Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Mjølkeproduksjon er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Vestland fylke. Over halvparten av verdiskapinga i landbruket i fylket kjem frå mjølkeproduksjon (Knutsen m.fl., 2018). Dessutan skaper næringa ringverknader i samfunnet, og er viktig for busetnad og samfunnsaktivitet i mange område i fylket. Robotmjølking har endra mykje i kvardagen for dei som driv i næringa, det gjev større høve til å delta aktivt i samfunnet då ein ikkje er så avhengig av å vere i fjøset til faste tider. Roboten er ein sterk drivar i utviklinga, og det er få nybygg i dag utan robot. Nye krav til dyrevelferd og innføring av ny teknologi i produksjonen er ei større utfordring i Vestland enn mange andre område. Små driftseiningar og vanskeleg arrondering med mange små og spreidde teigar og jord som ikkje toler beitetrykk, er utfordringar for vestlandsbonden i tillegg til at økonomien ikkje er tilfredsstillande for mange. Ei spørjeundersøking blant bøndene der nesten halvparten svarde, viser at 19 prosent avsluttar drifta alt i 2024 då dei nye krava til beite og kalvingsbinge trer i kraft. Dei som har problem med å tilpasse seg beitekravet på 12-16 veker, svarer i større grad at dei mest sannsynleg avsluttar produksjonen allereie i 2024. Ytterlegare 24 prosent går ut etter at kravet om lausdrift vert innført frå 2034. På bakgrunn av svara i undersøkinga og opplysningar om mjølkekvote er det framskrive ein volumprognose på 120 til 145 millionar liter kvote i 2034. Dette er ein nedgang på høvesvis 32 prosent og 19 prosent i høve til dagens volum. Berre knapt ein firedel av mjølkeprodusentane svarte at dei hadde nokon som ville overta mjølkeproduksjonen, medan 14 prosent ikkje hadde nokon. Nesten halvparten svarte kanskje, noko som tyder på stor usikkerheit om framtida også med tanke på rekruttering. Omlag 700 båsfjøs må fasast ut fram til 2034. For å halde oppe fylket sin del av den nasjonale produksjonen i framtida, er det nødvendig å investere mellom 2,5 og 2,8 mrd. kr. Dette er berekna på bakgrunn av same mjølkevolum som i dag. I spørjeundersøkinga blant produsentane, var betre økonomi i produksjonen det viktigaste tiltaket for å auke interessa for framtidig mjølkeproduksjon. Analyse av lønsemda i mjølkeproduksjonen under dagens rammevilkår, viser at det i dag ikkje er lønsamt å byggje ut for buskapar under 35 kyr. Eit tiltak som det er rekna på i analyse av lønsemd, er å auke prosentdelen og maksimalbeløpet for investeringstilskot ved utbygging. Areal er eit viktig ressursgrunnlag for mjølkeproduksjon. Undersøkinga viser at om lag to tredelar av grovfôrarealet vil bli nytta som i dag. Om lag 11 prosent av grovfôrarealet til mjølkeprodusentane vil bli liggjande heilt eller delvis brakk etter avslutta mjølkeproduksjon, men det er geografisk variasjon. Kvoteordninga er eit viktig verkemiddel som legg premissar for korleis mjølkeproduksjonen i Vestland fylke og i resten av landet skal sjå ut i framtida. Mange svarte i undersøkinga at tilgang på rimeleg kvote var viktig for utbygging. Skal ein oppnå målet om at Vestland fylke skal halde oppe sin del av den nasjonale mjølkeproduksjonen etter 2034, er det behov for auka utbygging av nye fjøs. Gode rammevilkår for produsentane er viktig for halde oppe verdiskaping og sysselsetting.
