Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Sammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
CP Forests er et internasjonalt samarbeidsprogram om overvåking av effekter av luftforurensninger på skog, opprettet under FNs konvensjon om langtransporterte grenseoverskridende luftforurensninger (CLRTAP).
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Fagansvar for tema skogbiologi (>100 artikler) som gir informasjon om skog, skogtyper, skogbruk og skogens biologi til skoleelever, studenter og befolkningen generelt.
Forfattere
Veronica Quynh Thi PhanSammendrag
Norway spruce (Picea abies (L.) H. Karst.) is a beneficial conifer species in Europe, especially in forestry. The increasing demand of Norway spruce has led to high production of seedlings in growth facilities. Growth conditions in these facilities contribute to fungal outbreaks, and the continuous use of fungicides to combat fungal infections will eventually develop resistance in the fungi. Applying chemical compounds directly to the seeds to prime inducible defences may be a simpler and safer method to protect the seedlings. In this study, seeds were treated with the chemicals methyl jasmonate (MeJA) and chitosan (Chi) to determine if seed priming is possible in Norway spruce. Furthermore, seeds were also treated with JAR, and a combination of JAR and MeJA or Chi, to investigate the hormone signalling pathways involved in MeJA and Chi induced defence responses. To establish the effects of these chemicals, the germination percentage and phenotypes of 4-week-old seedlings were evaluated. Additionally, 4-week-old seedlings were challenged with mechanical wounding and MeJA to determine if the seed treatments had an influence on defence responses. Gene expression levels of seven defence-related genes (CHI4, CHI2, NRPE1, ROS1, JAR1, LAR3, LOX) were quantified at two time points after challenge. In addition, chitinase enzyme activity was measured. The findings of this study indicates that the chemicals MeJA and Chi can possibly penetrate the seed coats of Norway spruce, making seed priming possible. However, this study did not include all defence responses and most genes did not reveal any priming effect, thus it was difficult to determine the signalling pathways involved in defence responses. Overall, the ontogeny of Norway spruce may play a major role in the activation of various defence mechanisms.
Sammendrag
Kulturlandskapet vårt har blitt til gjennom folka sitt nærvær gjennom fleire tusen år. Skal dette landskapet takast vare på, er vi avhengige av at bruken held fram. Sjå for deg eit Norge der dyra ikkje lenger beiter i utmarka fordi det er billigare å importere fôr. Landskapet vil gro att, og einsarta kratt vil overta der det ein gong var artsrike beiter. Sjå for deg eit gjengrodd Norge der hytta på fjellet ikkje har utsikt lenger fordi bjørka veks opp til takmønet. Kanskje har vi allereie nådd dette punktet? Korleis hindre at det kulturavhengige artsmangfaldet går tapt i effektiviseringas og mekaniseringas tidsaldar? Avhengigheita er gjensidig. Det var artsmangfaldet som gjorde det mogleg for oss å overleve i dette landet. Det kan også vere nøkkelen til ei berekraftig framtid. Kanskje er sauen og ljåen vår redning i ei tid med klimaendringar og befolkningsvekst? Velkomen til ein kveld der Anna Blix og Ellen Svalheim møtest i samtale om kulturlandskap og det unike samspelet mellom dyr, folk og landskap.
Sammendrag
Kulturlandskapet vårt har blitt til gjennom folka sitt nærvær gjennom fleire tusen år. Skal dette landskapet takast vare på, er vi avhengige av at bruken held fram. Sjå for deg eit Norge der dyra ikkje lenger beiter i utmarka fordi det er billigare å importere fôr. Landskapet vil gro att, og einsarta kratt vil overta der det ein gong var artsrike beiter. Sjå for deg eit gjengrodd Norge der hytta på fjellet ikkje har utsikt lenger fordi bjørka veks opp til takmønet. Kanskje har vi allereie nådd dette punktet? Korleis hindre at det kulturavhengige artsmangfaldet går tapt i effektiviseringas og mekaniseringas tidsaldar? Avhengigheita er gjensidig. Det var artsmangfaldet som gjorde det mogleg for oss å overleve i dette landet. Det kan også vere nøkkelen til ei berekraftig framtid. Kanskje er sauen og ljåen vår redning i ei tid med klimaendringar og befolkningsvekst? Velkomen til ein kveld der Anna Blix og Ellen Svalheim møtest i samtale om kulturlandskap og det unike samspelet mellom dyr, folk og landskap.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Ellen Svalheim fra NIBIO - forsker og mangeårig nasjonal faglig rådgiver for Miljødirektoratet på trua, kulturbetinga natur, kommer til Trondheim og Brattøra onsdag 6.november. I samband med dette har vi bedt henne holde eit fagforedrag for oss om restaurering og restaureringspotensiale i kulturavhengig natur, om artsbevaring i trua naturtyper og mellomliggende arealer, og om resultatene NIBIO har med oppformering av trua arter, og spørsmål rundt bevaringsutsetting av trua arter. Ellen vil i sin presentasjon streife innom og ønsker dialog rundt tema som slåttemarkene både hjemsted og mottakshjem for rødlista arter, in vitro oppformering av trua orkideer (honningsblom, søstermarihand), bruk av regionale frøblandinger i mellomliggende areal, folkebevegelse i blomsterenger bl.a.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Invitert foredragsholder Ellen Svalheim fra NIBIO skal presentere prosjektet «In vitro oppformering av honningblom». Mange norske orkideer er truet. Selv om det kan være ønskelig å oppformere flere arter, har det vist seg å være vanskeligere enn for mange andre frøproduserende planter. Kan in vitro oppformering være en metodikk som er løsningen for å produsere planter klare til utplanting av flere truede orkidearter?