Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bønnebladflekk, forårsaket av soppen Ascochyta fabae (kjønna stadium Didymella fabae), er en av de viktigste sjukdommene i åkerbønne (Vicia faba). Sjukdommen er utbredt i alle områder hvor det dyrkes åkerbønne. Soppen overlever og spres først og fremst med infiserte såfrø, men kan også overleve i planterester og i spillfrø. Angrep kan starte på frøplanter kort tid etter oppspiring. Alle overjordiske plantedeler kan angripes, og infeksjonen viser seg som mørke, nekrotiske bladflekker som kan vokse og etter hvert få et lysere parti i midten. Her dannes det pyknider, som fremstår som små svarte prikker. De inneholder ukjønna sporer (konidiesporer). Sporer (smitte) spres i plantebestanden hovedsakelig via regnsprut. Det er kjent at soppen kan ha et kjønna stadium som kan utvikle ascosporer som kan spres med vind over lengre avstander, men det er ukjent hvorvidt dette har betydning for overlevelse og spredning av soppen under norske forhold. Sterke angrep kan forårsake at stenglene brekker og gi problemer med legde, eller at infiserte belger hindrer utvikling av frø. I alvorlige tilfeller kan infiserte planter dø. Dyptsittende infeksjon i belgene kan gi små, skrumpne/deformerte og misfarga frø. I fuktige sesonger kan sjukdommen forårsake store avlingstap.
Sammendrag
Lønsemda i dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane i tilskotssone 5B har vore lågare enn andre tilskotssoner i Sør-Noreg gjennom mange år. Sone 5B omfattar Vestlandet, det vil seie fylka Vestland, Møre og Romsdal og kommunane i Rogaland utanom Jæren, Gjesdal, Bjerkreim og Strand. Dette er ein region prega av fjordar og fjell med mange små driftseiningar med driftsvanskar i form av bratt terreng og mange og små jordteigar og utfordrande klima. I dette prosjektet er det føreteke ein grundig analyse av lønsemda for dei aktuelle sonene og sett på kva faktorar som er dei viktigaste årsakene til forskjellane. Det er høgare kraftfôrforbruk per dyreeining i sone 5B enn i de andre sonene. Det kan tyde på lågare grovfôrgrunnlag i høve til produksjonsomfang. Avdrått på mjølk er høg i sone 5B. Bruka i sone 5B har større prosent innmarksbeite. Det er også mykje innsett kapital i drifta og høge maskinkostnader per dekar i sonen. Bruka i sone 5B er noko mindre i produksjonsomfang og har større driftsvanskar samanlikna med dei andre sonene. Dette medfører høgare arbeidsforbruk. Driftsvanskane som er sett på her, er storleik på teigar, form på teigane, grad av fulldyrka areal og kor bratt terrenget er.
Forfattere
Gaute Velle Anders Bryn Kyrre Kausrud Lawrence R. Kirkendall Martin Malmstrøm Brett Kevin Sandercock Paul Ragnar Berg Kjetil Hindar Johanna Järnegren Erlend Birkeland Nilsen Eva Bonsak Thorstad Anders NielsenSammendrag
This report examines how co-occurring non-native species can interact to create cumulative impacts on ecosystems. Non-native species may interact in additive, antagonistic, or synergistic ways. Through literature review, we found theoretical foundations and empirical examples showing that such interactions often occur. Synergistic interactions are of particular concern. Certain ecosystems appear particularly susceptible, including agricultural landscapes, urban environments, riparian systems, shipping-influenced marine areas, and islands with naïve fauna. We conclude that cumulative effects are ecologically important, and that it would be beneficial to incorporate multispecies interactions into risk assessments of non-native species in Norway.
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Foredrag på fagmøte for bruksberettigede i bruksberettigede i Løiten, Romedal, Stange og Vang allmenninger (https://loitenalmenning.no/invitasjon-til-fagmote/).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det totale skogarealet har trolig økt de siste 90 år, og dekker i dag litt over 12 millioner hektar, herav om lag 8,6 millioner hektar produktiv skog.
Konferanseforedrag – Biologisk mangfold i kulturmarkene – rolla til beitedyra
Ellen Johanne Svalheim
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Foredrag om beitedyra sin påvirkning på det ville biologiske mangfoldet i gamle kulturmarker og spesifikt gjennom utmarksbeiting. Hvordan ekstensiv beiting er med på å ivareta trua kulturavhengige arter og naturtyper. Foredraget ble holdt under bolken Kulturlandskap og biologisk mangfold på Fagseminaret: Kva gjer vi med husdyrgjødsla, jordbruksarealet og myrjorda?
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2024 og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2015 til 2024. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 153 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2024. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 488 200 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2024, noe som var en økning på 153 700 kroner fra 2023.