Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Ulrike Naumann Odd Finnes Espen HauglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
JOVA-programmet omfatter lange tidsserier med kontinuerlig overvåking av næringsstoffavrenning fra små jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne overvåkingen bidrar til å kvantifisere jordbrukets tilførsler av nitrogen og fosfor til vann og vassdrag, og danner et viktig grunnlag for tiltaksanalyser som gjennomføres i forbindelse med implementering av den nye vannforskriften.
Forfattere
Sissel Hansen Mona Ringnes Grete Lene SerikstadSammendrag
Lystgass (N2O) er en nitrogenforbindelse som bidrar til global oppvarming. Hvert lystgassmolekyl har samme oppvarmingseffekt som ca 300 molekyl CO2. Dette tilsvarer 300 CO2-ekvivalenter. Denne posteren handler om faktorer som påvirker lystgassutslipp og muligheter til å redusere utslipp fra landbruket.
Sammendrag
Næringsrike veikanter langs dyrka mark inneholder ofte store og hurtigvoksende planter som hundekjeks, kveke og brennesle. Slike kanter bidrar effektivt med frø av uønska arter til dyrkamark og bidrar til å hemme sikten langs veien. For å hemme utviklingen av slike veikanter er det nødvendig med langsiktige slåttetiltak.
Sammendrag
Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter. Rynkerose er en art som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.
Sammendrag
Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon i 2071-2100 er inntil tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet for å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader vil minke de fleste steder i følge modellberegninger for seks steder, mens risikoen for frostskader etter vekststart vil øke noe enkelte steder langs kysten.
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Landbrukets klimautfordringer har hittil fokusert på klimagassutslipp og på utnyttelsen av bioenergi. Det forventes større forsknings fokus på effektene av klimaendringer (positive og negative) og på nødvendige tilpasninger. En mer samordnet innsats av kunnskapen fra landbruks og miljøforskningen er et nødvendig grunnlag for kunnskapsbasert rådgivning.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
I vestre Vansjø i Østfold er vannkvaliteten svært dårlig på grunn av stor algevekst. Gårdbrukere, veiledere, landbruksforvaltning og forskere arbeider sammen for å redusere fosfortapene fra jordbruket.
Sammendrag
Miljøhensyn tilsier at man bør gå bort fra pløying til høstkorn, spesielt på leirjord. Resultat er presentert fra nyere jordarbeidingsforsøk med høstkorn og det gis en økonomisk vurdering av alternative metoder. Redusert jordarbeiding ser ut til å ha et potensial for så vel høstkorn som vårkorn, mens direktesåing fungerer mindre godt.