Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
På oppdrag for Fylkesmannen i Buskerud registrerte Ellen Svalheim, Bioforsk engvegetasjonen på stølen Sørlie i Hydalen i august 2012. Stølen til denne eiendommen er en del av et større område som ble registrert i 2008 av Bjørn Harald Larsen i Miljøfaglig utredning. Området ligger innenfor Hydalen landskapsvernområde. Det er tidligere avgrenset fire delområder som utgjør det regionalt verdifulle kulturlandskapet KF00000251 i Hydalen. Det ble i forbindelse med befaringen i august 2012 avgrenset en B- viktig naturbaselokalitet, og det ble i samarbeid med grunneier utarbeidet skjøtselsplan for denne lokaliteten i etterkant.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne skjøtselsplan presenterer slåttemarka på Kvanndalen gård på oppdrag fra grunneier og Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon knyttet til slåttemarka, samt tidligere arealbruk og historie. Planen anbefaler tiltak for skjøtsel av slåttemarka på gården i form av fortsatt tradisjonell bruksform og bruksintensitet. I tillegg presenterer planen også naturbeitemark som en annen naturtypelokalitet med verdifull kulturmark, men uten skjøtselanbefalinger.
Sammendrag
Denne rapporten beskriver skjøtselsplaner for slåttemarkene Lia og Høgreina på garden Haugen i Karbøl, Bodø. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon og informasjon fra grunneieren. Slåttemarkene bør fortsatt drives som i dag, med sein slått og ingen gjødsling. Høgreina beites av sau på høsten, mens Lia kun benyttes til slått. Det er viktig at bruken fortsetter på samme måten for å holde engene i hevd og opprettholde artsmangfoldet.
Sammendrag
Denne rapporten beskriver skjøtselsplaner for fire slåttemarker nord i grenda Karbøl, Bodø. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon og informasjon fra grunneier/bruker. To av slåttemarkene slås delvis i dag og det anbefales at skjøtselen med sen slått og ingen gjødsling fortsetter. De to andre slåttemarkene blir i dag beitet. Det anbefales at slått settes i gang også her. For å opprettholde artsmangfoldet og beholde verdien som slåttemarker er det viktig at engene skjøttes i form av slått.
Sammendrag
Denne skjøtselsplanen presenterer ei verdifull slåttemark i Kjelling, Gildeskål. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon og informasjon fra grunneierne. Planen anbefaler skjøtsel av slåttemarka i form av årlig sen slått, tørking og fjerning av graset, samt etterbeiting av sau. Kantsoner mot sjøen bør holdes i hevd. Gravhaugene i nærheten bør holdes åpen og uten busker/trær så langt det er mulig.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplaner for 13 lokaliteter med slåttemark i Sunndal kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. De 13 lokalitetene ligger innenfor Møre og Romsdal sitt utvalgte kulturlandskap: Fjellgardane og seterdalane i Øvre Sunndal. Lokalitetene er tidligere registrert i perioden 1994-2003, og det er her gjennomført en oppdatering av grenser, områdeskildring og verdisetting for lokalitetene. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker, en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Områdets geografiske beliggenhet gir et preg av kontinentalt klima. Dette har i kombinasjon med intakte slåttemarker som har bevart tradisjonell skjøtsel fram til i dag, resultert i forekomster med artsrike tørreng-samfunn - en vegetasjonstype som er sjelden i Møre og Romsdal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I en kronikk i Nationen 20. mars kommer Rune Aanderaa i Sabima med kritikk av en nylig publisert rapport om miljøhensyn i norsk skog. Aanderaa behandler i sin kronikk vår rapport som et politisk innspill i den pågående debatten om skogvern og beskyttelse av biologisk mangfold. Dette er feil. Rapporten tar ikke standpunkt til spørsmål relatert til økt eller redusert behov for miljørestriksjoner og vern i norsk skogbruk, og er ikke et politisk innspill. Rapporten presenterer et tallgrunnlag som bør ligge til grunn for en nødvendig debatt om fremtidig forvaltning av norske skogressurser.