Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge BerglannSammendrag
This article considers the use of convex taxation as an instrument to regulate fisheries, comparing it with linear taxation with regards to economic yields and the risk of resource depletion. Convex taxation is shown to be central in studies with static models but has rarely been explored in the context of dynamic fisheries. Literature shows that a linear tax regime is superior to quantity regulation when the stock estimate is uncertain in terms of economic gains and its ability to prevent resource extinction. Furthermore, when cost uncertainty is involved, a strictly convex tax on landings can prove even more efficient. A numerical example with a single-species demersal fishery having both ecological and economic uncertainty demonstrates the gain in value of moving from a linear to a strictly convex tax.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i fylka Vestland og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2021 var det med totalt 916 bruk, der 184 var frå Vestlandet; 125 frå Vestland fylke og 59 frå Møre og Romsdal. Det er ein stor auke i jordbruksinntekta for bruka på Vestlandet, det er også ein auke på landsbasis frå 2020 til 2021. Jordbruksinntekta er her målt som vederlag til arbeid og eigenkapital.
Forfattere
Astor Toraño Caicoya Werner Poschenrieder Clemens Blattert Kyle Eyvindson Markus Hartikainen Daniel Burgas Mikko Mönkkönen Enno Uhl Marta Vergarechea Hans PretzschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
El Houssein Chouaib HarikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten ble skrevet på oppdrag for Klimautvalget 2050. Rapporten er delt i 2 deler, hvor del 1 beskriver potensialet for økt karbonlagring i hav, og hvilke tiltak som kan bidra til å øke karbonopptaket. Del 2 beskriver hvilke interessenter som potensielt vil bli påvirket av tiltak for økt karbonlagring. Tareskoger, tang, ålegrasenger og tidevannseng og -sump er marine økosystemer som lagrer karbon. Det skilles mellom kortidslagret karbon som er karbon lagret i levende biomasse, og langtidslagret karbon som er karbon lagret i sedimenter på havbunnen. Det mangler forskning som estimerer potensialet for karbonlagring i hav, samt hvor mye som lagres per år i de forskjellige økosystemene. På verdensbasis utgjør tang og tare de største marine økosystemene. Karbonlagring i Norge kan potensielt spille en større rolle enn andre steder i verden, da det kalde klimaet bidrar til å senke nedbrytningshastigheten. Det er flere tiltak som kan gjøres for å redusere tap av lagret karbon og øke opptaket av karbon. Blant annet vil restaurering, redusere beitetrykk fra kråkeboller, redusere avrenning fra land, redusere marin utbygging og redusere bunntråling være tiltak som kan være positiv for karbonlagringen i havet. Havnæringen er en viktig del av norsk næringsliv og i mange kystsamfunn utgjør havnæringen en viktig del av arbeidsplassene. Fiskeri og havbruk vil potensielt kunne kombinere taredyrking med akvakultur, samtidig som nyetablerte tareskoger vil kunne gi habitat til en rekke arter som således vil være positivt for fritidsfiske. Utslipp fra akvakultur kan potensielt tilføre mye næringssalter og tiltak om å redusere utslipp av næringssalter vil således ramme havbruksnæringen. Redusert utbygging vil kunne ramme havbruksnæringen. Naturmiljø vil stor sett være positivt påvirket av tiltak som øker karbonlagring og reduserer tap. Skipsfart har stort sett liten interessekonflikt med tiltak. Havvind vil potensielt påvirkes mest i utbyggingsfasen, særlig ved bunnfast havvind nær kysten. Oljenæringen vil kunne påvirke det langtidslagret karbonet på havbunnen, når det bores etter olje. Mineralutvinning og georessurser vil kunne påvirke marine økosystemer om mineralutvinningen skjer nærme kysten. Ved mineralutvinning lengre ut til havs kan langtidslagret karbon påvirkes og tilføres vannmassene. Reise og friluftslivs vil kunne påvirkes positivt ved at naturopplevelser bevares, samtidig som de vil kunne rammes av reguleringer i utslipp og utbygging. Kulturminner og kulturmiljø vil potensielt komme i konflikt med restaureringer av marine økosystemer, men ellers være positivt påvirket av redusert utbygging og redusert bunntråling. Infrastruktur i havet, slik som undersjøiske kabler vil kunne gi en interessekonflikt spesielt under utbyggingt ved at det påvirker marine økosystemer og langtidslagret karbon, men vil være positivt påvirket av redusert bunntråling, da det reduserer faren for at infrastrukturen ødelegges.
Forfattere
Yarkın Akyüz Havva Ece Salali Pelin Atakan Cihat Günden Murat Yercan Lampros Lamprinakis Signe Kårstad Irina Solovieva Nadja Kasperczyk Konstadinos Mattas Dimitra Lazaridou Gizem Yener Ahmed Alayidi Ilia Kunchulia Lado Basilidze Marija KnezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aim Current global warming is driving changes in biological assemblages by increasing the number of thermophilic species while reducing the number of cold-adapted species, leading to thermophilization of these assemblages. However, there is increasing evidence that thermophilization might not keep pace with global warming, resulting in thermal lags. Here, we quantify the magnitude of thermal lags of plant assemblages in Norway during the last century and assess how their spatio-temporal variation is related to variables associated with temperature-change velocity, topographic heterogeneity, and habitat type. Location Norway. Time period 1905–2007. Major taxa studied Vascular plants. Methods We inferred floristic temperature from 16,351 plant assemblages and calculated the floristic temperature anomaly (difference between floristic temperature and baseline temperature) and thermal lag index (difference between reconstructed floristic temperature and observed climatic temperature) from 1905 until 2007. Using generalized least squares models, we analysed how the variation in observed lags since 1980 is related to temperature-change velocity (measured as magnitude, rate of temperature change, and distance to past analogous thermal conditions), topographic heterogeneity, and habitat type (forest versus non-forest), after accounting for the baseline temperature. Results The floristic temperature anomaly increases overall during the study period. However, thermophilization falls behind temperature change, causing a constantly increasing lag for the same period. The thermal lag index increases most strongly in the period after 1980, when it is best explained by variables related to temperature-change velocity. We also find a higher lag in non-forested areas, while no relationship is detected between the degree of thermal lag and fine-scale topographic heterogeneity. Main conclusions The thermal lag of plant assemblages has increased as global warming outpaces thermophilization responses. The current lag is associated with different dimensions of temperature-change velocity at a broad landscape scale, suggesting specifically that limited migration is an important contributor to the observed lags.