Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

A continuous grazing experiment with three measurement periods, 3 weeks each, was conducted with 16 Norwegian Red dairy cows in mid lactation to compare milk quality when grazing red clover-grass (R) or botanical diverse pasture (D). The cows were offered either R or D from the start of grazing season in mid May until beginning of September 2008. Milk yield was measured and milk samples were collected in the last week in each period (end of June, beginning of August and end of August). Pasture type had no effect on milk yield and milk content of fat or protein. Cows grazing R had higher proportion of the fatty acids C18:0 (22.41 vs. 9.96, P<0.05) and C18:1t11 (0.58 vs. 0.44 g/100g FAME, P<0.05) and lower proportion of C16:0 (27.83 vs. 30.92, P<0.05) in their milk fat than the cows grazing D. The milk content of ?-tocopherol was higher in milk from R than D (3.01 vs. 2.64 µg/ml, P<0.05). The oxidative stability of the milk lipids were only minor affected by pasture type.

Sammendrag

Bevaring av arter og deres genetiske mangfold på deres naturlige voksested kalles in situ bevaring. For skogtrær har dette alltid vært den viktigste bevaringsformen, og nå arbeider Genressurssenteret for at utvalgte naturreservater i Norge også kan få status som genressursreservater. Bevaring in situ er også aktuelt for nytteplanter i norsk flora. Ved en in situ bevaring vil naturen selv sørge for at det skjer en genetisk utvikling og verdifulle tilpasninger til endrede vekstvilkår, f.eks. når det gjelder klima.

Sammendrag

Det er granbarkbillen (Ips typographus) som står for de største barkbilleutbruddene i Europa. For tiden har den omfattende utbrudd i Slovakia, og de siste utbruddene i Sør-Norge på 1970-tallet påførte næringen et tap i millardklassen. En ny undersøkelse tar for seg effektene dersom en nordamerikansk tredrepende barkbille skulle introduseres i matfatet til granbarkbillen.

Sammendrag

Skog har en viktig klimaregulerende effekt ved å binde CO2 og redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det nordlige barskogsbeltet er særlig viktig fordi høyere temperaturer gir økt tilvekst og dermed mulig økt CO2-binding. Men det kan være grunner til å revurdere dette bildet av skogen som en slags karbon-bank i klimaets tjeneste. Som i den virkelige bankverden finnes det nemlig røvere i barskogen også - i form av tredrepende barkbiller og deres medfølgende blåvedsopper.