Sammendrag
The availability of fresh vegetables grown in greenhouses under controlled conditions throughout the year has given rise to concerns about their impact on the environment. In high latitude countries such as Norway, greenhouse vegetable production requires large amounts of energy for heat and light, especially during the winter. The use of renewable energy such as hydroelectricity and its effect on the environment has not been well documented. Neither has the effect of different production strategies on the environment been studied to a large extent. We conducted a life cycle assessment (LCA) of greenhouse tomato production for mid-March to mid-October (seasonal production), 20th January to 20th November (extended seasonal) production, and year-round production including the processes from raw material extraction to farm gate. Three production seasons and six greenhouse designs were included, at one location in southwestern and one in northern Norway. The SimaPro software was used to calculate the environmental impact. Across the three production seasons, the lowest global warming (GW) potential (600 g CO2-eq per 1 kg tomatoes) was observed during year-round production in southwestern Norway for the design NDSFMLLED + LED, while the highest GW potential (3100 g CO2-eq per 1 kg tomatoes) was observed during seasonal production in northern Norway for the design NS. The choice of artificial lighting (HPS (High Pressure Sodium) or LED (Light Emitting Diodes)), heating system and the production season was found to have had a considerable effect on the environmental impact. Moreover, there was a significant reduction in most of the impact categories including GW potential, terrestrial acidification, and fossil resource scarcity from seasonal to year-round production. Overall, year-round production in southwestern Norway had the lowest environmental impact of the evaluated production types. Heating of the greenhouse using natural gas and electricity was the biggest contributor to most of the impact categories. The use of an electric heat pump and LED lights during extended seasonal and year-round production both decreased the environmental impact. However, while replacing natural gas with electricity resulted in decreased GW potential, it increased the ecotoxicity potential.
Forfattere
Vindhya Basnayaka Jayanga T. Samarasinghe Miyuru Gunathilake Nitin Muttil Upaka RathnayakeSammendrag
Major development projects along rivers, like reservoirs and other hydraulic structures, have changed not only river discharges but also sediment transport. Thus, changes in river planforms can be observed in such rivers. In addition, river centerline migrations can be witnessed. The Mahaweli River is the longest in Sri Lanka, having the largest catchment area among the 103 major river basins in the country. The river has been subjected to many development projects over the last 50 years, causing significant changes in the river discharge and sediment transport. However, no research has been carried out to evaluate the temporal and spatial changes in planforms. The current seeks to qualitatively analyze the river planform changes of the Lower Mahaweli River (downstream to Damanewewa) over the past 30 years (from 1991 to 2021) and identify the major planform features and their spatiotemporal changes in the lower Mahaweli River. Analyzing the changes in rivers requires long-term data with high spatial resolution. Therefore, in this research, remotely sensed Landsat satellite data were used to analyze the planform changes of Lower Mahaweli River with a considerably high resolution (30 m). These Landsat satellite images were processed and analyzed using the QGIS mapping tool and a semi-automated digitizing tool. The results show that major changes in river Mahaweli occurred mainly in the most downstream sections of the selected river segment. Further, the river curvature was also comparatively high downstream of the river. An oxbow lake formation was observed over time in the most downstream part of the Mahaweli River after 2011. Centerline migration rates were also calculated with the generated river centerlines. It was found that the rates were generally lower than about 30 m per year, except for at locations where river meandering was observed. The main limitations of this study were the possible misclassifications due to the resolution of images and obstructions caused by cloud cover in the Landsat images. To achieve more accurate estimates, this study could be developed further with quantitative mathematical analysis by also considering the sediment dynamics of the Mahaweli River.
Sammendrag
Hvilke oppfatninger og holdninger har husdyrprodusenter til dyrevelferd, lovverk og tilsyn? Vi besvarer spørsmålet ved hjelp av data fra kvalitative intervjuer og en omfattende spørreundersøkelse blant norske husdyrprodusenter. Dataene viser at styringssystemet og dyrevelferdslovens formål har gjennomgående støtte i næringen. Å følge lovverket anses i stor grad som en moralsk plikt blant produsentene. Produsentene aksepterer tilsyn og mener Mattilsynet fyller en nødvendig oppgave. De opplever at inspektører flest opptrer på en akseptabel måte. De fleste produsentene har betydelig grad av tillit til Mattilsynet som etat. Samtidig finnes varierende oppfatninger av hva god dyrevelferd er, og negative opplevelser av tilsynet er ikke uvanlige. Tilsynets maktbruk oppleves i en del tilfeller som uforholdsmessig og lite enhetlig. God mellommenneskelig samhandling ved stedlig tilsyn fremstår som en nøkkel til en god relasjon mellom næring og tilsyn. Dataene understøtter argumentet om at veiledning kan spille en viktig rolle i effektiv iverksetting av lovverket.
Forfattere
Louise Ormstrup Vestergård Mari Wøien Meijer Mads Svennerud Lars Johan Rustad Tróndur Gilli Leivsson Elin Cedergren Ágúst Bogason Karen Refsgaard Astrid FroebrichSammendrag
Formålet med dette projekt har været at øge indsigten i, hvorvidt og hvordan en højere grad af selvforsyning med fødevarer kan bidrage til mere bæredygtige og resiliente fødevaresystemer i de fem nordiske øsamfund Bornholm, Færøerne, Grønland, Island og Åland. Til dette formål har vi udregnet selvforsyningsgrad og dækningsgrad med fødevarer for hvert af de fem samfund baseret på tilgængelige data, kortlagt arbejdet med selvforsyning og lokale fødevaresystemer, samt beskrevet udfordringerne og mulighederne som lokale aktører fremhæver ved at øge selvforsyningsgraden. En række gode eksempler fra de forskellige øsamfund er indsamlet og beskrevet til inspiration. De anvendte metoder er indsamling af data over produktion, forbrug, eksport og import af fødevarer. Interviews og fokusgrupper med lokale aktører i de fem øsamfund og skrivebordsanalyse af fødevare- og landbrugsstrategier, politiske dokumenter og rapporter om de lokale fødevaresystemer. Projektet er udført i samarbejde mellem Nordregio, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Búnaðarstovan (Landbrugsstyrelsen på Færøerne) i perioden juni 2021 til februar 2022. Stor variation i forudsætningerne for fødevareproduktion i de nordiske øsamfund De fem nordiske øsamfund, Bornholm, Færøerne, Grønland, Island og Åland, har forskellige forudsætninger for fødevareproduktion og betingelser for de lokale fødevaresystemer. Det handler blandt andet om de klimatiske forudsætninger, tilgangen til egnede landbrugsarealer og marine områder, forskellige fødevaretraditioner og kultur både i tilknytning til produktion, processering, distribution og konsum, og transportmuligheder. Bornholm er beriget af en god jordbund, der giver gode vilkår for landbrug, mens udviklingen i Østersøen har forringet mulighederne for fiskeriet. Ligeledes er der på Åland gode vilkår for landbrug, mens Færøerne, Island og Grønland har et koldere, arktisk klima med en kort vækstsæson og sparsom adgang til ideel landbrugsjord. Derimod tilbyder havet en overvældende mængde af ressourcer. Udvikling af innovative produktionsformer som eksempelvis grøntsagsdyrkning i drivhuse i Island, som udnytter varmen fra undergrunden og vedvarende energikilder, er et eksempel på, hvordan de naturgivne forhold kan vendes til fordele i fødevareproduktionen. Fælles for de fem øsamfund er, at de hver især har en stor eksport af fødevarer, hvilket har en signifikant betydning for de lokale økonomier. Turisme udgør en stor og stadig voksende sektor i øsamfundene, hvor lokale fødevarer, gastronomi og oplevelsesøkonomi i stigende grad indgår i turistaktiviteter. Omfanget af privat dyrkning af fødevarer, opdræt eller fangst varierer imellem de fem samfund, hvor særligt mængden af fødevarer, som ikke indgår i det officielle marked, er stor på Færøerne og i Grønland og bygger på lokale fødevaretraditioner. Selvforsyningsgrad og dækningsgrad Selvforsyningsgrad og dækningsgrad af fødevarer er udregnet for hvert øsamfund baseret på de allerede indsamlede datasæt, det har været muligt at fremskaffe. Forskellen på selvforsyningsgrad og dækningsgrad er, om man tager hensyn til de fødevarer, som bliver eksporteret. Selvforsyningsgraden angiver, hvor stor en andel af maden, man konsumerer i et land som er produceret i landet. Dækningsgraden angiver, hvor stor en andel af maden, man kunne konsumere i et land, hvis man ikke havde eksporteret fødevarerne. Eftersom det ikke har været muligt at få tilgang til alle nødvendige data for at udregne selvforsyningsgrad og dækningsgrad, grundet at disse ikke er systematisk indsamlet eller forekommer på nødvendigt detaljeniveau, er der i udregningerne gjort en række antagelser og skøn. Specielt mangler der ofte data for importerede og eksporterede mængder fra Bornholm, Færøerne, Grønland og Åland. Grønland har en relativt groft inddelt udenrigshandelsstatistik, statistikken fra ............
Sammendrag
Dette kapittelet ser nærmere på hvilke mulige konsekvenser organiseringen av Mattilsynet kan ha for håndtering av dyrevelferdsarbeidet. To begreper står sentralt: helhetlighet og enhetlighet. Helthetlig forvaltning viser til et felles og klart ansvar for tilsyn som kan styrke forvaltningens samlede evne og kapasitet til å ivareta dyrenes velferd. Enhetlig forvaltning viser til både virkemidler som kan fremme lik forståelse og anvendelse av dyrevelferdsregelverket, og virkemidler som kan fremme faglig kalibrering blant de ansatte, dvs. omforent forståelse av faglige kriterier for vurdering av regelbrudd. Kapittelet viser på den ene siden hvordan Mattilsynet er blitt endret i retning av en mer helthetlig og enhetlig forvaltning, og på den andre siden hvordan Mattilsynet fortsatt har utfordringer knyttet til å oppnå lik og koordinert praksis, både innenfor og på tvers av regioner. Samtidig påpekes behovet for å ivareta inspektørenes rom for skjønn. Det finnes ikke toppstyrte svar på alle problemstillinger i tilsynsarbeidet. Hvis dyrevelferdslovens målsettinger skal realiseres, er det også behov for å vurdere den enkelte sak ut fra den spesifikke konteksten den oppstår i.
