Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mulighetene for et mest mulig plantebasert kosthold basert på norske arealressurser er beskrevet gitt ulike alternativer for framtidig avlingsnivå og arealbruk i planteproduksjonen anslått ut fra agroklimatiske forhold. Rommet for kjøttproduksjon på arealer som ikke blir brukt til matvekster og økt konsum av fisk er også vurdert. Med dette som bakgrunn er det beregnet en potensiell sjølforsyningsgrad, dvs. hvor stor del av befolkningens næringsbehov som vil kunne dekkes av matvarer produsert med basis i norske ressurser. Det er også vurdert hvordan i dag ubrukte beiteressurser i utmark og på innmarksbeiter kan utnyttes. Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050. Det ble da lagt til grunn at stordelen av det anbefalte inntaket av grønnsaker og frukt og bær ble dekt av lagringsgrønnsaker som gulrot, kålrot, hodekål og kepaløk, og av epler og konservert jordbær og bringebær. Videre, så forutsatte det at både bygg, havre, hvete, åkerbønner og oljevekster måtte kunne prosesseres til attraktive matvarer, og at proteinet og fettet i dem var av ernæringsmessig høg nok kvalitet. Svikt i forutsetningene om store avlinger og høgt matvekstareal ville sette ned sjølforsyningsgraden betydelig. Moderate og låge avlinger kunne ikke bidra til full sjølforsyning sjøl om et fiskeforbruk sju ganger større enn dagens kostholdsråd kom til erstatning for noen av planteproduktene. Dersom et plantebasert kostholdsalternativ ble realisert, ville det meste av dyrkajorda utenfor flatbygdene i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag ha gått ut av matproduksjon. I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen. Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter. Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine. En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 (metan) og N2O (lystgass), og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. I oktober 2022 ble det publisert oppdaterte, nasjonale framskrivninger for sektoren (Mohr mfl. 2022), basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon (Miljødirektoratet mfl. 2022). Som en oppfølging av det arbeidet presenteres her et utvalg sensitivitets- og usikkerhetsanalyser som illustrerer følsomheten og usikkerheten i framskrivningene for noen parametre. Dette er klima (RCP4.5 versus 8.5 og et gjennomsnitt av disse to), to utvalgte typer arealbruksendring (avskoging, og overgang fra myr og skog på organisk jord til annen arealbruk), samt inndata brukt i Yasso07.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2021 var det med totalt 916 bruk, der 154 var frå Agder og Rogaland; 98 frå Rogaland og 56 frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». Jordbruksinntekta gjekk opp for alle driftsformer med unnatak av ammekyr i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk opp på Jæren medan dei gjekk ned i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka både på Jæren og i Andre bygder.
Forfattere
Subal Chandra Kumbhakar Mingyang Li Gudbrand LienSammendrag
Why should the producers be subsidized? What are the contributions and channels of subsidies in total factor productivity (TFP) and profitability changes? We address these in a novel way by decomposing TFP and profitability changes into technical change, scale economies, subsidies, input and output misallocations, and inefficiency. A battery of models is deployed to answer these questions, instead of using a single model as done in past studies. First, we use both parametric and nonparametric approaches and estimate them treating subsidies as either exogenous or endogenous. Second, we reexamine both approaches with and without inefficiency. Third, we check the robustness of results across different models using a panel of Norwegian farms. The empirical results show an overall increase of 2.3% per annum in profitability in which the subsidy, scale, and inefficiency components contributed, on average, positively. It is important to note that the magnitude of these components varies across models.
Forfattere
Tarja Sundell Juhana I. Kammonen Ella Mustanoja Vincent Biard Mervi Kunnasranta Marja Niemi Milaja Nykänen Tommi Nyman Jukka U. Palo Mia Valtonen Lars Paulin Jukka Jernvall Petri AuvinenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Environmental assessments are required prior to remediation and redevelopment of contaminated sites. To date, regulatory guidelines are commonly based on total concentrations. Occasionally, simple leaching procedures are included in environmental assessment. Despite being essential for quantification of contaminant transport, analysis of hydraulic conductivity is rarely considered. Cost-effective methods that reflect both contaminant leaching and hydrogeological properties of contaminated soils are needed to ensure proper soil management. The aim of this study was to simultaneously evaluate contaminant leaching and hydraulic conductivity in soil using a combined column test (CCT) and compare this to the leaching results from batch tests (BT) and transport estimates derived from the empirical Hazen equation. Two soils of different origin were characterized using the CCT. By including physical and chemical factors affecting the release and retention of contaminants, the CCT provides an integrated assessment of leaching and transport of trace elements from soils. Additionally, the effect of soil compaction was investigated as a physical treatment to reduce leaching and transport in contaminated soils. Soil compaction did not demonstrate reduced leaching, but a less extensive contaminant transport was observed due to reduced hydraulic conductivity in the soil.