Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Farm manures are a major source of nitrogen and phosphorus pollution. Excreta from livestock make a significant contribution to atmospheric ammonia emissions and losses of N and P from agricultural land. In order to reduce nutrient emissions from agriculture, it is important to have reliable N and P output standards for the major categories of farm livestock. In Norway the output standards of livestock excreta have not been updated the last 15 years, and the scientific basis for the figures is even older (about 30 years). During that time there have been considerable changes in the Norwegian agricultural production, e.g. the annual milk yield per cow has increased from about 5 500 kg to 7 200 kg. In a report to Norwegian Agricultural Authority the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research has presented the prevailing Norwegian output standards and the investigations which these standards are based upon (Nesheim et al., 2011). Also output standards from Denmark, Great Britain, Sweden and Switzerland are presented and discussed.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
I 2009 vart det oppdaga at Phytophthora ramorum var årsak til massedød av japanlerk (Larix kaempferi) sørvest i England. Epidemien har sidan spreidd seg til stadig nye område og er no også stadfesta på lerk i Skottland, øya Man og Nord-Irland. Også andre treartar som veks under eller nær infisert lerk vert ramma. Ein reknar med at epidemien har sitt utspring i sjuk rododendron, som ofte er undervegetasjon i skog i Storbritannia. Denne artikkelen rapporterer frå ein felttur i eit skogsområde nær Plymouth i byrjinga av april 2011.
Sammendrag
Det ble gitt en presentasjon av hvem Ove Arbo Høeg var og hvilke fagområder han arbeidet innenfor. Med utgangspunkt i boka Planter og tradisjon -floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973, ble det gitt en oversikt over hvilke metoder, informanter og kilder Høeg brukte i arbeidet med innsamlingen av det etnobotaniske datamaterialet. Det ble også gitt en oversikt over hvordan originalarkivet til Høeg og boka er bygd opp, samt noen eksempler på hvordan denne etnobotaniske kunnskapen anvendes idag.
Forfattere
Kari SkjånesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Utvalet av økologisk dyrka sortar i frøblandingane har vore spinkelt, men er i ferd med å betre seg. Ein bør stille like store krav til tilpassa sortsmateriale ved økologisk som ved konvensjonell dyrking. Spesielt er utvalet av engbelgvekstar viktig for økologisk drift, og det har vore problem med tilpassa raudkløversortar over heile landet. Ein bør ha tilgang på tetraploide sortar av raudkløver, som generelt er meir hardføre enn diploide sortar i høgareliggjande strøk og i Nord-Norge. Utvalet av tilpassa grassortar er også viktig, men ved økologisk drift blir avlinga ofte begrensa av tilgangen på nitrogen slik at godt sortsmateriale av engbelgvekstar er viktigare enn å ha dei mest yterike grassortane. Det er derfor viktig å ha høg nok andel av kløver eller andre belgvekstar i såfrøet slik at ein får godt tilslag. I forsøk har 15-20 % kløver i blandingane gitt betre resultat enn 5-10 %.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
IPM börjar med bra planering och design för att försäkra sig om att gräsets basbehov tillfredställs. Det behövs ljus och luftväxling för bladen och tillräckligt med vatten och syre för rötterna – särskilt för det kortklippta gräset. För att förebygga vinterskador måste onduleringar av greenområden skapas som leder bort ytvatten under vintern. Plantorna som sås måste ha bästa möjliga genetiska anlag för att stå emot vinterskador, men bör ocksåvara resistenta mot sjukdomar och kunna konkurrera mot ogräset. Nyttiga mikroorganismer i växtmaterialet har också stor betydelse. I den dagliga skötseln är gödning,styrning av vattentillgång och skonsam mekanisk behandling viktiga faktorer föratt undvika stressade plantor. När ogräs, sjukdomar och skadedjurändå skadar mer än vad som kan anses vara acceptabelt, måste man välja de åtgärder som ger minsta möjliga negativa inverkan på hälsa, miljö och klimat.Kunskap om skadegörare är viktig för att känna till deras livscykel, hur de uppstår och deras svaga sidor. I kunskapsbiblioteket på webben tillhandahållervi information och faktablad kring IPM.Kunskapen behöver ständigt uppdateras för att golf- och parksektorn skall kunna följa de lagar och restriktioner som gällerpå området.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100% effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Liv SolemdalSammendrag
To support the growth of organic agriculture, public procurement of organic food may be a useful instrument to increase the demand and achieve a critical food volume required for efficient distribution. Educational institutions and hospitals are of special interest for pedagogical and health reasons, but are challenging due to the many different stakeholders involved.Several projects have been conducted to study the implementation of organic food in these contexts, to reveal efficient strategies to enhance organic consumption, and describe main hindrances to overcome.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Rugfaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 30-135 cm høy. Strået er opprett, tynt eller kraftig uten hår. Leddknutene er skinnende og fint håret. Bladene er 4-10 mm breie, oversiden og kantene er spredt håret og ru. Slirehinnen er 1-2 mm lang, tannet, lysebrun eller gul. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker tidlig opp, er håret eller snau, ofte gulrød. Blomstene sitter i en 5-20 cm lang topp, til å begynne med opprett, seinere nikkende, åpen eller sammenklemt, grønn eller fiolett. Småaksene er 5-20 cm lange, flatklemt, oftest snaue. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Rugfaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser. Liker tyngre og gjerne noe sur jord, men vokser godt på lettere jord også. Opptrer som ugras i høstkorn, men på grunn av dagens effektive metoder for frørensing, er den praktisk talt uten betydning. Rugfaks (som lodnefaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning, og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel.