Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

The Christmas tree seedlings typically appear with initial slow growth during the first 2-3 years. In the next couple of years the trees grow well, and then during the final 2-3 years before harvest the growth frequently is too vigorous. This growth rhythm often requires laborious growth regulation by mechanical or chemical methods. A dense concentration of branches on the lower part of the tree tends to allocate a lot of resources to the tree base, which grows wide and heavy. Such trees are costly to cut and transport and difficult to sell. Therefore, the growers want transplants with rapid growth after planting. To satisfy their demand there is a need for better plant materials than what are available today. More knowledge is needed about the relation between seedling quality, their physiological status and the plants response to different planting dates. In the year 2007 a new project "Seedling qualities and establishment routines for a rapid growth start of Abies nordmanniana and Abies lasiocarpa for Christmas tree production" was established in Norway to improve our knowledge of establishment of Christmas trees. Financial support is given by the Norwegian Research Council, "Skogtiltaksfondet" and "Forskningsfondet for Norsk Pyntegrønt Forsøksring".

Sammendrag

Ecological studies are often confronted with short and fragmented or unevenly sampled time series. Examples are, e.g., time series of biogeochemical fluxes measured on a variety of scales. Characterizing the observed time series patterns, particularly the correlation structure is crucial for an integrated ecosystem assessment or possibly for improved processes understanding.

Sammendrag

At jordbrukslandskapet i Norge forandrer seg er ikke noe nytt fenomen. Faktum er at dette nærmest har vært en kontinuerlig prosess med ulike faser opp gjennom historien. I enkelte perioder, som for eksempel i årene først på 1900-tallet med stor arbeidsledighet, høy utvandring, og et sterkt politisk fokus på nasjonens potensiale for sjølberging, ble jordbruket mange steder sett på som et virkemiddel for å beholde unge mennesker på bygdene samt å gi dem meningsfullt arbeid. Utfordringen var å gi dem jord å dyrke, så i denne perioden ble det igangsatt og gjennomført omfattende bureising og nydyrkingsprosjekter over hele landet, med statlige tilskudd. Noen tiår senere var fokus rettet mot effektivisering og intensivering av jordbruksproduksjonen. Dette resulterte blant annet i en omfattende bakkeplanering og bekkelukking særlig i områder egnet for korndyrking. Det var viktig at jordene var store og flate og ikke små og oppbrutte av åpne grøfter, åkerreiner og bekker. De skulle nemlig være egnet for drift med store maskiner, ettersom traktoren nå hadde erstattet hesten i norsk jordbruk. Også disse landskapsendringene foregikk i stor grad med statsstøtte.

Sammendrag

På begynnelsen av 1990-tallet ble omdisponering av tidligere dyrket mark eller beitemark til skogbruksformål lettere, og det ble satt et sterkt fokus spesielt på bjørk. Mange feilslåtte plantinger avdekket etterhvert et behov for biologiske kunnskaper om planter og planteutvikling. Med formål å undersøke betydningen av plantekvalitet og ulike tiltak ved planting av bjørk, ble det i 1995 etablert et felt på Gudim og i 1997 et felt på Ørje og et på Hvittingfoss. Det ble brukt ettårige og toårige planter av bjørk, og ulike kombinasjoner av ugrassprøyting og annen beskyttelse av plantene ble gjennomført. I 2006 ble feltene igjen revidert for å kunne vurdere de langvarige effektene av etableringstiltakene. Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å si at den toårige plantetypen av bjørk gir en bedre høydeutvikling enn den svakere ettåringen det første tiåret etter etablering. Mangelen på tydelig forskjell kan imidlertid skyldes mangel på tynning, plantene har antagelig stått for tett til å utnytte det lille forspranget de hadde i starten. Videre bekrefter undersøkelsen at effektiv vegetasjonskontroll ved etablering, inkludert bruk av vekstrør/ stammebeskyttere, har positiv betydning for plantenes kvalitetsutvikling. Oppkvisting opp til 70 % av trehøyden ser ikke ut til å ha negativ effekt på plantenes utvilkling. Et diameter:høyde-forhold på 1 kan være en indikasjon på at bjørkebestandet er inne i en harmonisk/ stabil utvikling. Dersom forholdstallet er lavere, tyder dette på at regulering av treantallet kan være påkrevd.

Sammendrag

Mange grønnsaker har et stort N-behov for å sikre høy avling med god kvalitet. Dette kan føre til høy risiko for utvasking. Gjennom et 4-årig EU-prosjekt er det utviklet en fleksibel modell for beregning av N-gjødsling, utvasking og økonomisk utbytte i ulike vekstomløp. Modellen er ment som et planleggingsverktøy for optimalisering av vekstomløp og gjødslingsstrategier.

Sammendrag

The prediction of infection periods for lettuce downy mildew (Bremia lactucae) is based on the assumption that spores are produced at night and released in the early morning. The divergent light conditions at Nordic latitudes might affect both sporulation and spore release. Therefore, we monitored release of B. lactucae spores in relation to the climatic conditions in lettuce fields to evaluate the performance of existing forecasting models in timing of fungicide applications for management of lettuce downy mildew in Norway.  In 2005, epidemics were created at two field locations that had no previous lettuce production, and a total of 59 days of spore trapping permitted the study of spore release under natural conditions. Sporulation events were compared to predicted spore production events in Modell-Analys (MA). At the two locations, 76 % and 74 % of the spores were trapped between 08.00 and 16.00, respectively. Spore concentration icreased with decreasing relative humidity (RH), ofting coinciding with increasing solar radiation and temperature. Spore production events predicted by MA were correct at 66 % of the days. However, when the criteria for spore production were adjusted, 78 % of the days were correctly predicted.

Sammendrag

Avlingsdata for to år er presentert frå to sortsforsøk med solbærsortarmed i alt 18 sortar og eit sortsforsøk med rips med åtte sortar. Analysar av viktige kvalitetseigenskapar som fargekvalitet, C vitamin og innhald av antioksidantar er presentert for eitt år.

Sammendrag

Several models for prediction of infection periods for lettuce downy mildew (Bremia lactucae) are based on the assumption that spores are produced at night and released in the early morning. The divergent light conditions at Nordic latitudes might affect both sporulation and spore release. Therefore, during the period 2001 to 2005 a total of 13 field trials were established in late season lettuce fields to evaluate efficacy of fungicide applications made according to the models PlantPlus (PP) and Modell-Analys (MA) in Norway. Disease severity varied from 0 to 89.4 % in unsprayed control plots at harvest. Fungicide treatments had a significant effect compared to untreated control in all but two of the field trials with disease incidence over 1 % at harvest. Fungicide applications at 10-day intervals and according to PP and MA resulted in an average of 3, 2.5 and 3.3 applications, respectively. There were no significant differences in disease severity at harvest between treatments according to 10-day interval, PP and MA for any of the field trials. Epidemics were created at two field locations that had no previous lettuce production, and a total of 59 days of spore trapping permitted the study of spore release under natural conditions. Spore production events predicted by MA were correct at 66 % of the days. However, when adjusting the criteria for spore production, 78 % of the days were correctly predicted.