Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Andrea Ponzecchi Gry Alfredsen Maria Fredriksson Emil Engelund Thybring Lisbeth G. ThygesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dødsårsaker hos lam i en tapsutsatt sauebesetning på Høylandet er kartlagt. Av 170 lam instrumenterte med mortalitetssendere (dødsvarslere), døde 27 lam på beite. Ni av de omkomne lammene ble drept av fredet rovvilt (33,3 %), ni omkom som følge av sjukdom (33,3) og to døde i ulykke (7,4 %). De resterende sju kadavrene var det ikke mulig å dokumentere dødsårsaken på, slik at disse har fått status ukjent tapsårsak (25,9 %). Det er for første gang dokumentert kongeørndrepte lam i denne besetningen. Flere tapsforebyggende tiltak er anbefalt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Virve Ravolainen Ingrid Marie Garfelt Paulsen Isabell Eischeid Jennifer Sorensen Forbey Eva Fuglei Tomás Hájek Brage Bremset Hansen Leif Egil Loe Petr Macek Jesper Madsen Eeva M Soininen James David Mervyn Speed Audun Stien Hans Tømmervik Åshild Ønvik PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for Karstenøya, Klungøya, Skipperøya, Kløvningen og Leikua, samt mindre nærliggende holmer i Nærøysund kommune, Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Forfattere
Petter Haas Brubakk Halvard Hauer Jorulf B. Slide Knut Lutnæs Egil Chr. Hoen Guro Bøe Wensaas Ingrid Kleiva Møller Lone Flyvholm Gunstein Instefjord Per Christian Rålm Bjørn Tore Kyllo Aina Elstad Stensgård Hilde Haug Simonhjell Alexander Schjøll Ana Karina CarvajalSammendrag
Norge har et mål om å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030. Matsvinnutvalgets utgangspunkt har vært at til tross for at det gjøres mye godt arbeid i mange sektorer, virksomheter og av enkeltpersoner, vil dette målet ikke vil bli nådd. Utvalget har derfor prioritert å foreslå tiltak som samlet sett vil kunne bidra til at Norge når målet om halvert matsvinn i løpet av de seks årene som gjenstår til 2030. Det foreslås både forsterkning og tilpasning av eksisterende virkemidler, og nye virkemidler som vil virke i hele verdikjeden inkludert forbruker. Det er kort tid igjen til 2030, og det haster med å iverksette virkemidler og tiltak som gjør at halveringsmålet kan nås. Derfor har utvalget måttet prioritere mellom hva som gir effekt på kort og mellomlang sikt, og hva som vil kunne ha virkning på noe lenger sikt. Utvalgets forslag til hovedgrep er innføring av et aktsomhetskrav og styrking av bransjeavtalen som treffer både private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep. Utvalget foreslår også andre regulatoriske grep som donasjonsplikt og krav til nedprising i dagligvarebutikkene.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
10 solbærsorter ble plantet i et feltforsøk på NIBIO Apelsvoll i 2017, og vekst, avling, bladsykdommer, blomstring- og høstetidspunkt og innholdsstoff i bæra ble registrert i åra 2019-2022. Sortene ble i 2016 valgt ut som lovende enten til industriformål, eller til friskkonsum av ‘Sortsgruppe Ribes’ som består av representanter fra dyrking, planteproduksjon, rådgiving og forskning. Sortene/seleksjonen var: ‘Ben Tron’ (referansesort), ‘Ben Hope’, ‘Ben Tirran’, JHI 9163-5, ‘Augustus’, ‘Gjest’, ‘Joniniai’, ‘Almiai’, ‘Tihope’ og ‘Mortti’. Dato for blomstring og høstemodne bær, vinterskade, vokseform, bladsykdommer, plantevolum, avling, klase- og bærstørrelse, kartfall og bærkvalitet ble registrert årlig. Sortene ‘Ben Tron’, JHI 9163-5, ‘Augustus’ og ‘Mortti’ er valgt ut i samarbeid med NLR og dyrkere til å testes videre i storskalafelt for industriformål hos dyrkere. ‘Almiai’ blir testet videre i et dyrkingssystem (espalier) for friskkonsum-formål. Disse sortene har også et godt potensial for å dyrkes økologisk.
Forfattere
Stig Strandli GezeliusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag