Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Armillaria possesses several intriguing characteristics that have inspired wide interest in understanding phylogenetic relationships within and among species of this genus. Nuclear ribosomal DNA sequence– based analyses of Armillaria provide only limited information for phylogenetic studies among widely divergent taxa. More recent studies have shown that translation elongation factor 1-α (tef1) sequences are highly informative for phylogenetic analysis of Armillaria species within diverse global regions. This study used Neighbor-net and coalescence-based Bayesian analyses to examine phylogenetic relationships of newly determined and existing tef1 sequences derived from diverse Armillaria species from across the Northern Hemisphere, with Southern Hemisphere Armillaria species included for reference. Based on the Bayesian analysis of tef1 sequences, Armillaria species from the Northern Hemisphere are generally contained within the following four superclades, which are named according to the specific epithet of the most frequently cited species within the superclade: (i) Socialis/Tabescens (exannulate) superclade including Eurasian A. ectypa, North American A. socialis (A. tabescens), and Eurasian A. socialis (A. tabescens) clades; (ii) Mellea superclade including undescribed annulate North American Armillaria sp. (Mexico) and four separate clades of A. mellea (Europe and Iran, eastern Asia, and two groups from North America); (iii) Gallica superclade including Armillaria Nag E (Japan), multiple clades of A. gallica (Asia and Europe), A. calvescens (eastern North America), A. cepistipes (North America), A. altimontana (western USA), A. nabsnona (North America and Japan), and at least two A. gallica clades (North America); and (iv) Solidipes/Ostoyae superclade including two A. solidipes/ostoyae clades (North America), A. gemina (eastern USA), A. solidipes/ostoyae (Eurasia), A. cepistipes (Europe and Japan), A. sinapina (North America and Japan), and A. borealis (Eurasia) clade 2. Of note is that A. borealis (Eurasia) clade 1 appears basal to the Solidipes/Ostoyae and Gallica superclades. The Neighbor-net analysis showed similar phylogenetic relationships. This study further demonstrates the utility of tef1 for global phylogenetic studies of Armillaria species and provides critical insights into multiple taxonomic issues that warrant further study.

Til dokument

Sammendrag

«Case Baŋkgohppi»inngår som ett av tre overvåkingsstudier av kulturlag i forskningsprosjektet «InSituFarms». Undersøkelsen fant sted i en mødding fra yngre steinalder i Baŋkgohppi i Unjárgga gielda, Finnmark. Målet for undersøkelsen var å kartlegge bevaringstilstand og bevaringsforhold ved hjelp av arkeologisk kulturlagsbeskrivelse etter Norsk Standard (NS9451:2009), prøvetaking og installere sonder som blant annet måler temperatur, jordfuktighet (dvs vanninnhold) og redox i møddingen. Redoxverdier er kjemiske parametre som indikerer om det er reduserende eller oksiderende forhold, dvs om det er stabilt eller ustabilt. En sjakt på 0,7 x3meter ble åpnet og undersøkt arkeologisk før måleutstyret ble innstallert. Det arkeologiske materialet besto av pattedyrs-,fugle- og fiskebein, skjell, redskaper av bein og stein samt avslag. Møddingen ble 14C-datert til århundrene rundt 2000 B.C. Det ble påvist utmerkede bevaringsforhold for uorganisk materiale (herunder bein og horn) i møddingen grunnet høy pH og lav ledningsevne. Miljøovervåking av kulturlagene viste stabil lav fuktighet og lav temperatur. Høstperiodene 2013 og 2014 viste begge at fuktigheten økte pga. hyppigere nedbør på høsten, før kuldeperioder og snø la seg over og virket stabiliserende og beskyttende gjennom hele vinteren. Selv med lengre perioder med sterk kulde i luften ble det ikke målt lavere en minus 5 grader i kulturlagene i øvre del av profilveggen. Redoks-potensialet viste mellom 300 og 800mV som tilsier at oksygen er til stede kontinuerlig. Bevaringsforholden for kulturlagene trues av klimaendringer.