Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Gerd Guren Kari Aarekol Astrid Gissinger Hilde Marie Saastad Lars-Arne Høgetveit Torgeir Tajet Kjetil Mostue Bysveen Kari Rizan Amin Erkki-Einar Søberg Tonje Aspeslåen Mirjam Halvorsrud Thomas Holz Kåre Oskar Larsen Therese With BergeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente Brurberg Anupam Gogoi Bikal Ghimire Erik Lysøe Mandeep Poudel Håvard Eikemo Jahn Davik Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tomasz Leszek WoznickiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristina Bringedal GeddeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Den nye velferdsforskriften for klauvdyrene inneholder endringsforslag som vil kunne medføre store investerings- og driftskostnader for produsentene. Storfe- og svineproduksjonen vil trolig få størst kostnader i nominelle kroner, men mindre beløp kan bli relativt mer utfordrende i småfefjøs også. Kravene og de mulige tilpasningene er av varierende omfang, og enkelte vil ha større økonomiske og praktiske konsekvenser enn andre. Krav om myke liggeunderlag for storfe og svin vil sannsynligvis ha konsekvens for størst antall bruk. Der det kreves bygningsmessige tilpasninger, vil dette ha større kostnader og være avhengig av det tilgjengelige arealet på hvert enkelt bruk. Det er stor usikkerhet knyttet til de aggregerte økonomiske konsekvensene.
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over tilstanden i skog som var vernet per. 1.1.2021. Datamaterialet som er utgangspunktet for rapporten er registreringer gjennomført av Landsskogtakseringen, gjennom «Overvåkingsprogrammet for skog i verneområder». Registreringene er utført i løpet av femårsperioden 2017-2021. Utvalgte resultater: • Vernet skog omfattet per 1.1. 2021 totalt 592 481 ha, tilsvarende 4,9 prosent av det totale skogarealet. • 3,7 prosent av den produktive skogen, og 7,9 prosent av den uproduktive skogen i landet finnes i vernet skog, der skogbruk ikke er tillatt. • I produktiv skog er andelen skogareal i klassene middels og høy+ svært høy bonitet underrepresentert samlignet med skogen generelt. • Skogen i verneområder er generelt eldre og har en større andel skog i senere utviklingstrinn. Biologisk gammel skog etter Landsskogtakseringens definisjon utgjør nærmere tre ganger så høy andel i den produktive delen av vernet skogareal som i produktiv skog totalt. • Det stående volumet i verneområdene utgjør 4,1 prosent av totalt stående volum. • Gjennomsnittlig tilvekst i skog som var vernet per 1.1.2016 er lavere enn gjennomsnittet for skog generelt. • Vernet skog inneholder mer volum død ved per hektar i gjennomsnitt enn øvrig skog. • I produktiv skog er MiS-livsmiljøene “liggende dødved” og “stående dødved”, samt “gamle trær” vanligere i verneområdene. For uproduktiv skog er “gamle trær” vanligere. I tillegg presenteres resultater som viser hvordan den vernede skogen har utviklet seg siden forrige taksering, som ble gjennomført 2012-2016.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Clemens Blattert Mikko Mönkkönen Daniel Burgas Fulvio Di Fulvio Astor Toraño Caicoya Marta Vergarechea Julian Klein Markus Hartikainen Clara Antón Fernandéz Rasmus Astrup Michael Emmerich Nicklas Forsell Jani Lukkarinen Johanna Lundström Samuli Pitzén Werner Poschenrieder Eeva Primmer Tord Snäll Kyle EyvindsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag