Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Mange ønsker å legge til rette for pollinerende insekter ved å anlegge blomstereng i hagen eller på taket. Formålet med denne studien var å undersøke virkningen av å blande NIBIOs mest artsrike blomsterfrøblanding, ‘Tørrengblanding for Sørøstlandet’ (frø av 25 markblomster), med økende mengder grasfrø, ved såing på et tak med 15 cm mager blomsterengjord med eller uten tilsetning av næringsrik kompost. Taket ble sådd i mai 2024 og botanisering utført i oktober 2024 og august 2025. Sammen med 0,75 g m-2 blomsterengfrø førte en økning i såmengden av naturgras (rødsvingel + sauesvingel + engkvein) fra 0,75 til 3,0 g/m2 til raskere etablering av plantedekke, men også færre planter av markblomster som blåklokke, ryllik og prestekrage ved registrering om høsten i såingsåret. Anrikning av blomsterengjorda med næringsrik kompost ført også til færre markblomster, men mer dominerende rødkløver i etableringsfasen. Sjøl om forskjellen jevnet seg ut åra etter såing, er konklusjonen at det ved etablering av blomstereng bør brukes like stor såmengde av blomsterfrø og naturgrasfrø (begge 0,75 g m-2), og at det er sikrere å gjødsle med 3-4 kg N/daa i mineralgjødsel i etableringsåret enn å anrike blomsterengjorda med 10% næringsrik kompost.
Forfattere
Susanna Simovaara Jani Kurunsaari Ilona Peltoniemi Nina Sipari Laura Jaakola Pauliina PalonenSammendrag
Postharvest light treatments can enhance anthocyanin accumulation in berry fruit, but the extent to which these responses depend on developmental stage at harvest remains poorly understood. This study evaluated the effects of blue, red, and wide-spectrum white light applied for 7 or 14 days to cranberry (Vaccinium macrocarpon) fruit harvested at the green, white, and turning stages. Anthocyanin accumulation was strongly influenced by harvest maturity and light spectrum. Blue light induced the greatest anthocyanin accumulation in fruit harvested at the green and white stages and was accompanied by increased expression of the late anthocyanin biosynthetic genes ANS (anthocyanidin synthase) and UFGT (UDP-glucose:flavonoid 3-O-glucosyltransferase). In turning-stage fruit, all light treatments enhanced anthocyanin accumulation relative to darkness. Changes in skin color closely mirrored anthocyanin accumulation across treatments. Metabolite profiling further revealed contrasting responses among phenolic subclasses: anthocyanins responded strongly to postharvest illumination, whereas proanthocyanidins were influenced primarily by harvest maturity and showed limited responsiveness to light treatments. Flavonols exhibited intermediate, compound-specific responses. In contrast, total phenolics, soluble solids, and titratable acidity were only minimally affected by postharvest illumination and largely followed developmental trends. Ethylene evolution was stimulated by all light treatments in green fruit, showed a transient increase under blue light in white fruit, and was unaffected in turning fruit. These findings demonstrate that the effects of postharvest spectral illumination on cranberry fruit are strongly dependent on harvest maturity and differ among flavonoid subclasses. The Authors This is an open access article under the CC BY license. http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/
Sammendrag
Apple is the third most grown fruit worldwide and relies on pollinator visits to increase both fruit quality and yield. Apple, like many other crops, flowers for a short and intensive period, making the collection of high-quality data on pollinator visits challenging and time-consuming when relying on traditional human observations. We therefore tested whether cameras can be used to increase data collection on pollinator visits to apple flowers, and the advantages and limitations camera-based observations has compared to manual observations. Cameras were deployed in five apple orchards in Eastern Norway during apple flowering. Each camera was positioned facing a selection of flowers, on which manual observations were also conducted. Cameras took a photo every minute from sunrise (04:30) to sun set (22:00), and manual observations were conducted twice a day, between 08:00-13:00, and 13:00-19:00, with each observation lasting five minutes. All bees visiting a flower were recorded and classified as honeybees, bumblebees, or solitary bees. Flower phenology was also recorded daily. Preliminary results show that cameras detected almost twice as many bee visits as manual observations. In addition, cameras captured visitation across all hours of the day, throughout the entire flowering period, providing detailed temporal and spatial information on bee activity and phenology. Our study provides valuable insights that cameras are a powerful tool to collect information on pollinator visits to apple flowers, enabling more comprehensive and temporally resolved datasets than traditional observations. Such improvements in data quality are essential for advancing applied pollination research and for informing management strategies aimed at sustaining crop yields under increasing environmental and agricultural pressures.
Forfattere
Magda KarloSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Innslag på NRK radio, TV og internett om småskala grønnsaksdyrking
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En ny NIBIO-studie viser at økonomi og klimaendringer gjør fjellgårder med stølsdrift sårbare. Offentlige tilskudd er avgjørende for mange av gårdsbrukene, mens erfaringene fra tørkesommeren i 2018 viser hvor store konsekvenser ekstremvær kan få.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Presentasjon av prosjektet for ansatte ved NIBIO Apelsvoll
Sammendrag
På oppdrag fra Nordre Follo kommune har vi kartlagt hekkeområder for rovfugler i kommunen ved først å samle informasjon fra databasene Rovbase 3.0, Sensitive Artsdata og Artsobservasjoner (skjermete funn). Deretter kontrollerte vi tidligere kjente og potensielle hekkeområder og lette etter nye reir. Gjennomgangen av databaser ga oss oversikt over 11 tidligere kjente rovfuglreir og 17 potensielle hekkeområder. Kartleggingen konsentrerte seg om de fire artene hønsehauk, musvåk, vepsevåk og fiskeørn, da disse er mest utsatt for hogst av reirområdene. Av 9 tidligere kjente reir og 2 potensielle hekkeområder for hønsehauk, fant vi kun 2 revir med hekking i år. Det var ingen tidligere kjente musvåkreir. Av 11 potensielle hekkeområder for musvåk fant vi 8 bebodde revir, hvorav vi fant reir i 4 av dem. Det var to kjente hekkeområder for fiskeørn, ett av disse hadde hekking i år, mens det andre ikke har hatt hekking siden 2012. Det var ingen kjente vepsevåkreir og vi observerte heller ingen vepsevåker der de var blitt observert tidligere. Det overraskende lave antallet hekkende hønsehauker skyldes neppe lav bestand, men heller utdaterte data, og det faktum at vi ikke hadde anledning til å bruke lydopptakere under revirmarkeringen i mars-april. Vi anbefaler at kartleggingen følges opp de neste årene, spesielt ved bruk av lydopptakere i potensielle reirområder for hønsehauk.