Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Det har de senere årene vært stadig større fokus på plantenæringsstoffet fosfor. Flere landbruksnære vassdrag har til dels dårlig vannkvalitet, mye på grunn av for stort tilsig av fosfor til vannet. Høsten 2007 ble det vedtatt å redusere fosfornormene som et av tiltakene for å redusere kilden for fosfortap.

Sammendrag

I en treårig serie med fastliggende forsøksfelt undersøkes behovet for fosfor til korn på jord med middels til høyt P-AL nivå. Fosfor er et essensielt næringsstoff, nødvendig for all plantevekst. Men næringsstoffet er også en hovedutfordring når det gjelder eutrofiering i ferskvann. Det er viktig å finne et nivå på gjødslingen som både tar hensyn til miljøet og avling.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten presenterer en metode for utarbeiding av P-AL kart på grunnlag av jordprøver. Det er gitt en beskrivelse av krav til datagrunnlaget, registreringsmetodikk, interpoleringsmetode, temakartpresentasjon samt begrensninger om bruk. Den romlige interpoleringen mellom målepunktene utføres ved hjelp av TIN (Triangulated Irregular Network). Resultatet fra interpoleringen er en heldekkende PAL- flate for det arealet som omfattes av prøvepunktene. Denne konverteres til et P-AL-grid med cellestørrelse 2 x 2 meter. Den interpolerte P-AL-flaten begrenses deretter til dyrket mark, ved å koble det mot digitalt jordsmonnskart. Til slutt blir P-AL-kartet koblet til digitalt eiendomskart for å begrense det til kun de eiendommer hvor det er tatt ut jordprøver.

Til dokument

Sammendrag

Denne utredningen er et resultat av midler stilt til disposisjon for Bioforsk fra Aust-Agder Utviklings- og Kompetansefond for kalenderåret 2007. Midlene har gitt Bioforsk muligheter til å gå i dialog med dem som bygger og eier fotballbaner. Vi har i flere år drevet relevant forskning knyttet til naturgress. Det siste året har vi også satt oss inn i problemstillinger knyttet til kunstgress, og i november 2007 søkte vi Kulturdepartementet om støtte til et forskningsprosjekt knyttet til vedlikehold av kunstgressbaner. Etter utvidelse av sportsgressteamet med to ny forskere i 2007 har Bioforsk Øst nå høy kompetanse innenfor bygging og drift av alle typer sportsgressarealer. I tillegg til forskingsoppgavene håper vi derfor å kunne stå til tjeneste med nøytral og forskingsbasert rådgivning overfor anleggseiere i Agderfylkene og i landet for øvrig. Vi har valgt å skrive denne rapporten i en lett tilgjengelig form og håper at den vil være til nytte for baneeiere, beslutningstakere og baneansvarlige. Utredningen er skrevet primært med tanke på fotballbaner i Agderfylkene, men har helt klart relevans også for andre geografiske områder. De tre hovedkapitlene ’Naturgress’, ’Kunstgress’ og ’Baneskjøtsel på Sørlandet’ kan leses hver for seg, uavhengig av hverandre.

Sammendrag

Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og ?kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell.

Sammendrag

Med et offentlig mål om at 15 % av matproduksjonen og -forbruket skal være økologisk i 2015, må norsk økologisk landbruk vokse raskt og mye. Da er det problematisk at mange økobønder slutter. Fra 2004 til 2007 meldte 646 bønder seg ut av Debios kontrollordning for økologisk produksjon. Nettotilveksten i samme periode var bare 177 bruk, slik at det i 2007 var 2611 økogårder i Norge. Andel økologisk jordbruksareal økte fra 3,4 til 3,9 %, noe som er for sakte i forhold til målsetningen.