Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Iben Margrete Thomsen Beatrix Alsanius Daniel Flø Paal Krokene Per Hans Micael Wendell Sandra A. I. Wright Christer Magnusson Johan Stenberg Jorunn Børve Line Nybakken Mogens Nicolaisen May-Guri SæthreSammendrag
Key words: VKM, pest risk analysis, Norwegian Scientific Committee for Food and Environment, Norwegian Food Safety Authority, Sudden oak death, Phytophthora ramorum Introduction The Norwegian Food Safety Authority has asked the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment for an updated pest risk assessment of Phytophthora ramorum in Norway. The previous risk assessment of P. ramorum for Norway is from 2009. Since then, the pathogen has been detected repeatedly in Norway, primarily in parks, garden centres, and nurseries in southwestern Norway. The knowledge base concerning P. ramorum has changed since the last pest risk assessment, with increased genetic knowledge about different populations, lineages, and mating types. The risks associated with P. ramorum have also changed, since the disease has become epidemic in new host plants, such as larch trees in England. This updated pest risk assessment will provide important input to the Norwegian Food Safety Authority’s efforts to develop the Norwegian plant health regulation. Methods VKM established a project group with expertise in plant health, forest pathology, horticultural plant pathology, plant disease modelling, and pest risk assessment. The group conducted systematic literature searches and scrutinized the relevant literature. In the absence of Norwegian studies, VKM relied on literature from other countries. The group did a quantitative risk assessment describing the level of confidence in the conclusions and identifying uncertainties and data gaps. The report underwent pre-submission commenting and external expert reviewing before final approval and publication. Results and conclusions Phytophthora ramorum is present in the PRA area but has a restricted distribution, mainly being detected in the southern and southwestern parts of Norway. The only P. ramorum lineage considered to be present in Norway is EU1 with mating type A1. The other lineage in Europe, EU2, has so far mainly been documented from the UK. The most widely distributed multilocus genotype of P. ramorum in Norway is EU1MLG1, which became dominant in Europe (including Norway) after 2008. In North America, the NA1, NA2, and EU1 lineages are known from both nurseries and forests. NA1 and NA2 are of the opposite mating type (A2) than European lineages. Recently, various other lineages of P. ramorum have been described from Asia. The main risks for future problems with P. ramorum in Norway are related to entry and establishment of non-European isolates (of all lineages), as well as emergence of new genotypes in European P. ramorum populations. There are several options for diagnosing P. ramorum to species and lineage (mainly EU1, EU2, NA1, and NA2). From a management perspective it is more important to distinguish these entities than mating type and isolate groups (genotypes). The latter are mainly relevant for research purposes or in cases of unexpected disease developments, such as new hosts, increased spread or more severe symptoms on known hosts. However, for more detailed regulation, monitoring, and management of P. ramorum it could also be useful to test for genotypes, i.e. to distinguish EU1MLG1 from other genotypes. Rhododendron remains the most important host plant for P. ramorum in Norway, both in terms of imported plants and detections (mainly in nurseries, garden centres, and public parks). Species in other ornamental plant genera, such as Viburnum, Pieris, and Kalmia, are also listed as major hosts in Europe, and P. ramorum has been detected at least once on species in all these genera in Norway. In the US, Rhododendron, Viburnum, Pieris, Syringa, and Camellia are considered to be the main ornamental hosts. .....................
