Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Til dokument

Sammendrag

Changing environmental conditions may substantially interact with site quality and forest stand characteristics, and impact forest growth and carbon sequestration. Understanding the impact of the various drivers of forest growth is therefore critical to predict how forest ecosystems can respond to climate change. We conducted a continental-scale analysis of recent (1995–2010) forest volume increment data (ΔVol, m3 ha−1 yr−1), obtained from ca. 100,000 coniferous and broadleaved trees in 442 even-aged, single-species stands across 23 European countries. We used multivariate statistical approaches, such as mixed effects models and structural equation modelling to investigate how European forest growth respond to changes in 11 predictors, including stand characteristics, climate conditions, air and site quality, as well as their interactions. We found that, despite the large environmental gradients encompassed by the forests examined, stand density and age were key drivers of forest growth. We further detected a positive, in some cases non-linear effect of N deposition, most pronounced for beech forests, with a tipping point at ca. 30 kg N ha−1 yr−1. With the exception of a consistent temperature signal on Norway spruce, climate-related predictors and ground-level ozone showed much less generalized relationships with ΔVol. Our results show that, together with the driving forces exerted by stand density and age, N deposition is at least as important as climate to modulate forest growth at continental scale in Europe, with a potential negative effect at sites with high N deposition.

Til dokument

Sammendrag

Lystgassutslipp har blitt målt over to vekstsesonger i et feltforsøk i Trøndelag med gras gjødsla med stigende mengder nitrogen. Nedbør og temperatur varierte mye i de to åra. Lystgassutslippene var spesielt høye i perioder like etter vårgjødling og like etter gjødsling etter førsteslått dersom jordtemperaturen var over 10°C og jorda var godt fuktig. Avlingsmengden økte ikke i gjødslingsintervallet fra 24 til 32 kg N per daa og år, men lystgassutslippene økte betydelig i samme intervallet. I gjennomsnitt gikk 0,6% av tilført N tapt som lystgass i måleperioden, som ikke omfattet seinsommer, høst og vinter. I rapporten diskuteres om balansert gjødsling, seinere gjødsling og deltgjødsling kan være gode strategier for å minske risikoen for denitrifikasjon og store lystgassutslipp fra eng om våren. Resultatene gir ikke grunnlag for å si at den offisielle utslippsfaktoren for lystgass på 1% av tilført N, bør heves, men samtidig er ikke vinterperioden med, og risikofaktorer som kløverinnslag og bruk av husdyrgjødsel ble ikke dekt av forsøket.

Til dokument

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag