Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Sørlandet og Vestlandet har meget gode forhold for dyrking av juletrær, spesielt gjelder dette for edelgranarter. I Agder, Dalane og Ryfylke er klimaet spesielt godt egnet for produksjon av juletrær. Det er her gode arealer som er velegnet for planting. Disse arealene utgjør et stort potensial for juletreproduksjon på Sørlandet og Sørvestlandet. For øyeblikket opplever danske juletredyrkere at etterspørselen er større enn tilbudet. De klarer ikke å dyrke tilstrekkelig antall juletrær til det europeiske grossistmarkedet, og det er her vi kan ha en god mulighet til å komme sterkere inn på eksportmarkedet. Artikkelen omtaler provenienser i fjelledelgran med raskt og høyt juletreutbytte fra ett forsøk på skogsmark ved Moi i Dalane. Proveniensen Inzana Lake fra British Columbia i Canada og flere andre provenienser kan med godt hell dyrkes i deler av Agder og Rogaland med godt lokalklima som er lite utsatt for vårfrost.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Lønnekjuke er svært vanlig og utbredt i hele landet. Den vokser på mange forskjellige løvtrær, og er svært vanlig på lønn.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Skogens historie på Vestlandet er spesiell. Fra 1950-årene og fremover ble bjørk- og furuskog erstattet med gran i et storstilt skogplantingsprogram. Mer enn 160.000 hektar ble plantet til, med økt skogproduksjon og CO2-fangst, samt endret landskapsbilde som resultat. Disse plantingene påvirker også flora og fauna.
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
- vær med og registrer de store tuene
Sammendrag
Høgskolene bør satse mer på etterutdanning i distriktene. Undervisningen bør tilpasses arbeidstakere gjennom en desentralisert modell hvor lokale opptak og helgeundervisning står sentralt.
Forfattere
Tove Vaaje-KolstadSammendrag
Jordbruksarealet i Norge er begrenset, og det er et mål å redusere omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene. Årlig rapporterer kommunene gjennom KOSTRA (se under) hvor mye dyrkbar og dyrket jord som omdisponeres. Rapporteringen er mangelfull, og det er behov for gode data og verktøy for å bedre rapporteringen. Skog og landskap har utviklet en kartløsning som skal gjøre det lettere for kommunene å rapportere riktige arealtall.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I dag er det omlag 1300 setrer i drift i Noreg. Av dei er 210 fellessetrer. Tyngdepunktet for seterdrifta er i Valdres i Oppland. I nordre delar av Hedmark, øvre delar av Buskerud og sør i Sør-Trøndelag er det også mange setrer. Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har flest fellessetrer. Dei fleste setrene driv mjølkeproduksjon med ku, men på 140 setrer blir det mjølka geit. Kartet nedafor viser den geografiske plasseringa til setrer som mottok tilskot for mjølkeproduksjon i 2008.
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Kastanjene i Bygdøy Allé er våre mest kjente bytrær, og når de må hugges forstår vi hvilken betydning trær i byen har. Når ærverdige gamle trær må hugges, reageres det med leserbrev til avisene, av og til også med demonstrasjoner. Til å pleie gamle trær har en egen yrkesgruppe av `tredoktorer` vokst fram. Trær preger opplevelsen av en by og bykulturen på lik linje med bygninger og mennesker.