Forfattere
Venche Talgø Björn Nordén Isabella Børja Jenni Nordén Juliana Perminow Martin Petterson Mathias AndreasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2022
Forfattere
Sunniva Løwø Simeon Rossmann Marte Persdatter Tangvik Monica Skogen Solveig Haukeland May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Potetcystenematodene Globodera rostochiensis og G. pallida (henholdsvis gul og hvit PCN) er definert som karanteneskadegjørere, og er strengt regulert av norsk lov og forskrift. I henhold til forskriften kan poteter fra arealer som er smittet med gul PCN (G. rostochiensis) leveres til mottaksanlegg. Alt avfall fra anlegg som videreforedler potet ansees derfor som spesialavfall, og har frem til nå blitt deponert. For å kunne videreforedle potetavfallet fra produksjonen ønsker Maarud å undersøke om PCN overleverer komposteringsprosessen deres. Det er derfor utført komposteringsforsøk med cyster av gul PCN i varmeskap under kontrollerte temperaturforhold som tilsvarer temperaturene i Maaruds komposteringsprosess. For å påvise om egg og larver inne i cystene overlevde prosessen ble det gjort klekkeforsøk med cystene fra komposteringsforsøket. Resultatene viste at PCN ikke overlevde temperaturforløpet i forsøket. I komposteringsforsøket var temperaturen over 55 ℃ i 18 dager. Det er svært viktig at komposteringsprosessen sikrer at alt avfallet i kompostrankene behandles likt, og at alt avfallet i rankene eksponeres for temperatur over 55 ℃ i minst 18 dager for å sanere PCN. Dersom cyster ikke utsettes for høy nok temperatur over tid, er det betydelig risiko for at PCN overlever.
Sammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. I 1999 startet Statens Landbrukstilsyn, nå Mattilsynet, opp et 4-årig prosjekt, som skulle gi norske matpoteter bedre plantehelse. I løpet av årene 1999-2002 ble forekomsten av lys ringråte i kommersiell potetdyrking kartlagt i alle landets fylker. Prøvene som ble tatt ble analysert med moderne, anerkjente serologiske og molekylære deteksjonsmetoder. Alle dyrkere som fikk påvist sykdommen på virksomheten fikk pålegg om strenge saneringstiltak. Prosjektet ble fortsatt i årene 2003-2008 og 2011 - 2015. Alle dyrkere som tidligere hadde fått påvist smitte, eller hvor det var mistanke om smitte, i tillegg nye dyrkere, og stikkprøver fra øvrige dyrkere, ble prøvetatt i hvert fylke. I 2019 ble arbeidet med kartlegging på ny gjenopptatt, basert på Mattilsynets risikovurderinger for uttak av prøver rundt i landet. Laboratoriet har vært akkreditert av Norsk Akkreditering for testing på lys ringråte med metodene IFAS og biotest på eggplanter siden 2009, og for realtime PCR siden 2014. En ny realtime PCR med primer og probe for et annet genområde ble akkreditert i løpet av 2021 og kan i fremtiden brukes som bekreftende metoder ved påvisninger. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 utførte NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet et OK program på importpotet. 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Metoden realtime PCR (to forskjellige oppsett) ble akkreditert for testing av mørk ringråte sommeren 2020. I sesong 2021 ble alle prøver av norsk matpotet levert inn for testing av lys ringråte også testet for mørk ringråte. Det ble i 2021 mottatt 360 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2021 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 fortsatt er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2021 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 fortsatt er å anse som: absent, pest not recorded.
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for rotgallnematodene. Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og avling, og gir store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet og gulrot produksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg og gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon.
Foredrag – Eksisterende vitenskapelig kunnskap om risiko ved import av planter og frø
Hanne Skomedal
Forfattere
Hanne SkomedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Giorgia Carnovale Carmen Lama Sonia Torres Filipa Rosa Lalia Mantecon Svein Jarle Horn Kari Skjånes Carlos InfanteSammendrag
Tetraselmis chui is known to accumulate starch when subjected to stress. This phenomenon is widely studied for the purpose of industrial production and process development. Yet, knowledge about the metabolic pathways involved is still immature. Hence, in this study, transcription of 27 starch-related genes was monitored under nitrogen deprivation and resupply in 25 L tubular photobioreactors. T. chui proved to be an efficient starch producer under nitrogen deprivation, accumulating starch up to 56% of relative biomass content. The prolonged absence of nitrogen led to an overall down-regulation of the tested genes, in most instances maintained even after nitrogen replenishment when starch was actively degraded. These gene expression patterns suggest post-transcriptional regulatory mechanisms play a key role in T. chui under nutrient stress. Finally, the high productivity combined with an efficient recovery after nitrogen restitution makes this species a suitable candidate for industrial production of high-starch biomass.
Forfattere
Giorgia Carnovale Svein Jarle Horn Carlos Infante Volha Shapaval Edvard Hortemo Kari SkjånesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag