Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Thrips palmi er en karanteneskadegjører som kan gjøre stor skade i mange kulturer.
Forfattere
Nina Trandem Solveig Aasen Eline B. Hågvar Jørn Haslestad Solveig Haukeland Anita SønstebySammendrag
Artikkelen oppsummerer noen små forsøk som er gjort på biologi, overvåking og skade, samt med nye kjemiske midler, nyttenematoder og utgjerding i årene 2000-2003. Enkelte populasjoner av jordbærsnutebille ser ikke lenger ut til å la seg bekjempe med konvensjonelle plantevernmidler. Utenlandske forsøk har vist at jordbærplanter kan kompensere for opptil 50% avbitte knopper ved å utvikle nye knopper og/eller øke bærstr, men dette ser i liten grad ut til å gjelde norske jordbærplanter. I et økologisk felt som ble fulgt i 4 år, økte antall avbitte knopper per plante sterkt fra første til tredje høstingsår, for så å avta. I det tredje året var oppimot 80 blomsterknopper avbitt per plante. For å overvåke billebestanden i et felt, er registrering av selve billen ved risitng av planter over et hvitt fat en raskere metode enn å telle avbitte knopper, og sier også mer om mulig framtidig skade. Pilotforsøk med utgjerding og nyttenematoder har vist lovende resultater.
Forfattere
Nina Elisabeth Nagy Lars Sandved Dalen D. L. Jones B. Swensen Carl Gunnar Fossdal Toril EldhusetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Øystein Johnsen Nina Elisabeth Nagy R Baumann Jørgen A.B. Mølmann Tore SkrøppaSammendrag
Introduction: Survival and competitive successes of boreal forest trees depend on a balance between exploiting the full growing season and minimising frost injury through proper timing of hardening in autumn and dehardening in spring. Our research indicates that the female parents of Norway spruce adjust these timing events in their progeny according to the prevailing temperature conditions during sexual reproduction. Reproduction in a cold environment advances bud-set and cold acclimation in the autumn and dehardening and flushing in spring, whereas a warm reproductive environment delays these progeny traits by an unknown non-Mendelian mechanism. We are now looking for molecular mechanisms that can explain this “epigenetic” phenomenon. Material and methods: We have performed identical crosses with the same Norway spruce (Picea abies) parent, as discussed by Skrøppa & Johnsen (1994) and Johnsen et al. (1995), in combination with timed temperature treatments during shorter and longer periods from female meiosis, pollen tube growth, syngamy and embryogenesis and tested the progenies for bud-set and frost hardiness. We have followed the transcription of the spruce phytochromes PHYO, PHYP and PHYN and the class IV chitinase PaChi4 using Quantitative Multiplex Real-Time PCR. Results and conclusions: The effect of temperature on Adaptive properties is most likely a response to accumulated heat during embryogenesis and seed maturation. Our first attempt to look for a molecular mechanism has revealed that transcription of PHYO, PHYP and PHYN and the class IV chitinase PaChi4 (relative to alphaTubulin) all show higher transcription levels in progenies born under cold conditions than their full-sibs born under warmer conditions. This result is consistent with preliminary findings that methylation of cytosine in total DNA is higher in progenies reproduce under warm conditions than their colder full-sib counterparts. If these observations are related to methylation or other epigenetic effects, we may explain why progenies with a memory of a past time cold embryogenesis are more sensitive to short days than their full-sibs with a warmer embryonic history.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The anatomical defense responses in stems of Norway spruce (Picea abies) clones of different resistance to pathogenic fungi were characterized over time and distance from small mechanical wounds or wounds inoculated with the root rot fungus Heterobasidion annosum. Common responses for both treatments included division of ray parenchyma and other cells in the cambial zone, accumulation of phenolic inclusions in ray parenchyma cells, activation of phloem parenchyma (PP) cells, and formation of traumatic resin ducts (TDs) in the xylem. TD formation occurred synchronously from a tangential layer of cells, or symplasmic domain, within the zone of xylem mother cells. TD induction is triggered by a signal, which propagates a developmental wave in the axial direction at about 2.5cm per day. TDs are formed at least 30cm above single inoculations within 16–36days after inoculation. The size and number of TDs is attenuated further away from the inoculation site, indicating a dose-dependent activity leading to TD development. Compared to sterile wounding, fungal inoculation gave rise to more and larger TDs in all clones, and multiple rows of TDs in weak clones. Fungal inoculation also induced the formation of more new PP cells, increasing the number of PP cells in the phloem in the year of inoculation up to 100%. TD and PP cell formation was greater in susceptible compared to resistant clones and after fungal versus sterile inoculation. Potential mechanisms responsible for this variable response are discussed.
Forfattere
Lars Sandved Dalen Heather Danforth John Einset Carl Gunnar Fossdal Aksel Granhus Harald Kvaalen Nina Elisabeth Nagy Paivi Liisa Rinne Linda Ripel Sissel Torre Gunnhild Søgaard Christiaan van der SchootSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Short description of fungal pathogens found on plum fruits in Norway.
Sammendrag
Mengd angrep av ulike ròtesoppar har vorte undersøkt på underutvikla (aborterte) og normalt utvikla søtkirsebærfrukter av 2 sortar (Van og Lapins) i 3 sesongar (1999-2001) i ei forsøksplanting. Fruktene vart hausta over ein periode på 4 - 7 veker og inkubert 7 dagar ved 20°C i vassmetta luft. Dei vanlegaste ròtesoppane var Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides og Botrytis cinerea. I middel av alle observasjonar dei 3 åra var det 51,9 % ròte på underutvikla frukter og 5,2 % på normalt utvikla frukter. I 24 av 25 forsøk var det signifikant meir ròte på underutvikla frukter enn på normalt utvikla frukter. Undersøkingar i to kommersielle søtkirsebærplantingar synte også at underutvikla frukter utvikla meir ròte enn normalt utvikla frukter (6,5 og 4,5 gonger så mykje). Kva tid fruktene aborterte varierte dei to åra dette vart undersøkt og det varierte mellom dei to sortane, men hovudaborteringa fann stad mellom 4 og 8 veker etter full blom. Meir ròte og raskare sjukdomsutvikling i underutvikla frukter tyder på at desse er meir mottakelege for ròtesoppar enn normalt utvikla frukter. Slike frukter kan difor vera ei potensiell smittekjelde for friske frukter i nærleiken.
Sammendrag
Når den årvisse, hektiske perioden med hausting og sal av juletre, kristtorn og diverse klyppegrønt er tilbakelagt, er det viktig at ein ikkje gløymer felta resten av vinteren. For å redusera angrep av sopp og skadedyr, er det fleire arbeidsoppgåver som kan utførast før vekstsesongen tek til, spesielt rydding og diverse skjering. Frå februar/mars og fram til skyting er det ofte tørt og kaldt og difor minimal fare for å få soppinfeksjon i sårflater etter skjering.