Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Seterlandskapet vekker gode følelser hos mange, men vi kan ha forskjellige innfallsvinkler. Noen ser verdiene i storslagen natur og dyr på beite, andre i tilgjengelighet og tilrettelagte opplevelser. Enkelte har størst interesse av effektivt jordbruk, mens andre er opptatt av historie og tradisjoner. Det ligger store utfordringer i å forvalte et landskap hvor mange og til dels motstridende interesser er involvert. Målet må være både bruk og bevaring.
Forfattere
Ole Martin Eklo Randi Bolli Jens Kværner Tore Sveistrup Frauke Hofmeister Eivind Solbakken Nick Jarvis Fredrik Stenemo Eirik Romstad Borghild Glorvigen Tor Anton GurenSammendrag
Contribution of pollution from pesticides is often located to minor areas within a field. Areas with coarse textured materials in the soil profile often represent "hot spots" with high risk of leaching, but also areas with example structured clay soils may be "hot spots". Other areas can be slopes or bottoms in depressions on plateaus were water can be ponded in wet periods or in springtime before the frost has disappeared from the soil profile. If pesticides with high risk of leaching were avoided on these areas, the contribution to groundwater pollution could be reduced extensively. Up to now limited information or tools have been developed for farmers to identify these areas. In a newly completed project, tools for groundwater and surface water protection was developed and evaluated. Three different types of tools have been developed: Topographical maps, risk tables and risk maps. Micro-topographical maps were developed to identify depressions and other vulnerable areas representing high risk of leaching and runoff. Tables of pesticide leaching risk to drainage and groundwater were derived from model simulations in spring cereals and potatoes with the mostly used plant protection strategies on the most common soil types for the areas. A meta-model was used for calculation of pesticide concentrations in groundwater and drainage water, coupled with digital soil maps and presented by Geographical Information Systems (GIS). Farmers from two areas evaluated the usefulness of these tools.Generally the farmers" attitudes to the new tools were positive, but this type of information should be integrated in already existing planning tools at the farm, like fertilizer planning. The project produces large amounts of information and an electronic presentation readily understood and easy to follow is important. In some cases different soil types and topography within the farm represented different risk of leaching. In such cases, it is necessary to easily find pesticides to be used for all areas to avoid time consuming washing and change of equipment.
Forfattere
Ole Martin Eklo Randi Bolli Jens Kværner Tore Sveistrup Frauke Hofmeister Eivind Solbakken Nick Jarvis Eirik Romstad Borghild Glorvigen Tor Anton Guren Stein Sorknes Ivar Solberg Terje HaraldsenSammendrag
I et nylig avsluttet prosjekt er det laget tre ulike verktøy som viser risiko for utlekking av plantevernmidler fra ulike arealer ved å kombinere terrengdata med simuleringer av utlekking av ulike plantevernmidler fra ulike arealtyper. De ulike verktøyene er testet ut i forhold til anvendelighet for brukerne.
Sammendrag
Helgeland er i foreliggende rapport definert som kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Bindal, Brønnøy, Hemnes og Rana. Det er 38 utredningsområder som skal vurderes for vern, hvilket tilsvarer 119 090 ha eller 7 % av Helgelands totale areal. De 38 utredningsområder utgjør et brutto produktivt skogareal på 8 916 ha, hvorav omkring 46 % (4 130 ha) er fradrag. Det er fradrag for nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr, som utgjør forskjellen mellom brutto og netto produktivt skogareal. De 8 916 ha produktiv skog som berøres av utredningsområdene utgjør 4 % av den produktive skogen på Helgeland, og 1 % av den produktive skogen i Nordland. Det totale brutto virkesvolumet på statens grunn på Helgeland er 2 978 094 m3, hvorav 17 % er berørt av de 38 utredningsområdene. Dette tilsvarer et berørt volum som utgjør omkring 3,5 % av Helgelands totale volum, og 1,5 % av Nordlands totale volum. Innenfor de 38 utredningsområdene er 46 % av det produktive skogareal dekket av nøkkelbiotoper, samt buffer mot vann og myr. Dette illustrerer at utredningsområdene har en stor naturverdi (andel viktige habitater) i forhold til det generelle landskapet på Helgeland og i hele Nordland. 19 av områdene er vurdert å ha regionalt unike naturkvaliteter, mens 16 områder tillegges nasjonalt unike kvaliteter. Et meget stort innhold av signal- og rødlistearter er knyttet til 9 av utredningsområdene, men rødlistearter er funnet i (minst) 29 av områdene. Kunnskaper om de observerte rødlisteartenes populasjonsstørrelse og utvikling i de ulike utredningsområdene er svært begrenset, og forekomst av moser, insekter og fugl er generelt lite undersøkt i de fleste av utredningsområdene. Dette innebærer at det ikke er mulig å foreta en kvantifisering av effekter på rødlisteartene ved å ikke verne. […]
Forfattere
Bolette Bele Hanne Sickel Tor Lunnan Ann Norderhaug Marianne Østerlie Roger K. Abrahamsen Liv Sigrid Nilsen Mikael OhlsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bolette Bele Hanne Sickel Tor Lunnan Ann Norderhaug Marianne Østerlie Roger K. Abrahamsen Liv Nilsen Mikael OhlsonSammendrag
The landscape and the old semi-natural habitats shaped by alpine farming represent important potentials both for local farmers and rural development. The projects referred focus on local food production with "added values", which represent picturesque landscapes, high biodiversity, and demanded food quality. Local food products such as sour cream, brown whey goat"s cheese, cow milk, mutton and beef are analyzed for specific sensory properties, fatty acid composition and the amount of antioxidants. Plant preferences among the livestock, botanical composition of pastures and management effects of grazing are also investigated. Preliminary results show higher levels of ω-3 fatty acids, CLA and antioxidants in milk and meat products with attractive sensory properties. These results are likely caused by distinctive properties of alpine pasture plants. Other Bioforsk projects show that production of high quality food products in addition may maintain high biodiversity and mountain summer farming landscapes, and that these "added values" make it possible to sell the food as labeled products, thus strengthening the farmer"s economy.
2008
Forfattere
Åge Arild Nyborg Eivind Solbakken Siri Svendgård-Stokke Roar Lågbu Ove Mindor Klakegg Ragnhild SperstadSammendrag
Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80% av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11%. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens WRB-gruppene Arenosols og Cambisols utgjør 50%. Den store andelen med Stagnosols, Gleysols og Albeluvisols viser at en svært stor del av jordbruksarealet i fylket har behov for grøfting. Men det er store regionale forskjeller. Mens bare 4% av jordbruksarealet i region 4 (leirjordsområdene i indre deler av Østfold) er selvdrenert, består hele 71% av jordbruksarealet i region 2 (Raet og Jeløya) av selvdrenert jordsmonn.