Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Siv Grethe Aarnes Henrik Brøseth Beate Banken Bakke Ida Marie Luna Fløystad Hans Geir Eiken Snorre HagenSammendrag
Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge har i 2016 samlet inn prøver med antatt opphav fra brunbjørn (Ursus arctos) for åttende år på rad. Totalt ble det samlet inn 928 prøver i 2016 (680 ekskrementprøver, 240 hårprøver og 8 vevsprøver). Av disse prøvene var 67 % po-sitive for brunbjørn, og det ble påvist 125 ulike bjørner, hvorav 51 hunnbjørner og 74 hannbjør-ner. Dette er en svak nedgang sammenlignet med forrige år da det ble påvist 53 hunnbjørner og 75 hannbjørner. Beregninger av antall ynglinger i samme periode ligger relativt stabilt på ca. 6 ynglinger. Som tidligere år er forekomsten av brunbjørn i hovedsak konsentrert i fylkene Hed-mark (46), Finnmark (35) og Nord-Trøndelag (29). Av det totale antallet i 2016 er 63 % (79 indi-vider) tidligere påvist i Norge, noe som utgjør en noe lavere gjenfunnsandel enn forrige år. NØKKELORD : DNA, brunbjørn, Ursus arctos, molekylær økologi, DNA profiler, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, molecular ecology, DNA profiles, monitoring, Norway
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen for foryngelse i 2016. Datagrunnlaget omfatter 1 038 foryngelsesfelt som er kontrollert i felt av kommunal skogbruksmyndighet, der det enkelte felt er trukket ut for kontroll basert på innmeldt hogstkvantum tre år tidligere (2013). Ut fra dette er det beregnet et samlet avvirkningsareal i 2013 på 449 298 dekar. Andelen av foryngelsesarealet der foryngelsesmetoden var planting var på 56,5 prosent, en nedgang fra 59,7 prosent i 2014. Kombinasjon av planting og naturlig foryngelse, eller såing, ble anvendt på hhv. 7,5 og 0,4 prosent av det kontrollerte arealet, som er tilnærmet samme andeler som på feltene som ble kontrollert i 2015. Arealer som var tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjorde i 2016 en andel av 21,9 prosent. Dette er også tilnærmet likt som året før...
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO delt inn jordbruksareal og dyrkbar jord etter den 5-delte verdiskalaen som benyttes i «Håndbok for onsekvensanalyser». Verdiklassifisering av jordbruksareal bygger på jordsmonnkart der det er tilgjengelig, og ellers på opplysninger fra AR5 og DMK. I områder uten jordsmonnkart vil det være nødvendig med supplerende undersøkelser for å gjøre en fullstendig verdivurdering. Dyrkbar jord er klassifisert etter opplysninger fra DMK og datasettet «dyrkbar jord». Verdikartene er tilgjengelige i kartinnsynsløsning, som WMS og for nedlasting. Faktorer som påvirker gjenstående jordbruksareal er redusert størrelse, form og tilgjengelighet. Riktige tiltak ved rigg- og anleggsområde på jordbruksareal er nødvendig for å unngå varige avlingsreduksjoner som følge av jordpakking.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Fredete kulturlag på tomten i Søndre gate 7-11 (Petter Egges plass) i Trondheim er gravd frem av NIKU. Disse kulturlagene skal overvåkes i 5 år fra 2015-2020. Dette er første statusrapport på overvåkingen. Ett år etter installert overvåkingsutstyr viser at overvåkingen har fungert bra, uten avvik i oppstartsperioden frem til september 2016, med ett unntak hvor en sensor for jordfuktighet og temperatur ser ut til å ha gått i stykker i profil 3. Begge profiler med måleteknisk utstyr ble beskyttet med bentonittmembraner før hullene ble fylt igjen. Målinger viser at det er reduserende forhold i nedre del av venstre side av profil 6, mens øvre del har mer oksiderende forhold. I profil 3 og 4 er det tørrere og oksiderende forhold. Nedbrytingsforsøk på jordprøver fra profil 6 inkubert ved 10°C i laboratoriet viser en meget lav nedbrytingsrate lik o av organisk materiale.
Sammendrag
Et forsøk med sommer- og vintereik fra 14 populasjoner fra Borre i nord til Mandal i sør, i tillegg til tre danske frøkilder, ble etablert på Kaldvell, Aust-Agder, i 2001. De samme materialene ble plantet på fem forsøkslokaliteter i Danmark. Etter 15 år var 68 % av trærne i forsøket på Kaldvell fortsatt i live, med en variasjon fra 55 til 81 % i overlevelse mellom populasjonene. Middelhøyden på feltet var da 4,5 m. Det var klare forskjeller i høyde mellom populasjonene med en variasjon fra 3,5 til 5,7 m. Det var også forskjeller mellom populasjoner for andel trær som hadde sannsynlighet for god tømmerkvalitet med tilnærmet rett stamme de første tre meter fra bakken. Andel trær i de ulike populasjonene som hadde rett stammeform varierte fra 5 til 23 %. På to felt i Danmark ble det gjort registrering av tidspunkt for knoppskyting på våren, og det var variasjon mellom populasjoner også for denne egenskapen. Trær fra populasjoner med sein knoppskyting i Danmark hadde dårligst stammeform på Kaldvell. På feltene i Danmark var det også forskjeller mellom populasjoner for de samme egenskapene. For noen av disse var det samsvar med resultatene fra Kaldvell, men ikke for alle. Forsøket inneholder trær fra både vinter- og sommereik. Trærne fra populasjoner med betydelig andel sommereik har i dette forsøket både dårligst overlevelse og laveste høyder. Forsøket viser at det er betydelige forskjeller i mange egenskaper på trær fra forskjellige populasjoner av eik. Dersom en ønsker å etablere plantefelt av eik med god overlevelse og vekst og rette stammer, er det derfor viktig å ha kunnskap om vekst og kvalitetsegenskaper til trærne fra populasjonene eikenøttene kommer fra.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2016 var det sorter av artene timotei og engsvingel som var ferdig testet. I alt 5 sorter var ferdig testet og en timoteisort ble anbefalt godkjent.
Forfattere
Tonje Økland Per Arild Aarrestad Vegar Bakkestuen Rune HalvorsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2015 var det med totalt 908 bruk, der 154 var frå Agderfylka og Rogaland; 97 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 28 i Aust-Agder. Resultata for 2015 viser eit godt år for driftsforma mjølk og storfekjøt som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde driftsformene sau- og storfekjøtproduksjon. Dei største bruka oppnår betre resultat enn dei små bruka. Investeringane auka i 2015, men var lågare i Andre Bygder enn på Jæren. Samla gjeld auka for heile regionen i 2015.
Sammendrag
Dette prosjektet er en videreføring av et forprosjekt som identifiserte områder med potensiell kystlynghei og potensiell sitkagran basert digitalt tilgjengelig informasjon, AR5 og Norge i Bilder i Vikna kommune. I dette prosjektet er det gjennomført feltarbeid for å verifisere data fra forprosjektet. I tillegg er spredning av fremmede bartrær undersøkt i kystlynghei. Resultatene viser overlapp mellom potensiell kystlynghei og kystlynghei i felt, men ingen signifikant sammenheng mellom potensiell sitkagran og sitkagran i felt. Både bergfuru og sitkagran har stor spredning og er en trussel mot kystlyngheiene i Vikna kommune.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag