Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Jiangsan ZhaoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marleen Pallandt Bernhard Ahrens Marion Schrumpf Holger Lange Sönke Zaehle Markus ReichsteinSammendrag
Soil organic carbon (SOC) is the largest terrestrial carbon pool, but it is still uncertain how it will respond to climate change. Especially the fate of SOC due to concurrent changes in soil temperature and moisture is uncertain. It is generally accepted that microbially driven SOC decomposition will increase with warming, provided that sufficient soil moisture, and hence enough C substrate, is available for microbial decomposition. We use a mechanistic, microbially explicit SOC decomposition model, the Jena Soil Model (JSM), and focus on the depolymerization of litter and microbial residues by microbes. These model processes are sensitive to temperature and soil moisture content and follow reverse Michaelis-Menten kinetics. Microbial decomposition rate V of the substrate [S] is limited by the microbial biomass [B]: V = Vmax * [S] * [B]/(kMB + [B]). The maximum reaction velocity, Vmax, is temperature sensitive and follows an Arrhenius function. Also, a positive correlation between temperature and kMB-values of different enzymes has been empirically shown, with Q10 values ranging from 0.71-2.80 (Allison et al., 2018). Q10 kMB-values for microbial depolymerization of microbial residues would be low compared to those of a (lignified) litter pool. An increase in kMB leads to a lower reaction velocity (V) and V becomes less temperature sensitive at low substrate concentrations. In this work we focus on the following questions: “how do temperature and soil moisture changes affect modelled heterotrophic respiration through the Michaelis-Menten term? Is there a temperature compensation effect on modelled decomposition rate because of the counteracting temperature sensitivities of Vmax and kMB?” We model these interactions under a mean warming experiment (+3.5 °K) as well as three soil moisture experiments: constant soil moisture, a drought, and a wetting scenario.
Sammendrag
Her presenteres resultater fra en undersøkelse av forekomst av miljøgifter/ plantevernmidler ekstrahert fra insekter samlet i Malaisefeller i den løpende nasjonale insektovervåkingen. Undersøkelsen er gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet via det NINA-koordinerte prosjektet Hotspots for trua arter på land: kartlegging med digitale verktøy. Vi har fokusert på kjemiske syntetiske plantevernmidler som brukes i jord- og hagebruk for å belyse problematikk knyttet til funn av miljøgifter i oppsamlingsvæsken i et utvalg av insektfellene. Det er videre gjort en vurdering av hvordan en overvåking som skal si noe om plantevernmidlers påvirkning på insektforekomst (og diversitet) bør utformes. For fullt sammendrag se side 4.
Forfattere
Magni Olsen Kyrkjeeide Marianne Evju Kristin Magnussen Øyvind Nystad Handberg Vegar Bakkestuen Tor Erik Brandrud Harald Bratli Børre Kind Dervo Nina Elisabeth Eide Anders Endrestøl Marie-Pierre Gosselin Oddvar Hanssen Rannveig Margrete Jacobsen Stein Ivar Johnsen Bjørn Mejdell Larsen Anders Lyngstad Marit Mjelde Bård Gunnar Stokke Ellen Johanne Svalheim Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Aljoscha Schöpfer Lars Martin HauglandSammendrag
Norge, arter, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, Rød til grønn-metoden, Rødlista, tiltak, kostnadsberegning
Forfattere
Lars T. Havstad Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Tonje Vitsø Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjarne Bjerg Peter Demeyer Julien Hoyaux Mislav Didara Juha Grönroos Melynda Hassouna Barbara Amon Thomas Bartzanas Renáta Sándor Micheal Fogarty Sivan Klas Stefano Schiavon Violeta Juskiene Miroslav Kjosevski George Attard André Aarnink Vibeke Lind Tadeusz Kuczynski David Fangueiro Monica Paula Marin Stefan Mihina Jože Verbič Salvador Calvet Knut-Håkan Jeppsson Harald Menzi Özge Sizmaz Tomas Norton Biljana Rogic Stepan Nosek Olga Frolova Günther Schauberger Nigel PenlingtonSammendrag
This chapter gathers information about the current legal requirements related to the emission of ammonia from animal housing in 24 out of the 27 EU countries and in 7 non-EU countries. Overall, the chapter shows that most of the included countries have established substantial procedures to limit ammonia emission and practically no procedures to limit greenhouse gas emission. The review can also be seen as an introduction to the substantial initiatives and decisions taken by the EU in relation to ammonia emission from animal housing, and as a notification on the absence of corresponding initiatives and decisions in relation to greenhouse gases. An EU directive on industrial emissions from 2010 and an implementation decision from 2017 are the main general instruments to reduce ammonia emission from animal housing in the EU. These treaties put limits to ammonia emissions from installations with more than 2000 places for fattening pigs, with more than 750 places for sows, and with more than 40,000 places for poultry. As an example, the upper general limit for fattening pigs is 2.6 kg ammonia per animal place per year. This chapter indicates that the important animal producing countries in the EU as well as United Kingdom have implemented the EU requirements and that a few countries including the Flemish part of Belgium, Denmark, the Netherlands, Slovakia, and Spain have introduced even stricter requirements.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Emmanuel Oladeji Alamu Michael Adesokan Segun Fawole Busie Maziya-Dixon Mehreteab Tesfai David ChikoyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Haruna Sekabira Ghislain Tchoromi Tepa-Yotto Arnaud R. M. Ahouandjinou Karl Thunes Barry Pittendrigh Yusuf Kaweesa Manuele TamòSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag