Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pyrolysis is a valid thermos-chemical process of energy production that produces biochar from potentially harmful biomasses. This study aims to investigate the pyrolytic conversion of olive mill solid residues (OMSR) into biochar, with the aim of characterizing this product towards applications for soil improvement and soil C sequestration. Production parameters of OMSR-biochar (OB) and physico-chemical characteristics were analyzed and compared with published data to assess the potential of OB to serve as a soil amendment and soil C sequestration method. The slow pyrolysis of OMSR at 450° leads to a good proportion between produced products (fuels liquid and gas, and solid), and generates about the 35% of OB. In turn, this product reveals the absence of phytotoxicity, the presence of exchangeable surface cations, structure, particle size distribution and external surface groups suitable for agricultural uses, and high C content with a potential long lasting in soil. The physico-chemical characteristics of OB reported here suggest that OB could be used for improving soils and increasing C sequestration in a sustainable way.
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Monica Sanden Eirill Ager-Wick Johanna Eva Bodin Nur Duale Anne-Marthe Ganes Jevnaker Kristian Prydz Volha Shapaval Ville Erling Sipinen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mulighetene for et mest mulig plantebasert kosthold basert på norske arealressurser er beskrevet gitt ulike alternativer for framtidig avlingsnivå og arealbruk i planteproduksjonen anslått ut fra agroklimatiske forhold. Rommet for kjøttproduksjon på arealer som ikke blir brukt til matvekster og økt konsum av fisk er også vurdert. Med dette som bakgrunn er det beregnet en potensiell sjølforsyningsgrad, dvs. hvor stor del av befolkningens næringsbehov som vil kunne dekkes av matvarer produsert med basis i norske ressurser. Det er også vurdert hvordan i dag ubrukte beiteressurser i utmark og på innmarksbeiter kan utnyttes. Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050. Det ble da lagt til grunn at stordelen av det anbefalte inntaket av grønnsaker og frukt og bær ble dekt av lagringsgrønnsaker som gulrot, kålrot, hodekål og kepaløk, og av epler og konservert jordbær og bringebær. Videre, så forutsatte det at både bygg, havre, hvete, åkerbønner og oljevekster måtte kunne prosesseres til attraktive matvarer, og at proteinet og fettet i dem var av ernæringsmessig høg nok kvalitet. Svikt i forutsetningene om store avlinger og høgt matvekstareal ville sette ned sjølforsyningsgraden betydelig. Moderate og låge avlinger kunne ikke bidra til full sjølforsyning sjøl om et fiskeforbruk sju ganger større enn dagens kostholdsråd kom til erstatning for noen av planteproduktene. Dersom et plantebasert kostholdsalternativ ble realisert, ville det meste av dyrkajorda utenfor flatbygdene i Rogaland, på Østlandet og i Trøndelag ha gått ut av matproduksjon. I kostholdsalternativene med innslag av husdyrprodukter ble det brukt noe areal utenfor flatbygdene til å dyrke grovfôr til melkeproduksjon og tilhørende kjøttproduksjon, og litt av kornarealet ble brukt til å dyrke kraftfôr til denne produksjonen. Omtrent 14 % av energibehovet ble da dekt av animalske produkter. Så lenge protein- og oljevekster og stordelen av kornet ble spist direkte av mennesker og en forutsatte det høgeste avlingsalternativet, kunne dette kostholdet baseres på norske arealressurser aleine. En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.
Forfattere
Anne B. NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 (metan) og N2O (lystgass), og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. I oktober 2022 ble det publisert oppdaterte, nasjonale framskrivninger for sektoren (Mohr mfl. 2022), basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon (Miljødirektoratet mfl. 2022). Som en oppfølging av det arbeidet presenteres her et utvalg sensitivitets- og usikkerhetsanalyser som illustrerer følsomheten og usikkerheten i framskrivningene for noen parametre. Dette er klima (RCP4.5 versus 8.5 og et gjennomsnitt av disse to), to utvalgte typer arealbruksendring (avskoging, og overgang fra myr og skog på organisk jord til annen arealbruk), samt inndata brukt i Yasso07.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste 10 åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2021 var det med totalt 916 bruk, der 154 var frå Agder og Rogaland; 98 frå Rogaland og 56 frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». Jordbruksinntekta gjekk opp for alle driftsformer med unnatak av ammekyr i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk opp på Jæren medan dei gjekk ned i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka både på Jæren og i Andre bygder.