Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Dei siste ti åra har det vore ein vesentleg nedgang i talet på storfe både på landsbasis og i fjellbygdene. På landsbasis er nedgangen vel 12 % medan den samla for Telemark, Buskerud, Oppland, Hedmark og Sør-Trøndelag er knapt 9 % (SSB 2010). Størstedelen av storfekjøtet her i landet vert produsert ved oppfôring av overskotskalvar frå mjølkeproduksjon, men færre mjølkekyr og kalvar har ført til mindre beiteopptak. Med høgare beiteopptak per dyr kan utnyttinga av innmarks- og utmarksareal betrast. Spesielt vil overgang til kastratar i staden for oksar gje større produksjon på beite. Artikkelen jamfører økonomien med oksar og kastratar i fjellbygdene og diskuterer føresetnader for lønsam produksjon av beitebasert kjøt.
Sammendrag
Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra forprosjektet VRI Matopplevelser på Helgeland, 2011. Prosjektet har som mål å bidra til at turister og andre spisegjester får bedre tilgang til «smaken av Helgeland» gjennom å motivere lokale serveringssteder til økt fokus på nord-norske råvarer og matretter med lokal historie. Rapporten presenterer resultater fra en kartlegging av åtte bedrifter i nettverket Et himmelsk sidesprang på Helgeland (EHS), med hensikt å avdekke muligheter og begrensninger for servering av nord-norsk mat, samt bidra til videreutvikling og styrking av nettverket. Resultatene viser at hver bedrift har sine unike fordeler i forhold til historie, kompetanse, beliggenhet og andre ressurser. Dette er fordeler som hver og en bør pleie og videreutvikle for å dyrke sitt særpreg slik at besøkende får tilbud om en unik matopplevelse med utgangspunkt i lokale råvarer, lokal historie og lokale kjennetegn. Prosjektet har også avdekket utfordringer knyttet til tilgang til lokale råvarer, bærekraftig bruk av entreprenøren, samarbeidsformer/nettverksledelse m.m.
Sammendrag
På oppdrag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) er det utredet hvordan fosforgjødsling, påvirker fosforkonsentrasjonen i jord og fosfortapene fra dyrka jord under ulike jordforhold (P-AL, jordtype) og over tid. Utredningen bygger hovedsakelig på kunnskap fra Norge og Sverige, men resultater fra andre land er også trukket inn. Økt innhold av P-AL gir økt innhold av vannløselig fosfor i jorda og økt risiko for å tape fosfor. Sammenhengen mellom vannløselig fosfor og P-AL er avhengig av jordas bindingsegenskaper for fosfor. Reduksjon av unødvendig høye P-AL tall ved redusert fosforgjødsling er et langsiktig tiltak for reduserte fosfortap fra jordbruksarealer.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Prosjektet «Økobonden skal lykkes» (ØSL) ble gjennomført av Debio, Norsk landbruksrådgivning (NLR) og Matmerk i perioden 2009-2011 med støtte fra SLF. Styret for forskningsmidler over jordbruksavtalen innvilget finansiering til et prosjekt som skulle gjennomføre en følgeevaluering av resultatene av ØSL-prosjektet. Denne rapporten sammenfatter det som kom ut av følgeevalueringen. ØSL-prosjektet har bedret samarbeidet mellom de tre organisasjonene, og generelt mellom alle som bistår økobonden med råd og veiledning. Systemet for innmelding i Debio er endret, og nye økobønder må levere en «Økoplan» der det tydeliggjøres at omlegging krever faglig planlegging. De aller fleste nyinnmeldte bønder velger å kontakte NLR for hjelp til rådgivning i forbindelse med Økoplan. Dette gir økt kunnskap blant økobønder, og kan bidra til å redusere antall bønder som melder seg ut av Debio-ordningen.
Sammendrag
Rapporten omfatter følgende problemstillinger: 1) Beregning av totale halmavlinger, 2) Halmbehov til fôr og strø/talle, og 3) Konsekvenser av halmfjerning for bærekraftig produksjon. Totale halmmengder ble evaluert ut fra tidligere undersøkelser og ved målinger i nye arts- og sortsforsøk med korn i ulike distrikt og på ulik jord. I eldre forsøk var halmavlingene hos vårkornartene like store eller større enn kornavlingene. Seinere forsøk har vist lavere forholdstall mellom halm og korn for bygg og hvete enn i havre. En undersøkelse av sortenes alder viste at forholdstallet (halm:korn) har avtatt lineært over det siste århundret, mens strålengden har blitt redusert mest i sortene foredlet de siste 50 årene.
Sammendrag
Rapporten gjengir resultater fra EU-prosjektet CORE Organic ANIPLAN 2007-2010. Prosjektet dokumenterte at et planmessig arbeid for bedre dyrehelse og dyrevelferd i økologiske melkekubesetninger førte til redusert medisinbruk gjennom bedre helse. I prosjektet ble det utviklet en protokoll som hjelpemiddel for å registrere kalvers helse og velferd. Denne samt en veileder er vedlegg til rapporten.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Sommeren 2011 gjennomførte Arvesølvprosjektet innsamling av frø fra seks artsrike slåtteenger i de tre kommunene Bykle, Grimstad og Flekkefjord. Innsamlingen ble gjennomført på oppdrag for Norsk genressurssenter. Bakgrunnen for frøinnsamlingen var todelt. Det var et ønske å prøve ut hvordan en kunne samle inn sams frøprøver for ex-situ lagring ved den felles nordiske genbanken NordGen i Sverige. Den andre hensikten med innsamlingen var å skaffe erfaring på hvordan grunneier/bruker kunne involveres i innsamlingsarbeidet. Rapporten oppsummerer erfaringene med innsamlingsarbeidet.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Denne rapporten presenterer kartlegging av 17 kartfestede lokaliteter som antas å kunne være slåttemark på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Lokalitetene er meldt inn for kartlegging av grunneiere og/eller kommuner. Arbeidet er utført i forbindelse med nasjonal handlingsplan for slåttemarker - en naturtype som i dag er sterkt truet i Norge. Av 17 lokaliteter som ble undersøkt ble 10 lokaliteter registrert som slåttemark. Av disse ble 2 lokaliteter verdsatt til verdi A, 6 lokaliteter verdsatt til verdi B og 2 lokaliteter verdsatt til verdi C. 4 lokaliteter ble registrert som naturbeitemark og 3 lokaliteter registrert som fulldyrket mark. Det ble ikke påvist rødlistearter for karplanter på lokalitetene.
Forfattere
Ola Stedje Hanserud Anne-Grete Buseth Blankenberg Håkon Borch Lars Gjemlestad Ståle Haaland Stein TurtumøygardSammendrag
I rapporten søkes å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til to regulerteelver i Vik kommune i Sogn – Vikja og Hopra. Dette er gjort på bakgrunn av en foreståenderevidering av konsesjon for kraftutvinning. Beregninger er gjort for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning, og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til vassdragene kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering og fordeling av tiltak mellom de ulike sektorene for å nå ønsket vannkvalitet er ikke behandlet i denne rapporten.