Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Jon Anders Stavang Rolf Inge Pettersen Micael Wendell Knut Asbjørn Solhaug Olavi Junttila Roar Moe Jorunn E. OlsenSammendrag
Active gibberellin (GA(1)) is an important mediator of thermoperiodic growth in pea. Plants grown under lower day than night temperature (negative DIF) elongate less and have reduced levels of GA(1) compared with plants grown at higher day than night temperature (positive DIF). By comparing the wild type (WT) and the elongated DELLA mutant la cry(s), this study has examined the effect of impaired GA signalling on thermoperiodic growth, photosynthesis, and respiration in pea. In the WT a negative DIF treatment reduced stem mass ratio and increased both root mass ratio and leaf mass ratio (dry weight of specific tissue related to total plant dry weight). Leaf, root and stem mass ratios of la cry(s) were not affected by DIF. Under negative DIF, specific leaf area (projected leaf area per unit leaf dry mass), biomass, and chlorophyll content of WT and la cry(s) plants were reduced. Young, expanding leaves of plants grown under negative DIF had reduced leaf area-based photosynthetic capacity. However, the highest photosynthetic electron transport rate was found in fully expanded leaves of WT plants grown under negative DIF. Negative DIF increased night respiration and was similar for both genotypes. It is concluded that GA signalling is not a major determinant of leaf area-based photosynthesis or respiration and that reduced dry weight of plants grown under negative DIF is caused by a GA-mediated reduction of photosynthetic stem and leaf tissue, reduced photosynthesis of young, expanding leaves, and reduced growth caused by low temperature in the photoperiod.
Forfattere
Jon Anders Stavang R. I. Pettersen M. Wendell K. A. Solhaug O. Junttila R. Moe J. E. OlsenSammendrag
Active gibberellin (GA1) is an important mediator of thermoperiodic growth in pea. Plants grown under lower day than night temperature (negative DIF) elongate less and have reduced levels of GA1 compared with plants grown at higher day than night temperature (positive DIF). By comparing the wild type (WT) and the elongated DELLA mutant la crys, this study has examined the effect of impaired GA signalling on thermoperiodic growth, photosynthesis, and respiration in pea. In the WT a negative DIF treatment reduced stem mass ratio and increased both root mass ratio and leaf mass ratio (dry weight of specific tissue related to total plant dry weight). Leaf, root and stem mass ratios of la crys were not affected by DIF. Under negative DIF, specific leaf area (projected leaf area per unit leaf dry mass), biomass, and chlorophyll content of WT and la crys plants were reduced. Young, expanding leaves of plants grown under negative DIF had reduced leaf area-based photosynthetic capacity. However, the highest photosynthetic electron transport rate was found in fully expanded leaves of WT plants grown under negative DIF. Negative DIF increased night respiration and was similar for both genotypes. It is concluded that GA signalling is not a major 25 determinant of leaf area-based photosynthesis or respiration and that reduced dry weight of plants grown under negative DIF is caused by a GA-mediated reduction of photosynthetic stem and leaf tissue, reduced photosynthesis of young, expanding leaves, and reduced growth caused by low temperature in the photoperiod.
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Disse forsøkene har vært anlagt på arealer med bygg etter bygg, og i sorter som har relativt svak stråkvalitet i overmoden tilstand. Soppbekjempelse har gitt stor og lønnsom avlingsøking ved disse forholdene. Mesteparten av avlingsøkingen som en har oppnådd skyldes økt kornstørrelse. Godt matet korn (høy Hl-vekt) gir noe høyere utbetalingspris, og gir korn med høyere fôrverdi. De observerte sjukdomsangrepene har vært relativt beskjedne i disse forsøkene. Det har ikke vært mulig å påvise noen sikker forskjell mellom de ulike bekjempingsstrategiene som er prøvd.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Oleif Elen John Ingar Øverland Stein JørgensenSammendrag
I frøeng av timotei og engsvingel hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt. Beste tidspunkt for sprøyting vil avhenge av værforholda i vekstsesongen. I 2009 var det fuktigere vær, og dermed bedre vilkår for soppsjukdommer, i siste enn i første halvdel av vekstsesongen. I et felt i Vestfold med engsvingel var de fuktige værforholda trolig årsak til at sein sprøyting ved Z 50 gav bedre beskyttelse og høyere frøavling enn ruter som var sprøytet tidligere i vekstsesongen (Z 31). Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 49, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I middel av alle tre felt med timotei i 2008-09 og ett felt med engsvingel i 2009, hvor det var en del smitte av brunflekk, ble de høyeste frøavlingene og best lønnsomhet oppnådd på ruter som var sprøytet med kombinasjonen 75 g/daa Acanto Prima ved Z 31 og 40 ml/daa Proline ved Z 49. I de to artene førte denne bekjempingsstrategien til at frøavlingen økte med henholdsvis 10 og 28 prosent sammenlignet med usprøyta ruter I ett forsøk med engsvingel i Hedmark i 2009 hvor det var lite soppangrep var det ikke lønnsomt å bruke soppmiddel. Det er derfor nødvendig med flere forsøk før endelig anbefaling om soppsprøyting kan gis.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Skarbøvik Per Stålnacke Ø. Kaste J.R. Selvik T. Tjomsland T. Høgåsen Paul Andreas AakerøySammendrag
Undersøkelser av tilførsler til kystområdene i 2009 viser at både næringsstoff- og metalltilførsler i vassdragene generelt har avtatt siden 2008, hovedsakelig på grunn av lavere vannføringer. Unntak omfatter bl.a. kvikksølvtilførsler som har økt i elvene i de siste årene. Langtidstrender for perioden 1990-2009 viser at tilførsler av nitrogen, fosfor, sink og kobber har gått ned i enkelte vassdrag. Direkteutslipp fra fiskeoppdrett øker fortsatt, både når det gjelder næringsstoffer og kobber. Tilførsler av PCB og pesticidet Lindan er ubetydelige.
Forfattere
Lars Ragnar SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag