk har vist at honningbier er effektive til å pollinerer rødkløver, til tross for at tunga til biene ofte er for kort til å rekke ned til nektaren i det 8-12 mm djupe kronrøret til rødkløverblomsten. Eldre norske erfaringer tilsier imidlertid at humler ofte er viktigere enn bier for pollineringa. Når vi i dyrkingsveiledninga for frøavl av rødkløver tilrår at det settes ut en kube pr 2-3 daa frøeng, er dette å betrakte som en forsikring, da vi ikke har nye norske forsøksreualteer som dokumentere effekten av ulike bitetthet i frøeng av rødkløver med ulik størrelse og ulik arrondering.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir råd om frøavl av kløver og presenterer Norsk frøavlerlags skadedyrprosjekt.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget gir en status for prosjekt "Fjellfrø: Oppformering av stedegent plantemateriale til revegetering av fjelløkosystemer", pr 1.april 2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Falskt såbed har god effekt mot grasugras og annet ugras. Såbedet må etableres tidlig i våronna ! 2. Om vi skal kjøre løpet ut eller lage et "falskt" falskt såbed avhenger strukturen ved såing. Engrappfrøet må ha jordkontakt ! 3. Hussar har som regel god effekt mot knereverumpe, men virkningen mot tunrapp er avhengig av at tunrapplantene enten er små (gjenleggsåret) eller svekka (våren i engåret). I gjenleggsåret kan Hussar skade engrappen når det sprøytes for tidlig. 4. Kombinasjonen falskt såbed og bruk av Hussar kan føre til for tynt plantebestand og dårlig frøavling. 5.Hussar bør aldri brukes før nyspirt engrapp har to blad. 6. I engåret er trolig Hussar OD er noe skarpere og kanskje mindre selektiv enn Hussar WG Hussar virker godt ved lav temperatur og kan brukes tidligere enn Ariane S. Faren for sprøyteskade er sannsynligvis størst ved sprøyting på fuktig jord (Her trengs flere forsøk !) 7. Avpussing om høsten i gjenleggsåret skal ikke utføres før i månedsskiftet sept-okt og bare hvis plantehøyden er over 20 cm. Tidlig avpussing kan gi mer tunrapp året etter
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir råd om vekstregulering og soppsprøyting i frøeng av timotei og engsvingel foran vekstsesongen 2008. Foredraget oppfordrer også til at det tegnes kontrakter på økologisk timoteifrøavl i Aust-Agder.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foreløpige resultater fra et vekstreguelringsforsøk i 2007 antyder lønnsom meravling for vekstreguelring med Moddus i dosen 30 ml/daa ved beg. stengelsstrekking. For øvrig gir dette foredraget en oppsummering av de siste års erfaringer med vekstregulering og pollinering i rødkløverfrøeng. Samtidig presenteres Norsk frøavlerlags nye skadedyrprosjekt.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Tynne og stående førsteårsenger, som ofte er satt tilbake etter Hussar-sprøyting og/eller flekksprøyting eller påstykning av Roundup, er i faresonen for nedsatt spireevne. 2. Kombinasjonen av vekstregulering (særlig Moddus !) og soppsprøyting kan gi nedsatt spireevne hvis vi ikke tar hensyn til dette og utsetter tresketidspunktet. 3. Sannsynligvis har vi lite igjen for vekstregulering i tynne førstårsenger (avlingspotensiale