Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Rana kommune for å sammenstille resultater fra vannprøver tatt i Vollaelva i Lurøy kommune i perioden 09.06.2022-10.10.2022. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av Escherichia coli (E. coli). Vannkvaliteten i Vollaelva ved prøvepunktet i overvåkingsperioden indikerer svært dårlig tilstand (jf. Vannforskriften) grunnet høye fosforkonsentrasjoner i elva. Mikrobiologiske analyser viser at det forekom betydelige tilførsler av fekal forurensning, som kan stamme fra husdyrgjødsel og utslipp av avløpsvann. Det har betydning for fosforkonsentrasjoner og den hygieniske tilstanden i elva.

2022

Sammendrag

På grunn av klimaendringer forventes en økning i ekstremværhendelser i fremtiden. Større nedbørsmengder og mer intense nedbørsepisoder fører til flom og vannmettet jord, med negativ innvirkning på avlings- og driftsforhold knyttet til jordarbeiding og kjøring på jorda. Norge har et mål om økt selvforsyningsgrad, og i et endret, våtere klima kan det være behov for en forbedret dreneringstilstand. Dette prosjektets hovedmål har vært å gi økt kunnskap om nye grøftemetoder på dyrket jord med lav vannledningsevne og tette lag. Derfor ble det på Østlandet anlagt et forsøksfelt på leirjord, med ett ugrøftet kontrollfelt og tre grøftede forsøksledd: 1) tradisjonelle grøfter og torpedogrøfter, 2) tradisjonelle grøfter og slissegrøfter og 3) kun tradisjonelle grøfter. Det ble tatt ut jordprøver i ploglaget og undergrunnsjorda. Prøvene ble analysert for mettet vannledningsevne (Ksat). Analysene viste stor variasjon i Ksat. Det ble funnet at jorda er anisotrop, med høyere horisontal enn vertikal Ksat. Ksat var høyere i ploglaget enn i undergrunnsjorda. Forsøksfeltet ble instrumentert for kontinuerlig registrering av grøfteavrenning, grunnvannsnivå og vannpotensiale. Dette var operativt i 2020 og 2021. Avrenningsmålingene viste en svak tendens til at torpedogrøfter totalt sett var noe mer effektive enn slissegrøfter og tradisjonelle grøfter mht. å få drenert ut størst vannmengde fra jorda. Det var til dels stor variasjon i vannmengde i de individuelle grøfterørene. Målinger av jordfuktighet med to forskjellige metoder, tensiometermålinger (vannpotensiale) og elektrisk resistivitetstomografi (ERT), har gitt innsikt i hvordan jordfuktigheten responderer på nedbør og grøfting, i både tid og rom. Målingene viste bedre opptørking på grøftet jord enn på ikke grøftet jord (kontrollfelt), mens det var vanskelig å se entydige effekter av de ulike grøftemetodene. Foreløpig konklusjon er at sekundærgrøfting (torpedogrøfter og slissegrøfter) synes å øke effektiviteten av grøftingen, men effektiviteten påvirkes av vær- og avrenningsforhold og hvor fuktig jorda er i utgangspunktet før nedbørsepisodene. Det anbefales at forsøket videreføres og utvides for å gi bedre grunnlag for å konkludere mht. effektivitet av de ulike grøftesystemene som her er studert.

Sammendrag

I denne rapporten har vi beskrevet eksisterende modeller for nasjonale beregninger av jordbrukets tilførsler av nitrogen og fosfor til små jordbruksbekker. Det er også beskrevet hvordan jordtap, tap av organisk materiale og fraksjoner av nitrogen og fosfor kan inkluderes i en nasjonal modell. Det er videre beskrevet hvordan disse modellene kan oppdateres og videreutvikles for å gi et best mulig grunnlag for å representere effekt av driftsendringer i jordbruket og jordbrukets gjennomføring av vannmiljøtiltak. Det er dessuten inkludert en beskrivelse av tilgangen til nasjonale inputdata og behovet for utvidelse og forbedring av slike databaser.

Sammendrag

The occurrence of freeze–thaw cycles modifies water infiltration processes and surface runoff generation. Related processes are complex and are not yet fully investigated at field scale. While local weather conditions and soil management practices are the most important factors in both runoff generation and surface erosion processes, local terrain heterogeneities may significantly influence soil erosion processes in catchments with undulating terrain. This paper presents a field-based investigation of spatial and temporal heterogeneities in subsurface soil moisture and soil temperature associated with freezing, thawing, and snowmelt infiltration. The field setup consists of a combination of traditional point measurements performed with frequency domain reflectometry (FDR) and electrical resistivity tomography (ERT). The transect was approximately 70 m long and spanned an entire depression with a north-facing slope (average slope of 11.5%) and a south-facing slope (average slope of 9.7%). The whole depression was entirely covered with stubble. Observed resistivity patterns correspond well to the measured soil moisture patterns. During the observation period, the north facing slope froze earlier and deeper compared with the south facing slope. Freeze–thaw cycles were less pronounced in the north-facing slope than in the south-facing slope. There were also differences in soil temperature and soil moisture patterns between lower and upper parts of the monitored depression. These indicate that initiation and development of runoff related processes, and consequently soil erosion, in regions with freeze–thaw cycles may differ significantly depending on local terrain characteristics. Consequently, it indicates that spatial terrain heterogeneities, especially slope aspects, may be important when studying soil erosion processes, water flow and nutrient leaching in lowlands where patchy snowpacks and dynamic freeze–thaw cycles are predominating.

