Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Sammendrag

På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har vi gått gjennom kunnskapsstatus på 11 ulike tiltak utvalgt av direktoratene. Alle tiltakene ligger innenfor det tradisjonelle bestandsskogbruket. Tiltakene er vurdert ut fra hvordan de kan øke skogens netto CO2-opptak (karbonlagring), men for noen tiltak også betydning for andre klimagasser og for biogeofysiske effekter som albedo. Utvalget er ikke uttømmende, og også andre tiltak gjennom omløpet vil ha effekt på skogens CO2-opptak. Potensielle substitusjonseffekter gjennom tilgang på mer tømmer eller tømmer med høyere kvalitet er ikke inkludert. Klimatilpasning har vært med i vurderingen av alle tiltak. Det er korte omtaler av tiltakenes effekter på naturmangfold.

Sammendrag

An expert workshop on C and N interactions was held online 6 – 7/11 2023, within project Kvävebegränsningar för kolbindning i skandinaviska skogar/Nitrogen constraints to carbon sequestration in Scandinavian forests, financed by the Nordic Working Group for Climate and Air (NKL). The workshop was organized in two half-day sessions. Sweden, Finland, Norway and Denmark were represented by experts involved in national reporting to the UNECE Air Convention (CLRTAP) and to the UN Climate convention (UNFCCC). This workshop report was prepared by the workshop organizers at IVL Swedish Environmental Research Institute, with contributions from all workshop participants.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten ble skrevet på oppdrag for Klimautvalget 2050. Rapporten er delt i 2 deler, hvor del 1 beskriver potensialet for økt karbonlagring i hav, og hvilke tiltak som kan bidra til å øke karbonopptaket. Del 2 beskriver hvilke interessenter som potensielt vil bli påvirket av tiltak for økt karbonlagring. Tareskoger, tang, ålegrasenger og tidevannseng og -sump er marine økosystemer som lagrer karbon. Det skilles mellom kortidslagret karbon som er karbon lagret i levende biomasse, og langtidslagret karbon som er karbon lagret i sedimenter på havbunnen. Det mangler forskning som estimerer potensialet for karbonlagring i hav, samt hvor mye som lagres per år i de forskjellige økosystemene. På verdensbasis utgjør tang og tare de største marine økosystemene. Karbonlagring i Norge kan potensielt spille en større rolle enn andre steder i verden, da det kalde klimaet bidrar til å senke nedbrytningshastigheten. Det er flere tiltak som kan gjøres for å redusere tap av lagret karbon og øke opptaket av karbon. Blant annet vil restaurering, redusere beitetrykk fra kråkeboller, redusere avrenning fra land, redusere marin utbygging og redusere bunntråling være tiltak som kan være positiv for karbonlagringen i havet. Havnæringen er en viktig del av norsk næringsliv og i mange kystsamfunn utgjør havnæringen en viktig del av arbeidsplassene. Fiskeri og havbruk vil potensielt kunne kombinere taredyrking med akvakultur, samtidig som nyetablerte tareskoger vil kunne gi habitat til en rekke arter som således vil være positivt for fritidsfiske. Utslipp fra akvakultur kan potensielt tilføre mye næringssalter og tiltak om å redusere utslipp av næringssalter vil således ramme havbruksnæringen. Redusert utbygging vil kunne ramme havbruksnæringen. Naturmiljø vil stor sett være positivt påvirket av tiltak som øker karbonlagring og reduserer tap. Skipsfart har stort sett liten interessekonflikt med tiltak. Havvind vil potensielt påvirkes mest i utbyggingsfasen, særlig ved bunnfast havvind nær kysten. Oljenæringen vil kunne påvirke det langtidslagret karbonet på havbunnen, når det bores etter olje. Mineralutvinning og georessurser vil kunne påvirke marine økosystemer om mineralutvinningen skjer nærme kysten. Ved mineralutvinning lengre ut til havs kan langtidslagret karbon påvirkes og tilføres vannmassene. Reise og friluftslivs vil kunne påvirkes positivt ved at naturopplevelser bevares, samtidig som de vil kunne rammes av reguleringer i utslipp og utbygging. Kulturminner og kulturmiljø vil potensielt komme i konflikt med restaureringer av marine økosystemer, men ellers være positivt påvirket av redusert utbygging og redusert bunntråling. Infrastruktur i havet, slik som undersjøiske kabler vil kunne gi en interessekonflikt spesielt under utbyggingt ved at det påvirker marine økosystemer og langtidslagret karbon, men vil være positivt påvirket av redusert bunntråling, da det reduserer faren for at infrastrukturen ødelegges.

Til dokument

Sammendrag

What is at stake? The new Forest Strategy for 2030 for the European Union (EU) was adopted in July 2021, creating a new drive for forest policymaking on an EU level. Its main reference is the European Green Deal that puts forests in the light of a decarbonised society until 2050, and emphasises carbon sequestration, biodiversity protection, and forest restoration. The strategy aims to improve the quality and quantity of EU forests, enhance their multifunctionality and resilience, and address challenges linked to the increasing strain on forests through human activities and natural processes, including climate change. The Strategy’s priorities include: 1. supporting the socio-economic forest functions and boosting bioeconomy within its sustainability boundaries; 2. protecting, restoring and enlarging forests in the EU; 3. ensuring a strategic forest monitoring, reporting and data collection and 4. encouraging dialogue and stakeholder engagement. Compared to earlier versions, the new EU Forest Strategy has become more concrete and comprehensive in its vision and tries to tie in different objectives of the plethora of EU forest-related policies (such as e.g., bioeconomy enhancement, biodiversity protection, climate mitigation and adaptation etc.). The implementation of the new EU Forest Strategy and meeting its goals has therefore potentially larger implications for national authorities than earlier ones, through its stronger embedding in the overall political framework of the EU, although the Strategy as such is not legally binding. What are the study’s aims? This study assesses whether and to what extent national and regional policy developments meet the EU Forest Strategy goals. It analyses those policies in 15 countries in and outside the EU, as well as in three regions in Spain. The countries are: Austria (AT), Czech Republic (CZ), Finland (FI), Germany (DE), Ireland (IE), Italy (IT), Lithuania (LT), the Netherlands (NL), Norway (NO), Poland (PL), Romania (RO), Slovakia (SK), Slovenia (SI), Spain (ES), and Sweden (SE). Although not a member of the EU, Norway was included into this study as it is closely related through the EEA agreement and a bilateral agreement on cooperation with the EU to fulfil the 2030 climate target. What patterns emerge? There is a striking diversity of socio-economic, environmental and political settings for forests and forestry in Europe and even within countries, which affect the impact of the Forest Strategy. Differences related to both ecological site conditions (determining the type of forest), basic socioeconomic factors (such as ownership), societal demands and needs as well as private sector interests, and urban or rural forest settings determine past and current forest governance and management practices in European countries. At the same time, there are common issues for forest governance and management across Europe, relating to: • a considerable divide of forestry and conservation interests found in all studied countries; • the increasing impact of climate change and related forest disturbances (with regionally different consequences for forests and forestry); and • the embeddedness of European forest governance and markets within larger structures, for example related to (global) energy and resource trade and investment patterns. Other patterns relate to ‘silences’ in member states’ policies, e.g., missing references to forest-sector specific internal threats to biodiversity, as well as to the risk (and reality) of conversion of old growth forests, or missing action and strategies to collect data that is not (yet) part of ‘traditional’ monitoring and reporting activities and systems. ...........................