Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
I rapporten synliggjøres egenskaper og verdier knyttet til de karbonrike arealene i Gjøvik kommune. Med karbonrike arealer menes arealer på skog, myr og jordbruksarealer på organisk jord. Kartene skal bidra til økt kunnskap om karbonrike arealer og deres påvirkning på klimatilpasning og arealplanlegging. Videre ble karbonrike arealer planlagt nedbygd kartlagt og rapporten summerer opp tiltak som kan gjøres for å redusere utslipp fra karbonrike arealer.
Forfattere
Adam Eindride Naas Trond Simensen Lasse Torben Keetz Ingrid Vesterdal Tjessem Anders Bryn Rune Halvorsen Peter Horvath Ida Marielle Mienna Olav Skarpaas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Catharina Caspara VloonSammendrag
Field-based ecosystem maps are often used to support environmental impact assessments (EIAs) in later stages of spatial planning. During the early stages, however, information on geographical distributions of ecosystems is typically unavailable. This can result in uninformed decisions, with negative consequences for biodiversity and ecosystem services. Although model-based maps offer low-cost wall-to-wall coverage, they are rarely used for spatial planning. Using Norway as a study system, we aimed to: (1) quantify the coverage of field-based ecosystem maps in areas reserved for development; (2) use a model-based map to assess ecosystem extents in these areas; and (3) provide guidance on how model-based maps can support spatial planning. We first collated municipality-level land-use plans and intersected these with existing field-based ecosystem maps created for EIAs. Then, we constructed a model-based map for 17 ecosystem types with a 10 m × 10 m resolution that was intersected with the unsurveyed land-use plans. We estimated that 4.2 km2 of land is reserved for development in an average municipality, of which 0.3 km2 is covered by field-based maps. Our model-based map indicates, with moderate uncertainty, that 260 km2 covered by red-listed ecosystem types is at risk of being affected if unsurveyed land reserves are developed. However, improvements in model training and uncertainty quantification methodology should be considered to increase utility of the maps. We provide guidelines for using model-based ecosystem maps in spatial planning, especially in early planning stages, aiming to support decision-making while taking the limitations of model-based maps into account.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Nedgangen i aktive gårdsbruk i Troms har ført til at tidligere dyrkede arealer gror igjen. Slått av disse områdene kan bidra til å stanse gjengroingen, samtidig som pellets produsert fra plantematerialet kan være et bærekraftig supplement til vinterfôring av rein i perioder med beitekrise.
Sammendrag
Dette foredraget er en oppsummering av resultat fra tre gårdsstudieprosjekt som sammenligner indikatorer for miljømessig bærekraft på gårder som driver økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. Det ble holdt på Økologikongressen 10. februar 2006 på Gardermoen
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten undersøker hvordan arktisk kvalitet forstås, brukes og verdsettes i nordnorsk matproduksjon, med et særlig fokus på forbrukerperspektivet. Den presenterer resultater fra litteraturgjennomgang, fokusgruppeintervju og en nasjonal forbrukerundersøkelse om arktisk kvalitet. Resultatene viser at begrepet er lite kjent , men de som kjenner det, forbinder det med positive egenskaper som renhet, naturlighet, kulturarv (inkludert samiske tradisjoner) og miljøverdier. Arktisk kvalitet fremstår som flerdimensjonalt, relativt og kontekstavhengig, noe som gjør at ulike forbrukere tolker det forskjellig og verdsetter ulike forhold. Det er behov for et mer nyansert og analytisk rammeverk som kan belyse hvordan ulike aktører tillegger begrepet mening og verdi, og slik bidra med analyser som undersøker arktisk kvalitet som et mangfoldig kvalitetsbegrep.
Forfattere
Trond Simensen Anders Bryn Joseph Chipperfield Rune Halvorsen Adam Eindride Naas Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri VelleSammendrag
For å ivareta naturhensyn i arealplanlegging trenger vi kunnskap om hvor arter og naturtyper finnes, om bestandsstørrelser og om økologisk tilstand. Kart over registrerte forekomster er nyttige, men ofte ufullstendige. Utbredelsesmodeller kan supplere dagens arts- og naturtypekart ved å predikere sannsynlig forekomst i hele landskapet basert på kjente funn og miljødata. Slike modeller brukes mye i økologi, men sjeldnere i arealplanlegging. Dette skyldes delvis mangel på relevante modellerte kart av god nok kvalitet, delvis at modeller kan være krevende å tolke, og delvis skepsis mot bruk av modellerte data. I denne artikkelen gir vi en kort, ikke-teknisk innføring i utviklingen innen utbredelsesmodellering, viser eksempler på ulike typer utbredelsesmodeller, og foreslår en sjekkliste til støtte for bestilling, tolkning og ansvarlig bruk av utbredelsesmodeller i planlegging og naturforvaltning.