Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Ivar HonneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ishita Ahuja Birgit Hafeld Borgen Magnor Kåre Hansen Bjørn Ivar Honne Caroline Müller Jens Rohloff John Trevor Rossiter Atle M. BonesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å bergrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rasetestes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Planteøstrogena formononetin og daidzein blir i stor grad omsatt til equol og vidare til ukjende sambindingar i vomma. Nedbrytinga av planteøstrogena i vom var sterkare i surfôr laga på raigras og langvarig artsrik eng enn i surfôr laga av timoteieng eller kortvarig eng med raudkløver. Attfinninga av planteøstrogena var størst i gjødsel og minst i mjølk. Omsetjinga av equol i kroppen (intermediær) var avgrensa av fart (rate limiting) medan dette synest ikkje å vere tilfelle i vom og tarm.
Sammendrag
Planteøstrogena formononetin og daidzein blir i stor grad omsatt til equol og vidare til ukjende sambindingar i vomma. Nedbrytinga av planteøstrogena i vom var sterkare i surfôr laga på raigras og langvarig artsrik eng enn i surfôr laga av timoteieng eller kortvarig eng med raudkløver. Attfinninga av planteøstrogena var størst i gjødsel og minst i mjølk. Omsetjinga av equol i kroppen (intermediær) var avgrensa av fart (rate limiting) medan dette synest ikkje å vere tilfelle i vom og tarm.
Forfattere
Markus Reichstein Miguel D. Mahecha Nuño Carvalhais Gitta Lasslop Sonia I. Seneviratne Holger Lange Alessandro Cescatti Mirco MigliavaccaSammendrag
The release of carbon dioxide (CO2) from the land surface via different respiratory processes is a major flux in the global carbon cycle, antipodal to CO2 uptake via photosynthesis. Understanding the sensitivity of respiratory processes to temperature is central for quantifying the climate–carbon cycle feedback. In a recent study we approximated the sensitivity of terrestrial ecosystem respiration to air temperature (Q10) across 60 FLUXNET sites. For this objective, we developed a novel methodology that circumvents seasonally confounding effects. Contrary to previous findings, our results suggest that Q10 is independent of mean annual temperature, does not differ among biomes, and is confined to values around 1.4 ± 0.1. However, the shape of the strong relation between photosynthesis and respiration is highly variable among sites. The results may partly explain a less pronounced climate–carbon cycle feedback than suggested by current carbon cycle climate models. In the talk we put our findings into context with other recent results and critically discuss their potential for evaluating temperature sensitivity of respiration in terrestrial biosphere models and parameterizing future land surface schemes.