Sammendrag
I dette kapittelet sammenlikner vi organisatoriske utfordringer knyttet til norsk og svensk forvaltning av dyrevelferd. Norge og Sverige prioriterer begge dyrevelferd, har omfattende dyrevelferdslovgivning på plass og er underlagt de samme EU-forpliktelsene på dyrevelferdsområdet (Sverige som EU-medlem, Norge som del av EØS). I Norge er ansvaret for dyrevelferd plassert i ett statlig tilsyn – Mattilsynet. Dette tilsynet har ansvar for inspeksjoner over hele landet, både i slakterier og hos dyreholdere, og har videre ansvar for å utarbeide og komme med forslag om nytt regelverk. Sverige har en forvaltningstradisjon med større autonomi lagt til fagmyndighetene. Ansvaret for dyrevelferd er fordelt på to sentrale statlige fagmyndigheter – Livsmedelsverket og Jordbruksverket – og på 21 regionale statlige myndigheter (länsstyrelser). I dette kapittelet viser vi hvordan slike forskjeller i organisering kan få konsekvenser for en koordinert og konsistent forvaltning av dyrevelferdslovgivningen.
Forfattere
Kim Viggo Paulsen Weiby Sophie Julie Krizsan Margrete Eknæs Angela Dagmar Schwarm Anne Cathrine Whist Ingunn Schei Håvard Steinshamn Peter Lund Karen A. Beauchemin Ingjerd DønnemSammendrag
Grass-clover silage constitutes a large part of ruminant diets in Northern and Western Europe, but the impact of silage quality on methane (CH4) production is largely unknown. This study was conducted to identify the quality attributes of grass silage associated with variation in CH4 yield. We expected that silage nutrient concentrations and silage fermentation products would affect CH4 yield, and that these factors could be used to predict the methanogenic potential of the silages. Round bales (n = 78) of grass and grass-clover silage from 37 farms in Norway were sampled, incubated, and screened for in vitro CH4 yield, i.e. CH4 production expressed on the basis of incubated organic matter (CH4-OM) and digestible OM (CH4-dOM) using sheep. Concentration of indigestible neutral detergent fiber (iNDF) was quantified using the in situ technique. The data were subjected to correlation and principal component analyses. Stepwise multiple regression was used to model methanogenic potential of silages. Among all investigated silage composition variables, neutral detergent fiber (aNDFom) and water-soluble carbohydrate (WSC) concentrations obtained the greatest correlations to CH4-OM (r = −0.63 and r = 0.57, respectively, P < 0.001), while concentration of iNDF negatively correlated with CH4-OM (r = −0.48, P < 0.001). In vivo organic matter digestibility (OMD) and concentration of ammonia-N (NH3-N) in silages were also correlated to CH4-OM (r = 0.44 and r = −0.32, P < 0.001 and P < 0.01, respectively). The stepwise regression using CH4-OM as response variable included aNDFom, WSC, iNDF, silage propionic acid and pH in descending order. The stepwise regression using CH4-dOM as response variable included WSC, aNDFom and iNDF in descending order. Among in vitro rumen short chain fatty acids (SCFA), molar proportion of butyrate was the most prominent in increasing CH4-OM and CH4-dOM (r = 0.23 and r = 0.36, P < 0.05 and P < 0.01, respectively), while molar proportion of propionate was the most prominent SCFA in reducing CH4-OM and CH4-dOM (r = −0.23 and r = −0.26, respectively, P < 0.05). Regression models that account for silage quality attributes can be used to predict CH4 yield from silages with a coefficient of determination (R2) between 0.33 (CH4-dOM) and 0.65 (CH4-OM). In conclusion, concentration of WSC increased in vitro CH4-OM and CH4-dOM, while concentration of aNDFom and iNDF decreased CH4-OM and CH4-dOM in grass silages.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2021
Forfattere
Jørn Petter StorholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag