Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det nedlagte deponiet Spillhaug har i en årrekke hatt overvåking av diffuse metangass på deponioverflaten og ulike tiltak har blitt gjennomført. Kritiske områder for utslipp er spesielt i kantsonene i øvre deler av deponiet. Våren 2024 ble det påført et tykt lag av kompostjord på et større området i kantsonen enn tidligere år. Det nye området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført slutten av august 2024 på 65 ulike områder, både i vegetasjon, men også på vegetasjonsfrie områder. Data, som ble sammenstilt og modellert av IFE, viste 7 hotspots, hvor det fortsatt var utslipp av metan med ulik grad av CH4 oksydasjon til CO2. Totalt viste målingene i 2024 kun 10% av metanutslippet påvist i 2023. Det vil si at tiltaket med nytt oksidasjonslag i den mest utsatte delen av deponiet har redusert utslippet med ca 90% i forhold til verdiene registrert i 2023. Ingen lukt av deponigass med sulfid, eller døde trær, ble registrert i 2024. Vegetasjonen, som består av gress, urter, busker og trær har etablert seg på deponioverflaten, var grønn og frisk. God vegetasjonsutvikling indikerer et velfungerende toppdekke som ikke gir større punktutslipp av deponigass. Nye arter av insekter ble også registrert i 2024, blant annet sommerfuglen heroringvinge som er både truet og fredet. Den fløy i stort antall i starten av juni. Deponioverflaten gir et variert habitatet for vegetasjon og insekter, noe som fremmer biologisk mangfold.
Forfattere
Vilde HaarsakerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn ØvsthusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det blei gjennomførd litteraturstudie og feltforsøk for å undersøkja miljøvenleg bruk av husdyrgjødsel. Litteraturstudien syner at eng gjødsla med husdyrgjødsel vil ha større risiko for utvasking av biotilgjengeleg fosfat enn andre driftssystem. Risikoen aukar ved aukande P-AL i jorda, og varierer etter kva eigenskapar jorda har. Husdyrgjødsel-spreiing i periodar med planteopptak, og spreiemetodar som sikrar kontakt mellom jord og gjødsel reduserer risikoen for tap både av fosfor og nitrogen. Nedlegging, nedfelling, tilsetting av vatn og syre reduserer tapet av ammoniakk (NH4) ved spreiing av husdyrgjødsel. Lystgassutsleppet frå gjødsling med husdyrgjødsel til eng er ofte lågt, men avhengig av klima, jord, spreiemetode, og gjødseltype. Både gasstapa og tap til avrenning er oftast lågare ved spreiing tidleg i sesongen, når det er relativt kaldt og tørt. Feltforsøk på Fureneset (Vestland), Særheim (Rogaland) og Tuv (Trøndelag) over to år samanlikna ni gjødselbehandlingar på tørrstoffavling, P-balanse og N-utnytting. Det var tre ulike fordelingar av 9 tonn husdyrgjødsel/daa til eng med tre slåttar: 2/3 om våren og resten etter fyrsteslått, ½ til dei to fyrste slåttane og 1/3 til kvar slått. Desse fordelingane blei gjevne både med og utan ekstra mineralgjødsel. Den totale gjødsel-effekten for husdyrgjødsel med mineralgjødsel-nitrogen skulle tilsvara 30 kg mineralgjødsel-N/daa. Det var òg med mineralgjødsla ledd med og utan P-gjødsling. Det var ikkje sikker effekt av fordelinga av husdyrgjødsel. Med P-AL frå 6,6 – 16,5 mg/100 g var det ikkje utslag på P-gjødsling. Sterkare nitrogen-gjødsling gav større avling, og difor òg større nitrogen- og fosforavling. På to av lokalitetane tillot dei store avlingane netto uttak av fosfor også der enga blei tilførd 3 kg P/daa. Nitrogenutnyttinga var forskjellig mellom stadene, men me såg ikkje på verknad av nitrogen-mengd. Ein strategi med sterk nitrogengjødsling for netto uttak av fosfor kan føra til auka nitrogen-forureining, slik at ein risikerer å byta ut eit problem med eit anna, eller enda opp med båe problema om agronomien ikkje er god nok til å sikra netto-uttaket av fosfor.
Foredrag – Næringsstoffutnytting og lystgassutslepp ved bruk av husdyrgjødsel
Åsmund Mikalsen Kvifte
Forfattere
Åsmund Mikalsen KvifteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2023. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Forfattere
Therese Birkeland FossøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Old plant communities are of utmost importance for nature conservation, carbon sequestration, as well as gene pool maintenance. Shrub populations occurring in extreme environments beyond abiotic tree-lines provide diverse ecosystem services and have potential as proxy archives because they often inhabit areas with scarce and short instrumental records. We provide dendrochronological insight into one such population made up of prostrate Juniperus communis shrubs in the northern Scandinavian tundra (Norway), growing on a competition-free boulder field. We dated and provided a growth chronology of the oldest living shrub population (190 ± 148 years) from Scandinavia with the oldest individual being 683 years old. This is a conservative estimate, as shrubs in extreme environments do not form even a single row of cells in some years. The cross-dating issues of poorly growing shrubs do not fully allow to rely on climate sensitivity of the juniper population studied, although the species' potential for dendroclimatological reconstructions is generally considered high, also because the common juniper is an abundant woody species distributed globally. Old populations present an important gene source in plant recruitment, particularly in the context of the present environmental change.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Majken Paulsen Aase Kristine Aasen Lundberg Arild Gjertsen Svein Eilertsen Camilla RisvollSammendrag
I en årrekke har det pågått politiske diskusjoner og rettslige prosesser om hvordan statsgrunn i Nordland og Troms skal forvaltes. I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i spenningene som har oppstått som følge av at antatt like utmarksområder forvaltes ulikt i ulike deler av landet. Mens fjelloven og statsallmenningsloven finnes sør for Nordland, er det Finnmarksloven som regulerer utmarka lengre nord. På statsgrunn i Nordland og Troms er det Statskog SF som har forvaltningsansvaret. Gjennom en kombinasjon av kvalitative metoder undersøker vi hvordan et utvalg aktører erfarer og forholder seg til forvaltningen av statsgrunn i Salten-regionen i Nordland. Vi finner tre dominerende tema som både tilhengere av dagens forvaltningsmodell og de som ønsker å innføre fjelloven og lokale fjellstyrer vektlegger i sin argumentasjon; økonomi, kompetanse og rettigheter. Alle aktørene posisjonerer seg med hensyn til de alternative forvaltningsmodellene, men det er ulikt hvor tydelig de tar stilling. Mens kommunene og lokale aktører mener det er på overtid å få innført fjelloven, vektlegger andre at Statskog sikrer allmennheten tilgang til å bruke utmarka. Kryssende konfliktlinjer, både langs sentrum-periferiaksen og mellom lokale aktører bidrar til å opprettholde status quo. Uavklarte samiske rettighetsforhold kompliserer situasjonen ytterligere.