Sammendrag

Elvemiljøet langs Isi- og Øverlandselva i Bærum kommune påvirkes av mange ulike faktorer, og NIBIO fikk i 2021 i oppdrag fra kommunen å beregne forurensningstilførsler til de to vassdragene for 2020 fordelt på tilsammen 19 delnedbørfelt (ni delnedbørfelt i Øverlandselva og ti i Isielva). Denne rapporten tar for seg resultater fra Øverlandselva (delrapport 1), mens resultatene fra Isielva presenteres i delrapport 2. Formålet med prosjektet var å utvikle et kilderegnskap for hvert av delnedbørfeltene ved å utarbeide metoder for beregning av tilførsler av næringsstoffer og partikler fra sektorene avløp, landbruk, samferdsel og andre naturlige og menneskeskapte kilder. I tillegg ble det beregnet fosfor-, nitrogen- og partikkeltilførsler, basert på historiske data for vannkvalitet i vassdragene. Denne rapporten beskriver metoder og resultater fra kilderegnskapet for 2020 og masseberegninger. I tillegg har NIBIO utviklet en arbeidsfil med oversikt over bidragene fra de ulike kildene i alle delnedbørfelt med resultater fra 2020, og en veiledning med mulighet for å oppdatere regnskapet for fremtidige år.

Sammendrag

Elvemiljøet langs Isi- og Øverlandselva i Bærum kommune påvirkes av mange ulike faktorer, og NIBIO fikk i 2021 i oppdrag fra kommunen å beregne forurensningstilførsler til de to vassdragene for 2020 fordelt på tilsammen 19 delnedbørfelt (ni delnedbørfelt i Øverlandselva og ti i Isielva). Denne rapporten tar for seg resultater fra Isielva (delrapport 2), mens resultatene fra Øverlandselva presenteres i delrapport 1. Formålet med prosjektet var å utvikle et kilderegnskap for hvert av delnedbørfeltene ved å utarbeide metoder for beregning av tilførsler av næringsstoffer og partikler fra sektorene avløp, landbruk, samferdsel og andre naturlige og menneskeskapte kilder. I tillegg ble det beregnet fosfor-, nitrogen- og partikkeltilførsler, basert på historiske data for vannkvalitet i vassdragene. Denne rapporten beskriver metoder og resultater fra kilderegnskapet for 2020 og masseberegninger. I tillegg har NIBIO utviklet en arbeidsfil med oversikt over bidragene fra de ulike kildene i alle delnedbørfelt med resultater fra 2020, og en veiledning med mulighet for å oppdatere regnskapet for fremtidige år.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra et prosjekt der det er beregnet effekter av ulike kantsonebredder på tilførsler av partikler og fosfor til vassdragene, og konsekvenser av dette for produksjonsareal og kornavling. Studieområdet er kommunene og nedbørfeltene i gamle Vestfold fylke. Jord- og fosfortap er beregnet i den empiriske modellen Agricat 2, for ulike scenarier: #0 – ingen kantsoner, #1 – dagens naturlige kantsoner, avledet fra et kart utviklet av Nord Universitet, og #2-#4 – øke bredden av kantsoner til hhv. 2, 6 eller 10 m der dagens kantsoner er smalere enn dette. Tap av produksjonsareal og kornavling er beregnet utfra arealet som utvidede kantsoner beslaglegger, og gjennomsnittlige kornavlinger per kommune. Resultatene tilsier at dagens kantsoner har stor betydning i å redusere jord- og fosfortilførsler fra jordbruksarealene (40% reduksjon i fosfortap), sammenliknet med om det ikke hadde vært kantsoner langs vassdragene. Utvidelse av kantsonene jf. scenario #3 og #4 ga noe økning i tilbakeholdelse av partikler og fosfor (hhv. 4 og 9% reduksjon i fosfortap). Disse scenariene ga hhv. 800 og 3000 daa (0,4 og 2,5%) reduksjon i produksjonsareal og hhv. 300 og 1150 tonn (0,3 og 1%) reduksjon i kornavling. Utvidelse av kantsoner smalere enn 2 m (scenario #2) hadde liten betydning for jord- og fosfortap, produksjonsareal og avling ettersom så smale kantsoner sjelden forekommer. Ved vurdering av behov for kantsoner og hvordan de skal utformes, må en ta med i betraktning også de andre viktige funksjonene kantsoner har mht. bl.a. stabilisering av bekkeskråninger, flomvern og biologisk mangfold.